Birkebeinersyklister og orntli' terrengsyklister

Samtidig som det er "in" å latterliggjøre birkebeinersyklister med lycra og pulsklokke og klage over at grusmaratonrittene er for lite tekniske, er det nesten ingen som vil delta på ritt med mere terreng...

Bare se på Bukkerittet, Terrengsykkelrittet og nå Sølvstufossrittet. Hvor blir det av alle de som kaller seg orntli' terrengsyklister?


Hilsen inhabil birkebeiner i førtiåra (med pulsklokke, lycra og merkekrav i blikket) som faktisk bruker mere tid på lek med fulldemper med rizerbar enn på gamping med hardtail eller racer.

Orntli' terrengsyklister sykler ikke ritt?

Se der, ja.
Der har vi sikkert forklaringen på hvorfor vi som åpenlyst innrømmer at vi liker Birken ikke blir helt akseptert....

Skal ikke si at jeg er mer terrengsyklist enn noen som helst andre, men personlig har jeg overhodet ingen dragning mot å stille i ritt. Skyldes nok et relativt dårlig utviklet konkurransegen.
Terrengsykling for meg handler i all vesentlighet om opplevelsen og selv om Terrengsykkelrittet, eller Birken for den saks skyld, sikkert er fine opplevelser det også så appelerer det rett og slett ikke til meg. Men jeg kjenner jo opptil flere ordtli´ terrengsyklister som sykler begge disse så jeg tror vel ikke helt på tesen din i utgangspunktet

(Det er ikke helt sant det jeg skrev her, for jeg har jo en hemmelig drøm å delta i Megavalanche, men må nok se i øynene at jeg nok både er for feig, for dårlig og for gammel til noe sånt. Kanskje.)

Amen, jeth.

Jeg har ingen dragning mot startnummer i det hele tatt, og fristes adskillig mer av stiknoting, utforsking, snu-nederst-i-bakken-og-ta-den-en-gang-til, bolle- og blåbærpauser og hyggelig prat.

Jeg latterliggjør for min del ikke Birkensyklister, bare de ikke skremmer vettet av folk på grusveier og turstier og ødelegger terrengsyklingens omdømme (vi må huske at «vanlige folk» tror alle terrengsyklister er treningsgale og hensynsløse Birkenkandidater, og følgelig skjærer alle over en kam).

Hva med en langtur i Nordmarka Birkenhelgen, jeth? Så kan vi poste bilder av hva som er ordentlig morsomt, skikkelig bra intervalltrening og skikkelig sosialt, uten at snittfarten må være vanvittig og uten et tall på styret?

Harald

Edit: OK da. Jeg gliste litt da jeg så en eller annen Birkendokumentar på Krinken i fjor, og så endel klassikere av noen megatryn i bakkene. Javel, så ler jeg av dem. I min egen stue.

Ja, det er jo dumt å skjære alle over én kam...

Enig i uttalelsene her for min del også.Har syklet ritt i flere år men kom til ett punkt at det bare ble mas og kjas.har sluttet å "trene" men sykler tur fler ganger i uka.Helst knote rundt på sti,men også grusturer.Asfalt helt tidlig på våren,ellers prøver jeg å unngå det.Men sykler sammen med ihuga rittfantaster flere ganger i uka når de skal ha rolige turer.God form har de ihvertfall,men det koster mye tid og ork.En annen ting også er at det blir lett dyrt å sykle ritt.Ikke helt gratis å være med.

Så, siden vi begge jobber med informasjon på hver vår side av bordet, litt presisering:

* Jeg latterliggjør ikke Birkensyklister generelt. All mosjon nordmenn og -kvinner kan få, i konkurranse eller uten startnummer, er bra for helsa og samfunnsøkonomisk svært lønnsomt.

* Jeg kostet på meg et lite glis i egen TV-krok da jeg skimtet fravær av elementær terrengteknikk som medførte spektakulære tryn og velt under fjorårets Birken.

* Jeg synes det er synd at noen, Birkensyklister eller ei, ødelegger terrengsyklistenes omdømme ved hensynsløs ferdsel i skog og mark.

* Det bekymrer meg personlig ikke stort om rittene mister oppslutning, såfremt folk fortsatt holder seg i form og får trening og mosjon.

Harald

I stedet for å skrive noe selv, sier jeg meg helt enig med Harald.

Jeg ser egentlig ikke at det er noe motsetningsforhold mellom disse to. Selv har jeg egentlig aldri vært særlig opptatt av å sykle ritt, men har etterhvert måttet innrømme at den joviale, gode stemninga gjør at jeg stripser på et startnummer nå og da. Stisykling i uka, et utvalgt ritt nå og da i helgene. Jeg har for ordens skyld aldri hatt pulsklokke.


Godt sagt.

Jeg kommer!



Så nær som vaflene; det der synes jeg var morsomme innspill (synes i alle fall en mann som ikke sykler ritt). Rittet i Son i fjor, med tydelig underground-profil (og dertil hørende debatt omkring ikke-sanksjonerte ritt, sukk..), er tydeligvis noe som appellerer. Noe annerledes og rebelsk. Bra!



Neida, det er ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold. Jeg sykler da masse med folk som digger både stiknot og ritt. Men det er slett ikke alle, blant annet meg, som har noen dragning mot startnummer. Og som det antydes; kanskje må man tenke annerledes for å friste såkalte orntli terrengsyklister til å delta i ritt. Birken er en institusjon og samler uansett masse folk, også syklister som aldri er å finne på stier i skogen med sykkel.
Ritt som mister oppslutning kan egentlig bare konkludere med en ting: Færre vil kjøpe varene, og det er neppe kundens feil.

Harald

Edit: Det med vaflene var selvsagt morsomt. Bare jeg får smør på mine!

...hadde det kanskje gått an å få plass for alle som ville være med?

Tror forøvrig ikke Birkensyklister er alene om å skremme vettet av folk. Kan vel kanskje skrive om denne setningen til: "terrengsyklister skal ikke skremme vettet av folk på grusveier og turstier og ødelegge terrengsyklingens omdømme". Uansett om du trener til Birken (o.l), sykler for å bevare helsa eller enkelt og greit sykler for at det er jævla moro. Det er snakk om å oppføre seg slik at ikke alle (syklister) blir slått under samme kam som hensynsløse bøller på hjul. Vi har et felles ansvar for trivsel i marka!

@ krise: Det var vel omtrent det jeg mente i min presiserte post nedenfor den du siterer

Birken- eller stisyklist. So what! Samma det vel bare folk har det moro. Alle finner sin greie. Noen gjør mye forskjellig. For min del sykler jeg både kort og langt. Jeg sykler både rolig og fort. Både kos og trening. På både på asfalt og sti. Med både racer, MTB-racer og stisykkel. Sågar med både baggy og lycra. Jeg elsker enkelt og greit sykling! Og variasjon gir meg masse ekstra glede som mange går glipp av fordi de er så opptatt av at de er det ene eller andre. Og ofte skal disse de i den andre leiren.

Ja, til alt! Og peace and love.

Nesten ingen? Har før mig at jeg har lest at det var 500 med på terrengsykkel rittet og virker som det var med i alle fall et par hundra på bukkerittet.

Man ska kanskje ikke jemføre med det helt utrolig intresset før gruss ritt i Norge.

Tok vel munnen for full m.h.på Terrengsykkelrittet (som gledelig nok hadde økning fra oppstartsåret), men Bukkerittet er vel det eneste maratonrittet på østlandet med årlig NEDGANG i antall deltakere (og det er definitivt ikke på grunn av kvaliteten på selve arrangementet eller været...). Med 300 deltakere kan et slikt stort arrangement knapt overleve på sikt.

De jeg først og fremst etterlyser på Skeikampen og andre terreng-arenaer er de som høylytt klager over at grusmaratonrittene er for lite tekniske (stisyklister som koser seg i skauen og generelt sett ikke vil sykle ritt gir vel katten i hvor lite terreng det er på Birken?).

Helt riktig.

Harald

Med det mente jeg å antyde at det er jo ikke de som klager heller...

Ganske riktig, det også. Tvert i mot har det fra stisyklister kommet en god del råd og tips til hvordan man kanskje kan forbedre rittene og øke oppslutningen.

Harald

En av grunnene til at Bukkerittet har nedgang i deltakere kan jo være at de f.eks. ganske sent på våren i år hadde null info om årets ritt, dato, dato for påmelding etc. Og ved å prøve å henvende seg både per tlf og per e-post får null respons trodde jeg faktisk årets ritt var avlyst. Da jeg ved en tilfeldighet mye senere fant ut når det var hadde jeg allerede andre planer den helga.

Hilsen Lars Erik som hadde tenkt å sykle Bukkerittet, til tross for at han synes Birken er et glimrende ritt med masser av god stemning

??

Det "normale" i sykkelnorge er jo basisinfo i terminlista og invitasjoner/detaljer et par mnd i forkant av rittet.

Tror kanskje du sammenligner for mye med Birken&co her, de er jo ute og vil ha pengene dine et år i forkant (og har allerede kunngjort rittdato for 2010 og 2011).
Jeg håper virkelig dette ikke blir "det normale", da har ikke småarrangørene (og kvalitetsrittene) store overlevelsesmulighetene...

Bukkerittet sto på terminlista da den ble offentliggjort (rittdato har vært kjent siden juli i fjor), og rittet åpnet for påmelding i april. Det eneste som hang litt i lufta var den nye avslutningen.

Hva mer mener du vi skal forlange av rittarrangører?

En mulig årsak til nedgangen i Bukkerittet kan være at det etterhvert har dukket opp mange alternativer. Ikke nødvendigvis samme dag, men såpass nært i tid at folk heller velger det alternativet som gir kortest reiseavstand. Skei ligger tross alt ikke så veldig sentralt til.

Det er i hvert fall derfor jeg ennå ikke har deltatt.

For å da trekke folk må da mer enn "minimumskravene" til arrangementet oppfylles (uten at jeg kjenner Bukkerittet særlig). Birken er et ritt som tilbyr mye mer enn hva andre ritt gjør og har derfor skaffet seg den statusen det har.
Og denne "merverdien" kan gjerne være ikkemateriell (status e.l.).

Dere som ennå ikke sykler ritt men "bare" på egen hånd i terrenget er kanskje ikke over 40 år? Bare vent, etter 40 kommer angsten for å bli gammal og du bare må konkurrere for å vise at du slettes ikke har aldern inne ennå...

Forslag som bamsemumsstopp hvert 5. minutt, tvungen venting på andre deltakere ved brekkasje og seier til den som bidrar med mest hygge på turen?

Jeg tror mange av de som klager over Birken og sier "Hadde det vært årntli' terreng, så hadde jeg stilt opp" egentlig skjuler at de ikke tør å stille opp fordi de hadde fått trippelt infarkt og meget dårlig selvfølelse... Det sitter en slik i rommet her nå, og jeg er alene....

På den seriøse siden. Jeg synes birken er et flott fordi det bidrar til at mange har noe å trene mot hele året. Dessuten åpner det øynene for at menigmann også kan delta i ritt. Hvis det første rittet man skulle delta i hadde vært bukkerittet ville vel terskelen for å starte vært høyere.

Det undertegnede synes er en litt trist bieffekt av Birken er at mange i Norge misforstår hva jeg driver med når jeg sier jeg driver med terrengsykkel. De tror jeg gjør skogsbilveiene utrygge for barnefamilier på tur, mens det jeg egentlig driver med er å oppføre meg pent på stier...

Og til slutt: Når den gjennomsnittlige knebeskytterkledde og bamsemumsgumlende stisyklisten snakker om "Birkensyklister" mener man ikke de som sykler Birken generelt, men de som bare sykler birken og kun trener på skogsbilveier året rundt og ikke har oppdaget flyten den smale sti...

heyy! jeg har spist vaffel uten å stoppe i Birken! På ski riktignok (jeg har 3-4 uker igjen av livet som ikke-Birkensyklist) hvor jeg omtrent annet hvert år går på en smell underveis, grunnet spinkelt treningsgrunnlag og for høye merkeambisjoner. Siste nedoverbakke, ca 3 km før mål: i stedet for å krype sammen eller stake som en villmann etter beste evne i venstre spor sto jeg sliten & oppreist til høyre da det plutselig ble stukket en vaffel ut i løypa fra noen vilt fremmede. Jeg grep selvfølgelig åtet med begge hender og jafsa innpå :-)

Syklisten i meg? Interesser i alle retninger. Kun jobbsykling har slått ut i noe særlig blomst, men det kommer forhåpentligvis noe mer en gang. Som flere har vært inne på er det ingen direkte motsetning mellom tur og konkurranse, sti eller grus. For meg er glede gjennom naturopplevelser/-nærhet, teknikk og utholdenhet, knyttet til alle grener og varianter av sykling (og ski og løping). Forskjellige sider av samme sak, i sær sammenlignet med alle andre tilbud i Oslo og omegn.

Tilfeldigheter og miljøet rundt avhenger av hvilken sykkelgren jeg havner i.
peace and love herfra også.

Mulig det har vært kjent lenge. Men, jeg forlanger som minimum av en arrangør at det finnes informasjon om dato på deres hjemmeside på starten av året rittet skal være. Og de kunne jo kostet på seg å svare når jeg prøver å få tak i de for å finne ut rittdato og påmeldingsdato. Dette var vel i februar-mars tenker jeg.

Snakk forræ' sjæl, jeg er drøyt 40 og vel så det og føler ingen dragning mot startnummer. Det er faktisk nå det er viktig å leke, viktigere en noen gang tidligere.

Lisens-kaktus herifra også! Blir mye penger når man er klubbløs.

Larsemannen: Vedr. dato så ha forståelse for at mye gjøres pro bono av frivillige ildsjeler. Det er ikke strømlinjede bedrifter som f.eks birken med omsetning på 60 mill i året. Kansje den som skulle svar ikke så mailen(om det var mail?), var syk, var på ferie.. hvem vet.

Birkebeinersyklister er forresten idioter. De betaler masse penger, må stå mye i kø og sykler en relativt sett uinteressant løype. Tror jeg bare er med av vane. Samt muligheten til å sykle 9 mil i tog med en avsluttende opplevelse av hvordan livet i dusjen på Ullersmo fortoner seg.

Håper på helgetur med øl og ritt på Skeikampen til neste år Og at jeg kan få med en debut i Nissancup senest 12. sept!

Jeg er helt enig i dette. For min del er det ikke innslag av terreng som er avgjørende (jeg er forøvrig glad i tekniske ritt og kommer def. til å stille på Terrengsykkelrittet igjen neste år), men avstand fra Oslo til start.