Stisykling rundt Beitostølen

Har vært en uke på Beitostølen, og siden det ikke er skrevet mye om dette området her, så skriver jeg en liten rapport.

Gutta på Intersport har laget et lite kart over stier de har syklet i sommer, se

http://www.beitosport.no/www.beitosport.no/Sykkelkart.html

Med dette som utgangspunkt hadde jeg fire turer som utforsket området nord og øst for Beitostølen. Det helt nære området fra Garli og rundt Knausehøgdi er mye brukt av fotturister, og stiene der er derfor tydelige og godt opptråkket. Høyden varierer mellom 900 og 1200 moh, og da er det fremdeles godt nok jordsmonn og ikke alt for mye stein, samtidig som det er fri utsikt og lite røtter over tregrensa. For dette området er det laget et turkart i 1:15 000 som fåes på Turistinformasjonen eller det kan lastes ned her

http://www.bookingservice.no/grafikk/kart/Turkart.pdf

Alle stikryss er merket med et tall, og en del av stiene har fått navn på dette kartert, og jeg bruker dette som referanser. For de andre områdene rundt Beitostølen anbefales turkart 1:50 000 som kan kjøpes i bokhandler, sportsbutikker mv.

Det var temmelig vått denne uka, så turene kan bli enda hyggeligere med litt tørrere stier.

Tur 1 - opp på fjellet og ned igjen

Optimistisk startet jeg fra Beitosølen i den grønne skiløypa som går opp mot Garli på nedsiden av riksveien. Det begynte bra, men stien endte i et svært myrparti (hvor det legges ut hyttetomter fra 1,5 mill). Jeg måtte vasse opp på riksveien og tråkket sykkkelstien opp til Bitibua (43).

Opp stien til bandet vest for Grønekinnkampen (42). Fin motbakke som får opp pulsen. Tok så nord om Grønekinnkampen, ikke opp på toppen. Denne stien var veldig steinete, så her gjelder det å ha litt fart for å få flyten. Ble du ikke varm opp bakken, så blir du der her. Nedkjøringa til stikrysset ved Garlimyrene (44) er bratt og teknisk med svinger, store steiner og einerrøtter. Vær obs på avkutta greiner og røtter (bildet under - kikk på bildet for større versjon).



Vel nede holdt jeg venstre, så høyre ved (38), og deretter fin og lettsyklet sti opp mot Knausehøgdi. Holdt rett fram ved (37) og (53) (svingte vest om Knausehøgdi), og tok Myrstien til heisene. Her er stien en dypt tråkk, så det gjelder å holde riktig linje. Det er sikkert artig å avslutte ned en av løypene i Beito Bike Park, men sikten var så dårlig denne dagen at jeg bomma på nedkjøringen. I bunnen av stolheisen er det slange, så her kan du spyle både deg selv og sykkelen etter turen.

Oppsummering: Ikke prøv den grønne skiløypa, ta heller sykkelstien, bil, slalombakken eller stolheisen for å komme opp på fjellet. Stien rundt Grønekinnkampen er steinete og strevsom, resten var morsom sykling.

Tur 2 - Olevannet - Øysterli

Denne turen brukte til å utforske området øst for Olevannet. Det preges av bølgende vidder og flyer med små topper her og der. Det er ikke så mye brukt som området rett nord for Beitostølen, så her er stiene ofte noe som brukes av dyr og folk på setrene i området, men finner man en fin sti her, er man sikret en flott opplevelse i det storslåtte landskapet.

Jeg tok bil til Olestølane i østenden av Olevannet. Her fant jeg en krøttersti som gikk svakt oppover i østlig retning mot Øysterli.



Inpeksjon av utstyret før turen starter

Det er merket av en sti på kartet her, men min erfaring er at man må følge terrenget og ikke kartet her! Etterhvert flater det ut, men litt av moroa ble dempet av dype spor etter hester i det bløte underlaget.



Olevannet

Stien forsvant ut i en myr på toppen, jeg rota litt fram og tilbake til jeg fant en blå liten vimpel som viste stien videre. Stien er ikke merket med maling, men med varder her og der. Det ble etterhvert en del vått og myrete mot Øysterli, men det kan som sagt være bedre forhold når det er tørrere. Ofte deler stien seg, og man må bruke intuisjonen for å velge riktig vei.

Kom ut på grusveien litt nedenfor Øysterli, og fortsatte på denne (Vinstervegen) forbi stølene ved Øysterli til Statsalmenning-skilt.



Opp bakken, et par svinger før sti tar av til høyre – ingen skilting, så hold utkikk. Denne stien er merket av på de vanlige 1:50 000 kartene. Her gikk det slakt oppover på fin sti, holdt slakt høyre i første stikryss, så fantastisk smooth flytsi bortover, deretter nedover. Holdt nok en gang høyre i stikryss, etterhvert brattere og mer steiner, men fin flyt ned til enden av vann (Kringletjern). Dette var definitivt en av ukas høydepunkter.



Flysti mot Kringletjern

Så over liten haug, deretter oppover steinete sti over en bakketopp til en fin seter - Brummastølen . Jeg trillet til høyre for bygningen, og fant stien som tok til høyre tilbake til Øysterli.



Brummastølen

Flott sti til båtplass ved Kringletjern, deretter stedvis utydelig sti til Øysterli, måtte speide etter varder. Mye dvergbjørk, smal 30 cm krøttersti gjorde denne delen vanskelig å sykle. Fra Øysterli samme sti tilbake til Olestølane som da turen startet.



Ved Kringletjern

Oppsummering: Olestølane-Øysterli var ikke all verden, ihvertfall ikke når det hadde regnet så mye som nå. Stien fra Øysterli rundt Kringletjern var veldig bra bortsett fra det siste stykket fra Kringletjern til Øysterli. Skulle jeg tatt en tur til i dette området, hadde jeg tatt Vinstervegen litt forbi Øysterli til der hvor stien tar av til høyre, så syklet til Brummastølen og derfra videre til heimre Kjølastølen – Piggsteinhøgdi – sør om Skreddalstjernet og Storetjernet og tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke noe om hvordan stiene er videre fra Brummastølen, så det ville blitt et spenningsmoment. Regner med at den runden vil være omtrent 15 kilometer.

Tur 3 – en fin tur i regnet

Dette var dagen da det var 'høststorm' på deler av Østlandet. Tok stolheisen på Beitostølen opp på fjellet. Sykkelen ligger på en egen treseter, du tar neste. På toppen tar de av sykkelen for deg.

Jeg begynte med Garlistien til Garli, noe bløtt, men for det meste morsom sykling på fast underlag i lett kupert terreng. Det er mange stikryss og alternativer, men jeg valgte å følge rødmerkingen. Holdt høyre ved Garli i kryssene (47) og (45), et lite vått parti følger før tørrere ned til stikryss (44) og (38), se Tur 1.

Deretter bar det oppover mot Knausehøgdi, så venstre ved (37) og bratt opp på Nørre Knausen (trillet det bratteste stykket her). Toppen er på sva, og det ble for glatt denne dagen. Videre småkupert langs ryggen til toppen av skiheisen på Sørre Knausen. Fin sti her, med en bratt og vanskelig nedkjøring underveis.

Holdt rett fram i kryssene etterpå (25) og (21). Morsom sykling i kupert terreng, mest nedover, etter krysset ved (21) blir stien mer steinete og teknisk uten å være knotete. Jeg kom til et ustiktspunkt (20) og fortstatte bratt nedover til stølsvei (19), husk å sette ned setet her (jeg gikk av sykkelen enkelte steder her). Nede på veien tok jeg opp Skogstien til høyre (9). Alternativt kunne jeg tatt høyre ved utsiktspunktet (Rypestien) (se Tur 4).

Altså opp Skogstien til nytt utsiktspunkt (i Poestien, mellom (7) og (8)), bratt ned herfra, det lønner seg kanskje å holde høyre løp. Videre over bekk og opp på liten kolle, holdt høyre her (5) og trillet ned siste del av skibakken til start og sykkelvask.



På Knausehøgdi i bedre vær


Oppsummering: Fin tur på ca. 8 kilometer. Det er flott å sykle på ryggen over Knausehøgdi, særlig hvis været er bra. Vi du ha en litt lengre tur tar du venstre i enten kryss (25) eller (21) og kommer til Tutjern, men jeg fikk ikke anledning til å prøve stiene der.

Tur 4 – Båtskardstølane – Beitostølen

Bilen ble parkert på P-plass ved Båtskardstølane. Det begynner med en bratt start på ca. 85 høydemetre opp til en fjellrygg. Du blir garantert varm her. Planen var å ta høyre her, men stien mot Heklefjell og Gravolskampen så så fristende ut at jeg måtte prøve lykken. Det var flott omtrent en kilometer, men jeg snudde på en liten topp da stien så våt ut videre. Godt mulig det er en fin tur når det er tørt.



På vei mot Gravolskampen

Tilbake og opp på Oledalsbrynane, en fjellkam som følges mot Bitibua. Det var fin sykling ned til bandet vest for Grønekinnkampen - et par vriene punkter der jeg fant det tryggest å stige av. Lettsyklet i starten, mer teknisk og steinete lenger ned.



Oledalsbrynane



Jeg fortsatte på stien rundt Grønekinnkampen, se Tur 1, men den var ikke blitt noe mer lettere på forsøk nummer to.Videre opp og over Knausehøgdi som Tur 3, men tok høyre ved kryss (20) og bortover Rypestien, så venstre i kryss (27) og kom snart inn på stien fra Tur 3 som jeg fulgte til stolheisen.



Fra Nørre Knausen. Grønekinnkampen i bakgrunnen



Fra Nørre Knausen. Olevannet i bakgrunnen



Fin sti fra Sørre Knausen og østover

Oppsummering: Flott tur på ca. 11 kilometer langs ryggen med vidt utsyn. Man kan shuttle til Båtskardstølane eller hente bilen ved å ta bussen opp igjen. Det er dårlig med plass til sykler på bussene som går mellom Beistostølen og Gjendesheim (men mulig unntakk om morgenruta).

Det ser ut som det er mye fin sti rundt Beitostølen
Kjempefin turrapport

Helt genialt!

Er av og til på Beitostølen. Mest på vinteren, men også av og til på sommeren. Har lurt på mulighetene for stisykling over tregrensen. Nå vet jeg at det er et poeng å ta med tohjulingen sommerstid.

I siste nummer av Terrengsykkel skriver Atle Hovi - direktør for Beitostølen Resort - et leserbrev hvor det er tydelig at han ser hva som er i ferd med å skje. Han er på samme tid optimisktisk med hensyn til flere besøkende som vil øke omsetningen og bekymret for mulige konflikter mellom fotturister og syklister på stiene (og foreslår å tilrettelegge sykkelløyper i samme traséer som skiløypene).

Jeg så sykkelspor på stiene, men ingen syklister. De jeg traff til fots var vennlige - som ellers det er viktig å ta det rolig og gjerne slå av en hyggelig prat når du får kommentarer av de du møter.

Legger ved kart for Tur 2 - Olevannet - Øysterli