Motivasjonssvikt..tips til å komme over?

Tittelen sier mye, men for å ta det grundig:

Jeg starta terrengsykkelsessongen i midten av mai (på grunn av defekt sykkel), og kjørte derfor 3-4 økter i uka på landeveien i mai. I juni ble det mindre (da jeg ikke lengre var arbeidsledig), men fortsatt en god del. Deltok i raumerittet i bedriftsklassen, noe som gikk sakte nok til at jeg ikke fikk bekrefta mitt eget nivå. 2 uker sommerferie ble meget slappt, og jeg sykla langt under forventet nivå i de 2 klubbmesterskapene jeg deltok i underveis. Etter det har jeg knaptnok tatt i noen av treningssyklene mine, og sykler nå bare til og fra jobb.

Jeg orker ikke sykle i regn, skivebremsa subber, landeveissykkelen mangler en eike, jeg misstenker at formen suger (selv om jeg fortsatt trener styrke 3 dager i uka)...rett og slett umotivert, tanken på å kjempe mot klokka gjør meg kvalm...skal sies at jeg heller ikke har noe konkrete konkuransemål videre i sessongen (men mulig jeg hiver meg på noe)...

Hva gjør folk når de mister motivasjonen? Er det rolige turer i morsomt terreng, og bakhjulssykling og annen lek med sykkelen som gjelder, eller bør man bare la sykkelen stå til suget kommer tilbake? Jeg VIL holde formen, jeg har bare ikke motivasjon til å gjøre det...

Er så forbanna kjedelig å få denne motivasjonssvikten nå på sommeren...hvorfor kan den ikke komme på høsten istedenfor, når snøsørpa ligger tung over stiene??

Dette høres ut som meg i fjor på samme tid.

Jeg hadde gått fra skade til skade til ny skade og enda en skade, alt pga sykling. Opp til Skramstad på Birken tenkte jeg på hva i alle dager gjør jeg her?? Det er kaldt, jeg er kvalm etter et desperat forsøk på å spise frokost, what`s the point?? Jeg kom hjem og spurte meg selv om jeg gidder å sykle ritt neste år? Motivasjonen for min del kom ved å slenge pulsklokka på hylla og fram med grove dekk på fine stier. Ikke noe stress, ikke noe mas, ikke noe "burde, burde". Når vinteren kom, hadde jeg fått tilbake lysten på litt mere systematikk i treningen igjen, men gjorde da andre ting enn å sykle. Tok fram skia, løp på mølla, løfta vekter og etter jul ble det noen sporadiske sykkeløkter på rulle og spinn. Våren kom og jeg var motivert som aldri før

Mitt tips, gjør andre ting altså tren alternativt, la det bli morro igjen. Gå en tur i fjellet, løp en tur i marka eller hva som enn måtte friste. Ta en stitur!!

Lykke til

Trenger du å tenke *trening* hele tiden, da? Når "tanken på å kjempe mot klokka" gjør deg kvalm er det nok lurt å heller nyte turen med naturens lukter, farger, lyder, la tankene fly... iallefall glemme klokka, nivået og formen. Disse tingene kommer av seg selv etter hvert.

I jobben kommer jeg stadig i kontakt med mennesker som rett og slett trenger å flytte fokus. De har en stressende jobb, barn som skal til skole, trening og andre aktiviteter. Så skal de selv være med i alle slags aktiviteter, og jammen skal de stresse avgårde på spinningtrening eller sprengløpe en mil annenhver dag. Sånt blir det problemer av. De må rett og slett lære seg å tenke på en helt ny måte når det gjelder trening.

Vet ingenting om hverdagen din, men det er overraskende mange som lar treningen bli en videreføring av dagens stress. Jeg møter dem jevnlig. En konkurranse i ny og ne eller en hard økt når kropp og sinn er klare for det, er bare krydder. Likevel erfarer jeg at mange aktive mennesker rett og slett har skylappene på når de trener og ikke enser det som foregår rundt dem. Skal ikke anta noen ting når det gjelder din situasjon, men mange av dem jeg har å gjøre med i jobben "flykter" fra noe når de trener pga en eller annen indre uro. (Har vært i den situasjonen selv, så jeg kjenner godt til det der.)

Litt lek og variasjon i hverdagen er viktig. Riktignok er dette et sykkel-forum, men jeg drister meg til å foreslå at du tenker litt utenfor bare sykling. Gjør det du synes er morsomt og ikke skaper stress enten det er å løfte vekter, ta en tur til fots, spille tennis, turne, spille ballspill. Heldigvis er sykling en utendørs-aktivitet. Enten man sykler på landevei eller i terrenget, kan naturen ha en utrolig beroligende effekt på oss hvis vi slipper dem til.

Selv har jeg nesten alltid med meg fotoapparatet når jeg sykler eller går i terrenget. Utrolig moro å kombinere to interesser på den måten, dessuten hjelper det meg å ikke bare tråkke på for harde livet.

Lykke til!

Så akkurat tommygutts svar. Er nok ganske enige, ser det ut som.

Jeg trener jevnt og systematisk gjennom hele året, med begrenset suksess.
En klubbkompis "trener" ikke i det hele tatt i egne øyne, han sykler kun fordi han syns det er morro.

Attpåtil sykler han mest på racer...
Og banker meg ned i støvlene i alle ritt vi deltar på sammen. Verden er urettferdig...

Jeg trur mange har mye å lære av min klubbkompis. Gjør det du syns er morro, og dropp alt det andre.
Det skal i hvert fall jeg prøve på, men må nok dessverre vente til etter Birken...

Jeg ville sikret formen med alternativ trening (løping, svømming og styrke f.eks) og tatt med sykklen ut på ting du vet du synes er gøy.. Uten klokke eller gps eller noenting, bare kose deg i passe tempo.

Etter ett par slike turer kan du fortsette og presse formen med andre ting, og sykle og kose deg når du føler for det. plutselig er gnisten tilbake

Jeg har en "down" i disse dager pga sykdom og lite trening. I morra blir det derfor terapi-tur på sti uten pulsmåling for min del

Kjøp ny og litt for dyr sykkel

Tror dere har mye rett her.Skal ikke røre ord som intervall og bakkedrag før ja..lenge. Trener styrke, men for første gang, droppa jeg i går ergometersykkelen som oppvarming, og sprang litt på samlebåndet istedenfor, uten at de 5 minuttene gjorde mye, men det blir litt prinsipp.
Brukte veien hjem fra jobb til å øve på bunnyjumps og laaaaang skrens på asfalt med jobbsykkelen i dag. trivelig!


Kan ikke være bekjennt av å sykle HT når jeg hører FS går raskere! Kjøp av sykkel er under planlegging

Takk for tips!

Jeg pleier å se på dokumentarer. Enten de om Lance, den om CSC eller den med t-mobile gutta.

Ellers motiverer jeg meg mye ved å se sykkel på tv eller youtube.

Hvilke filmer er dette og hvor får jeg tak i de??

Er det så motiverende da? Jeg mener, det er jo morro å se folk som har bein av stål, men ser man på lance, eller noen av de rene guttene, så innser man jo at "ok, disse guttene har høyere snittfart over 10 mil enn jeg klarer på kilomteren (mulig overdrevet), for å være i nærheten bør jeg følge et stramt treningsprogram, helst uten annen jobb, i flere år før jeg kan være i nærheten"

Da har jeg egentlig mer tro på å vinne tour de finance (jobbsykling) hver eneste dag...Det gir jo utvilsomt en ego-boost å sykle forbi en stakkar opp en bakke, mens man later som man er fullt konsentrert om å finne rett sang på mp3-spillern eller ett eller annet som fordrer minst en hånd av styret...

God motivasjon for å få lyst til å tråkke igjen må være å la sykkelen stå..... Gå på kjøpesenteret i noen uker. museum, pusse opp hjemme eller andre ting som er potensielt kjedelig over tid. kanskje lysten kommer tilbake da......

Du har litt konkuranseinnstinkt du og Dopapiret? Lykke til i Tour de Finance.

Anbefaler også å sykle fellesturer med kamerater du er bedre enn.

Ingenting er som å kjenne at gutta bak deg sliter med å holde hjulet ditt, og så spør du som en gentleman: Dere må bare si fra dersom "vi" skal justere tempoet litt. Så går du bak, pepper gutta, kjør hjelperytter for den aller svakeste. Ta også med deg ekstra gel, og del ut. Du er en skikkelig samaritan, og føler deg helt topp.