Hjelp til valg av speilrefleks

At bedre coating har en effekt er det ingen tvil om, men at det skal hjelpe å legge et filter med god coating utenpå et glass med ingen/dårlig coating har jeg ingen tro på. Hvis vi antar et helt perfekt filter så vil dette skje: lyset treffer coatingen på filteret, det er null refleksjon og lyset går uhindret og uforvrengt igjennom. Det lyset som har kommet igjennom filteret er nå identisk med lyset som traff filteret på utsiden. Dette lyset går nå i fri luft og treffer det fremste glasset på objektivet. Hvordan i alle dager kan mer av dette lyset gå igjennom objektivet enn om man ikke har et filter der? Lyset oppfører seg jo på akkurat samme måten enten det har passert gjennom et filter eller ikke.

Hadde man lagt god coating rett på objektivets fremste glass så hadde det hjulpet. Hadde man lagt et spesiallaget filter med god coating og samme kurvatur og lysbrytningsindeks som objektivets fremste glass, lagt dette helt inntil uten noe luft eller annet i mellom, så hadde det redusert refleksjonen. Men når det er luft i mellom filter og objektivets fremste glass så hjelper ikke filteret noe som helst på den refleksjonen man får i denne overgangen mellom luft og objektivets fremste glass.

Siden filtre ikke er perfekte, så vil de innføre bittelitt refleksjon og distorsjon.

Denne testen var råtten og urealistiskt. Det er bare to farger og kunstig lys, disse kan ikke overføres i det virkelige livet med nyanser og teksturer (og forstørringer).

"It appears that in very strong contra-light and flare situations that a good multi-coated UV filter holds up pretty darn well. It does in fact cause a bit of loss of contrast, but nothing awful. In a more normal day to day shot without a strong contra light source there'd be no noticable difference. An uncoated filter on the other hand is an abomination if bright light gets near it."

heldigvis er konklusjonen riktig, men det blir litt vanskelig for folk flest å se da det er skrevet nederst og i siste siden. Jeg skulle ønske at de hadde tatt bilder av naturen/folk ute i skygge/regn/sol, da blir det mer realistiskt.

Jeg antok at folk forstod at et lag med glass (eller linse om du vil) har to overflater som kan reflektere lys.

Negativ effekt av filter er tydeligere jo dårligere coating det er og jo høyere kontrast det er i bildet. På ett av mine objektiver blir det f.eks en speiling rundt senter av bildet om man tar bilde av en sterk lyskilde i mørket og har UV-filter på. Speilingen har selvsagt lavere intensitet enn lyskilden og har en litt annen farge, men den er der likevel. Når hele bilder er jevnere opplyst legger man normalt ikke merke til det siden reflektert lysmengde er såpass liten i forhold til direkte lysmengde, men filteret kan ikke bidra positivt til kontrast og bildekvalitet. Det kan være hendig med filter om man fotograferer små barn eller hunder som gjerne tafser på objektivet så man slipper å slite på overflatebehandlingen på dyre objektiver.

Forøvrig bør man alltid ha best mulig coating uansett hva slags filter man kjøper, men et godt filter koster typisk like mye som normalzoomen i standardkit. Kanskje er det like greit å heller bytte objektivet?

Selgere er ivrige på å selge UV-filter, samt forsikring og andre ting. Grunnen er at de tjener godt på det. Det er knallhard konkurranse på speilreflekskamera og folk sammenligner priser. Mersalget skjer i butikken uten at kunden har sjekket noe som helst. Det skulle ikke forundre meg om de tjener like mye på en forsikring og et filter som på selve kameraet.

takk til de som har gitt svar i forhold til trådemne.

nå nærmer det seg kamerakjøp,var på japanphoto hvor de hadde canon 450 til 4700 kr, men det var utsolgt.

planen er å kjøpe kamera med et moderat zoom objektiv. har blitt anbefalt 18-200 linse med stabilisator.

dette skulle bli 8000 kr på canon 450 på japan p. men men

gikk videre til en annen butikk hvor jeg ble anbefalt å kjøpe et canon eos d40 med sigma 18-200 os objektiv til totalt 9500 kr uten ekstrautstyr.

merker at dette er et mer stabilt kamera ihånden og at det er mye raskere med over dobbelt så høy bildetakt som 450.

men når jeg googler det så ser jeg at det ikke er nyeste modell og at d50 nå er på markedet. (16 000 kr).

er dette allikevel et bedre kjøp enn 450? selger mente at det ikke burde være tvil. men han er kanskje mest giret på større fortjeneste på salg av restlager på et eldre kamera?

kan noen gi et konkret tips her?

40D er et meget godt kjøp nå!
Et glimrende hus, som konkurerer i et helt annen segment enn xxx serien.

Jeg ville aldri betalt de ekstra kronene et 50D koster.

40/50 er i en helt annen klasse enn 400/500.

Uten tvil, MYE heller 40D enn 450 eller 500D!

Objektivet har jeg ikke noe erfaring med, men man kan ikke ha allverdens forventninger i denne prisklassen uansett.


Huset er hvertfall kanonbra, løp og kjøp!




Espen

Er enig i det Espen sier her, 40D er et veldig bra hus, og du vil raskt sette pris på den gode ergonomien og tommehjulet på baksiden.
I mine øyne er det ikke store forskjellene opp til 50D, de har samme søker, samme autofokus, samme hus, lik skuddtakt, tilsvarende ytelser på høy ISO, men 50D har bedre skjerm og litt høyere oppløsning.

Isteden for et objektiv med mye zoom og moderat lysstyrke og skarphet ville jeg valg et med mindre zoom og topp optisk ytelse.
Som for eksempel Tamron 17-50 f2.8: Omtale, Pris.

Enig med generell betraktning vdr objektiv.

Et 17-50 F 2.8-obektiv til 3385,- må jo være verd penga.



e

Noen har vel konkludert med at 50D kommer ut dårligere på støyfølsomhet enn 40D.

http://www.dpreview.com/reviews/canoneos50d/page18.asp

Jeg kjøpte 400D for drøye halvannet år siden, og det drøyde ikke en uke før jeg angret på at jeg ikke la til 3-4000 eller hva det nå var den gang, og kjøpte 40D (ikke d40. Det er Nikon, det.) i stedet. Til dagens pris er 40D helt uslåelig! 50D har en del ekstra jåleri, men det er nesten alt. Klart; hvis du kan velge fritt blant de to, er 50 nyere og har mer oppløsning og noen juglefunksjoner, så du velger den, men hvis du ta prisen med i betraktningen, vil i alle fall min anbefaling være 40D.

Ang. objektiver, foreslår jeg å satse på kvalitetsoptikk og heller kjøpe litt etter hvert. En 17-50/2.8 fra Sigma eller Tamron, f.eks. (Eller en 17-55/2.8 IS USM fra Canon, hvis du har masse penger å bruke.) Slike superzoomer på 18-200 o.l. når aldri opp når det kommer til optisk kvalitet og lysstyrke. Hvis du aldri skal bytte objektiv (slik tanken vel må være med objektiver med SÅ stort zoom-område), forsvinner vel mye av vitsen med speilrefleks, og du kan nesten like godt kjøpe et dyrere kompaktkamera med 10x zoom.

Og siden vi da er litt inne på kompaktkamera så er nok ett Panasonic TZ7 tingen i så måte..

Personlig hadde jeg heller kjøpt en Canon G10 og klart meg med 5x zoom, i så tilfelle. ...Kanksje kjøpt en teleconverter og en vidvinkel-forsatslinse til den evt. ...Og bob er onkelen din!

http://www.dpreview.com/reviews/CanonG10/

...Men den panasonic-en ser snasen ut, den!

Hotte dyre kompaktkameraer er ikke så kult synes jeg.

Jeg kjøpte en G7 til kona for noen år siden, og dette er selvsagt et flott kamera.

Det som irriterer meg er at det prøver liksom å være SLR, men er langt unna når det kommer til muligheter og betjening.

Det er for stort til å ha i baklomma også, så jeg har kommet til at et billigere lommekamera er det beste supplement til SLR.(for meg)


e

Så enig, men for deg er ikke det å faktisk ikke eie et speilrefleks et alternativ. Ei heller det å bare eie ett objektiv til speilreflekskameraet. ...Hvis jeg har oppfattet deg riktig.

Det jeg mener er at hvis man ønsker seg speilrefleks, men ønsker å ha kun ett objektiv, er det ikke sikkert speilrefleks er det mest hensiktsmessige likevel.

Hvordan mener du det "prøver å være slr"?

Kanskje litt unyansert.

Det er nesten like mye manuelle instillinger som SLR, men ikke fast blender, ikke vidvinkel, treg AF, enda tregere utløser.

Utrolig praktisk å kunne låse blenderen på F12, no.
Kjekt å kunne låse ISO på 200, no. Blir for lite lys og mer ISO er ikke bra.

Jeg tok med meg 580-blitsen på G7, på innendørs fotballtrening sammen med eldste dattera, og tenkte dette må da bli brukbart.

Neida, det var ikke lett ass.


Altså jeg synes det er mulighet til å kjøre manuellt utenfor områdene kameraet yter bra, og at dette er egentlig det eneste dette kameraet har som billige kompakte ikke har.

Bente har tatt mange fine bilder med G7 via programmene.

Jeg har et 900 kroners Sony som tar nesten like gode bilder når forholdene er gode. Når forholdene er vanskelige, er det vanskelig med G7 også.



E

Min anbefaling av 18-200mm var på bakgrunn av dette. Ikke det beste objektivet i verden på hverken skarphet eller lysstyrke, men uslåelig på zoomområde.


Med et mer lyssterkt objektiv vil man kanskje i gitte situasjoner kunne ta bedre bilder, men det hjelper ikke hvis motivet er for langt unna. Da ruler superzoom. Pluss, både Nikon, Canon og (til dels) Sigma sitt 18-200mm er himmel og hav bedre enn noe superzoom-kompakt.

Det er _ikke_ først og fremst pga. utskiftbar optikk, man bør velge et speilrefleks. Hastigheten, særlig ved fokus, men også utløserforsinkelse og seriebilder, er den viktigste forskjellen på speilrefleks og kompakt. La meg sitere min favoritt-fotoekspert Ken Rockwell :


Jeg fotograferer datteren min nesten daglig. Hun er 4 år, og i konstant aktivitet. Med kompaktkameraet mitt er det klin umulig å få et bra bilde av henne annet enn når hun sover eller ser på barne-TV. Med mitt Nikon D90 - no problemo !

www.kenrockwell.com er smekkfullt av nyttig informasjon, tips, anbefalinger, tester osv. I forhold til andre slike nettsteder, fokuserer han mer på praktisk bruk og på bildene du kan ta, enn laboratoriemålinger og teori. Om Nikon 18-200mm :



Et par eksempler til på hans no-nonsense tilnærming til emnet :





Når du først ser på EOS 40D, bør du ta med Nikon D90 i vurderingen. Bittelitt dyrere, spesifikasjonsmessig omtrent likt, men med den samme høyoppløste skjermen som på 50D. Denne skjermen kan nesten ikke overvurderes, det er utrolig nyttig å kunne vurdere skarphet, eksponering og hvitbalanse på skjermen med en gang bildet er tatt. På 40D kan du bare glemme dette. Pluss at D90 - i følge masse tester, men også min erfaring, en kompis har 40D - er en del enklere og mer intuitivt å bruke

I motsetning til to, som kanskje blir for mye.

Det mener jeg er tull. Hvis jeg zoomer inn i bildet på min 30D kan jeg i de aller fleste tilfeller avgjøre om bildet er i fokus. Eksponering avgjør jeg med histogrammet og den blinkende overeksponeringsvarslet som følger med. Jeg trenger ikke høyere oppløsning for å lese et histogram.

Hvitbalanse? Den korrigerer jeg på PC-skjermen min, som har en oppløsning på 1920x1200.

DET mener jeg er tull. Har du prøvd å sammenlikne en 2.5" 320x240 skjerm med en 3" 640x480 side ved side ? Du må ha prøvd en for å skjønne hvilken vanvittig forskjell det utgjør. Jeg har sammenlignet et Nikon D90 med et Canon 40D, og forskjellen er stor !


Det er sikkert OK hvis du fotograferer i RAW, da kan du justere uten kvalitetstap etterpå. Skyter du derimot i jpeg, går en masse informasjon tapt i det kameraet prosesserer bildet. Med korrekt eksponering og hvitbalanse er dette helt OK. Men all etterbehandling av jpeg medfører et ekstra kvalitetstap.

Hvis du vil ha best mulig jpeg rett fra kameraet, er hvitbalansen kritisk. I følge Ken Rockwell er forresten skjermen på EOS 30D ubrukelig til akkurat dette : http://www.kenrockwell.com/tech/dslr-comparison/lcds-2006/index.htm

Ken Rockwell har av og til ett og annet fornuftig å si, men å lansere han som en referansekilde på kameratesting blir ALT for drøyt!
Hans testmetodikk er til tider svært besynderlig, og testene hans er mest egnet til underholdning - for det skal han ha; ufrivillig komisk blir det til tider. Jeg har tidligere brukt 30D, og skjermen - i likhet med f.eks 10D sin enda mindre skjerm er fullt brukbar til grov sjekk av både fokus og hvitbalanse. Å støtte seg på kamera-LCD til kritisk vurdering av skarphet, hvitbalanse og eksponering er uansett ikke gangbart - det være seg 1" eller 3" skjerm.

Du har sikkert rett mhp at det er stor forskjell på skjermene, men det er ikke tull at jeg stort sett klarer å avgjøre om bildene mine er i fokus. Dersom man er opptatt av hvitbalanse, kommer man ikke utenom RAW uansett. Det gjør man vel heller ikke hvis man vil redde over- eller undereksponerte deler av bildene en tar. Noen ganger er dynamikken så stor at det ikke er til å unngå.

Jeg fatter ikke at noen frivillig kaster bort 94% av lysnivåene som pikselsensorene registrerer uansett. Min analogi fra filmtiden er at man tar negativene til fremkalling hos en fotograf og godtar at han brenner negativene i bakgården mens man går lykkelig derfra med papirkopiene i hånda.

Jeg kunne ikke vært mer enig

Det jeg mener er at han driver en site som har en forfriskende, alternativ, og først og fremst praktisk og pragmatisk innfallsvinkel til emnet.

Mitt inntrykk er at elt for få vet om og bruker denne; i særdeleshet gjelder dette de som er ferske innenfor området og havner på megapiksel-og-laboratorie-målings-kjøret. slrgear.com, anyone ?


Jeg har ikke ledd av noe jeg har lest der enda, har du et eksempel eller to ?

Det regnestykket skulle jeg gjerne se, men jeg skjønner hvor du vil. Poenget mitt er at det er mange som ikke er interessert i å etterbehandle bilder. Jeg vil faktisk hevde at dette er noe som de færreste gjør.

Selv tar jeg ett og annet bilde i RAW, når jeg vurderer lysforholdene og dynamikkområdet dithen at det er nødvendig. Siden jeg har Nikon, kan jeg velge dette med å holde inne en knapp med høyre pekefinger og skru et hjul et par klikk med høyre tommel

Forresten tror jeg ikke vi hjelper ona ved å diskutere spissfindigheter, hva med å komme med noen konkrete råd i stedet ?

Værsågod. 12 bit per pixel fra sensoren tilsvarer 4096 nivåer. Dette skaleres ned til 8 bit per pixel eller 256 nivåer ved konvertering til JPEG. Man mister 93,75% av lysnivåene. Ved 14 bit per pixel mister man nesten 97%. Dette og ikke komprimeringen er hovedproblemet med JPEG. Viktige detaljer i høylys- og skyggepartier går tapt og man får dem aldri tilbake.

De som ikke gidder å etterbehandle bilder gidder ikke å få maksimalt ut av bildene sine.

Hvis man ikke vil/kan/ønsker å justere en RAW-bilde litt i ettertid, høres det ut som SLR er over the top.

Dette er jo en av de gode tingene med SLR, som jo gjør mye med resultatet.

Selv den medfølgende RAW-converterer Canon leverer er jo utmerket til enkle justeringer av WB og eksponering.

99% av alle bildene jeg har tatt med SLR, har jeg tatt i RAW.

Noen ganger bruker jeg mye tid i Lightroom (som jeg etterhvert liker meget godt), mens andre ganger kjører jeg enkel skarping og småjusteringer.

Selv enkle RAW-convertere er bedre enn prosesseringen som kameraet gjør selv.


Jeg har en gammel 5D, med samme skjerm som Geis 30D, og den er ikke spesiellt god, men jeg bruker den slik Geir gjør. Ser på histogram og evn overeksponeringer. Det holder i lange baner.

Når jeg en gang kjøper ett nytt hus og får bedre skjerm, blir det helt sikkert digg, men om jeg kommer til å få tatt flere vellykkede bilder, er jeg usikker på.

Skulle jeg ønske meg ting av kameraet det ikke har, kommer fet skjerm et godt stykke ned på lista.



Espen

Her er et eksempel som er overeksponert med vilje. Jeg har brukt alle triks i boka for å få frem detaljer i himmelen på både RAW- og JPEG-fila.

~ "laboratoriemålinger"


Jeg pleier også å overeksponere med vilje, så jeg kan få brukt alle triks i boka

For å kunne vise disse bildene, må de konverteres til jpeg. Hvis eksponeringen og hvitbalansen er riktig i utgangspunktet, vil du neppe se noen forskjell.

Jeg får ikke akkurat inntrykk av at ona er interessert i raw-prosessering. Eller multicoating. Eller filtre i det hele tatt.


Jeg kunne skyte i raw på mitt Nikon Coolpix 995 i 2001. Avanserte kompaktkameraer har raw.
SLR lar deg først og fremst ta bilder som du ikke ville fått tatt uten.

ISO 1600 er bra - og 3200 helt brukbart - på mitt D90, gitt at eksponeringen er optimal. På kompaktkameraer er alt over ISO 200 ubrukbart. Hva betyr dette ? Du kan ta bilder med mindre tilgjengelig lys !

Autofokus er mye raskere og mer presis med SLR, og den klarer seg med mindre lys. Kameraet er umiddelbart klart til å skyte når du skrur det på, og utløserforsinkelsen er i praksis lik null. Resultat ? Det er mye større sjanser for at du klarer å fotografere motiver i bevegelse, samt at du har mye større sjanse for å få tatt det blinkskuddet av et motiv som endrer seg i neste øyeblikk.

Hvis du mener dette er en ikke-representativ situasjon, må jeg gratulere deg med å alltid eksponere alle bilder perfekt.

Når det gjelder MEG, derimot, hender det at jeg bommer på eksponeringen uten å ha sjanse til å ta bildet en gang til. Dessuten hender det ofte at dynamikken er så stor at jeg feileksponerer deler av bildet uansett hvor godt jeg treffer. Dersom man kaster bort store deler av den informasjonen bildebrikken produserer, står man før eller siden med et blinkskudd man virkelig skulle ønske at man hadde tatt i RAW.



Ja og hvis harddisken ikke krasjer eller huset aldri brenner er det ingen vits i å ta backup. Argumentene dine forutsetter igjen en ideell verden, og den lever ikke jeg i.

Og - hvordan får man hvitbalansen riktig i utgangspunktet i innendørs i lampelys eller når man reflekterer blitzen mot en ikke nøytralt grå overflate?

Som med det meste annet; legger du mer penger i et kamera - som du vel å merke kommer til å bruke - kommer du neppe til å angre på det.

Hos fotovideo i Møllergata kan du fikle med alle kameraene. Jeg foreslår at du går dit, og leker deg litt med et EOS 40D og et Nikon D90.

EOS 50D er for dyrt i forhold til 40D, og koster vel uansett mer enn du er villig til å betale. Det samme gjelder for Nikon D300.

EOS 500D og Nikon D5000 er ikke så mye billigere enn 40D og D90, men mye enklere. Det er helt klart verdt pengene å gå ett nivå opp.

Et annet poeng er at den knøttlille bildebrikken gjør at selv om du zoomer til full tele har du veldig kort brennvidde og langt mindre kontroll over dybdeskarpheten.