Syklet Farrisrunden forrige helg, som det første rittet i år.
Har tidligere vært redd for å åpne ritt for hardt, da jeg har hørt mange advarsler om nettopp dette. Men, siden Farrisrunden ble kjørt utelukkende for å få mer erfaring, tenkte jeg at det var like greit å høre på en sykkelkompis, som sa "at du må ikke stå på perrongen når toget går, sørg for å finne en god gruppe og hold ut i starten. Det roer seg etter hvert".
Som sagt så gjort, og undertegnede var i 91% av HFmax 2½ min etter masterbilen var borte. Vondt i starten var det selvsagt, særlig når andelen sone 4-trening har vært såpass lav hittil i år. Etter hvert fant jeg ut at det gikk overraskende bra å kjøre så hardt, så jeg og en til fant ut at vi skulle prøve å ta igjen gruppa 6-700 meter foran, og klemte til. Kikket ikke helt på avstand, og det vi svinger av asfalten med blodsmak i munn, starter Skolapperåsen. Ikke så heldig.
Uansett, var ikke super fornøyd med tiden, men innsatsen var 100% og jeg lærte en hel masse.
Siden jeg skulle tilbake igjen til København, fikk jeg ikke restituert ordentlig dagen etter. Det ble bilkjøring i 7 timer, besøk av venner og rett i seng. Dagen etter var det 1½ time helt stille og rolig, og dagen etter hadde jeg terskeltrening på programmet.
I utgangspunktet skulle jeg kjøre 1x40min i området rundt terskel. Startet, og kjente fort at beina ikke var som de pleide. Kom meg greit opp i sone 3, men det gjorde mer vondt å holde seg der enn det pleier, derfor ble det heller 2x20min av motivasjonsmessige grunner.
Onsdagen var en rolig tur på et par timer, hvile torsdag og i dag har jeg vært ute i regnet et par timer. I morgen er det fartslek på programmet, og jeg har tenkt å kjøre Sjælsø Rundt, den korte ruten på 55km, sånn nogenlunde i rittfart.
Lysten er der, jeg gleder meg, men beina føles semitunge, noe jeg sikkert kan takke Farrisrunden for, som stod for min "idrettskarrieres" hardeste påkjenning noensinne. Men, etter såpass rolig trening denne uka, burde det ikke være noe problem med hard trening igjen i morgen ?
