Gud er en humle, meld fra hvor du trår!

Gleder meg Damene på jobben har akkurat trumfet gjennom Qigong en gang uken, så jeg kommer etterhvert til å utvikle en indre ro som tar luven av Katoangrepene dine.

Hodet var ikke i bakken en gang (Med unntak av da jeg svimte av), jeg har verken bobleplastlignende hud, donaldstemme eller andre skumle symptomer. Fikk meg en på kassa, og kassa har tålt støyten bra ser det ut til. Føler meg 99,9% fin, klør kun litt i skrubbsårene.

Angsten skal jeg kjenne på i kveld når jeg tenkte å sykle samme runde. Eller jeg bør ta to runder, for i går, sliten og fysen etter 40-årslag, spiste jeg 2x McFeast, en stor kebabmiddag, en liter Solo, sjokolade osv.

Soloturer skal behørig varsles til Cheeky i fremtiden.

Trener du opp dånnhillformen? (kuleform) Eller legger du opp til å få så mye masse at momentet knekker alt i din vei om du tryner igjen, også stein?

Jeg aldri mer vil humlen slå,
men klappe varlig den,
dens hale til å logre få,
så blir den jo min venn.
Så sier snille Tommy og klapper humlen sin,
Jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.

Det vennskap ei foraktes bør,
for den så trofast er.
Den glemmer ei hva godt jeg gjør,
hans blikk mitt hjerte ser.
Så lærer snille Tommy og klapper humlen sin,
jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.

Kom da min kjære kamerat,
jeg dele vil mitt brød.
Min hånd skal tjene deg til fat,
min venn i liv og død!
Så lærer snille Tommy og klapper humlen sin,
jeg vil og gjøre slik som han og stelle godt med min.

Fritt etter Henrik Wergeland

Hørte denne historien gjennfortalt av Silje i Hafjell og må si det hørtes veldig skummelt ut. Håper du er i finfin form nå og klar for mer sykling.

Forresten tror jeg disse humlene er sterkt undervurderte.. Og det er helt klart flere som burde prøve å inkludere dem som reddende engler!

Om det var den humla DER som kom så stikker jeg til skogs og klasker hodet mitt i den største steinen jeg finner. Nuh!

Jeg er med!!!

Dæven for en svær humle! Men digg da...steinklasking neste!

Den humla jeg traff var litt mer lubben..

Tilbake fra første tur siden steinklaskingen. Oppskriften på suksess er som følger:

Fredag: Over styret, på kassa i en stein
Lørdag: Smertelinding (40-årslag med inntak av hele polet)
Søndag: Sofaforfall m/ Burgere, kebab, brus og sjokkis

Tok en annen tur enn fredag. Nok en gang alene. Perset den valgte ruta med nesten 10 min! Crux etter crux gikk som en drøm. Nedoverturen startet litt forsiktig. Avslutningen satt som et skudd, kontrollert, fort og forsiktig.

What! Deilig!

Lækkert

Fint dikt Arne_And!

"Død, hvor er din brodd?!?"

Har ofte selv tenkt på risikoen når jeg er ute og sykler alene og det skulle skje noe alvorlig, slik at jeg ikke er i stand til å gi beskjed til noen.
Er det noen som vet om det er mulig for f eks. politiet å spore opp/lokalisere mobiler, selv om de befinner seg midt i dypeste skogen? Har muligens sett litt for mange krimserier

Jo faktisk. En som jeg kjenner syklet seg vill i østmarka, og politiet sporet ham opp som circa og hentet han med helikopter. Men det var ikke plass til syklene, så han måtte tilbake neste dag.

Den historien har jeg hørt, og han snakket med politiet mens de surret rundt i Østmarka, og han geleidet dem til seg ved å fortelle dem hvor lyden fra helikopteret kom fra.
Altså ikke veldig avansert peiling, men det funka.

Tingen er at de bruker krysspeiling. Finner de tre nærmeste mastene hvor signalet kommer fra, og fra hvilken retning signalet kommer fra. Etter å ha satt linje, finner man et området hvor vedkommende kan befinne seg.

Skogen var veldig tett, vedkommende var i tjukkaste jungelen.
Siden dette ikke er perfekt og man finner ikke 100% det eksakte punktet, må man geleide fram den siste delen.

Ok, de fant ham jaffal.

Jeg vil vri denne tråden tilbake til humler igjen, og noen lokale helter fra Eid har en historie om en humle på feil plass.. Enjoy!

Jeg hadde nok min variant av fartsblindhet fra nedoversykkel, kombinert med overmot og litt uflaks i går.

Tryna så det sang i for stor fart med pitchen på Jernbanestien. Det var flytsti, til forveksling lik de snilleste partiene i Aron.

Pedalen tok nedi (og klikka ut skoa) og jeg fikk mange meter sittende litt sidelengs overskrevs på topprøret mens jeg prøvde å bremse fart uten å høgge inn forbremsa. Fikk tidenes lårhøne (av sykkelen, tror jeg), men ellers ingen skader. Det var opptil flere steiner, og spesielt et tre, som trolig føler seg snytt for et blodig treff.

Jeg trengte en god stund etterpå for å se litt færre stjerner. I tillegg ble jeg kvalm. Usikker på om det slaget mot låret som var såpass kraftig, eller om det var kroppen som hadde kommet i kriseberedskap. For jeg tror jeg hadde svimet av hvis jeg hadde reist meg opp før det hadde gått 6-7 minutter. Symptomene var iallfall til forveksling like de jeg hadde da jeg svima av sist. Men humla så jeg ingenting til denne gangen.

Heldigvis sykla jeg ikke alene. Vi kom fra Barlindåsen, og hadde jeg visst at nedkjøringene var så fine, hadde jeg hatt med albue- og knebeskyttelse.

Det er en helt annen sak at kroppen min ikke tåler en tre timers tur i moderat tempo. På slutten fikk jeg kramper. Da jeg skulle kjøre hjem etterpå kom krampene som fryktet for fullt, og det må ha sett merkelig ut for de som passerte meg der jeg sto og tøyde ut ved siden av bilen (i ti minutter). Det anbefales ikke å kjøre bil med krampe bak i begge bein, og hvis du absolutt skal prøve, er automatgir å foretrekke. Unngå gjerne lange tunneller.

Har slitt med kramper selv på vårparten, for meg ble løsningen mer salt, bruker mye Seltin.

Jeg drikker mye vann og har det siste året kuttet ned på salt i maten, da kom krampene også. Jeg har nok skylt bort saltene i kroppen med alt vannet jeg bælmer i meg.
Etter en tomåneders diett med mye salt og Seltin har krampene blitt borte. *bank i bordet*

Om krampa tar en i tillegg til at humla kommer, ja er 101 ute..

Tror jeg må innrømme at jeg har sykla forsvinnende få stiturer i år. Samtidig mistenker jeg at nedoversyklinga ikke gjør all verdens for syrekapasiteten. Men hvis jeg mot formodning skulle komme i form og fortsatt få kramper, skal jeg teste salttrikset.

Eneste Birken-turen jeg har gjort var for øvrig et eksperiment en sommer jeg ikke hadde sykkel, og bare hadde sykla noen turer til sentrum for å drikke pils (totalt ca 25 km på lånt herresykkel). Etter en bedagelig tur på rett under 5 timer fikk jeg mindre muskelplager enn det jeg har etter gårsdagens tur.