Whisky

Vel det har ikke rabla helt, jeg utvider nytelsen. Etter å ha hatt en ihuga Lagavulin dude i samme hytte på Skei, kjent lukta av gamle jernbanesviller og blitt overrasket over smaken måtte det skje.

På en kjapp tur til Kiel i Pinsen fant jeg denne



Hvorfor det ble akkurat denne? Jo de hadde ikke Lagavulin og de andre SM'ene var fra kjente destillerier, denne hadde jeg heller ikke sett på polet her på Jessheim.

Spent på å høre hva dere som er bevandret inne denne type brennvin har å si om dette. Hva jeg synes, nydelig å det skremmer meg litt. Litt mildere lukt enn Lagavulin og en nydelig rund smak. Jeg må nok smake mer for å helt finne ut av det men dette synes jeg var godt.

Er jeg litt ute å kjører når jeg sier at jeg nøt den i tulipanglass uten is eller vann?

Nei!
Du er ikkje ute å køyrer!

Low-ball og is er beste måten å øydelegge ein god whisky på..

Tulipanglas (og kanskje ein drope [ikkje meir] vatn) er måten å fremheve det gode på..

Dalwhinnie kjenner eg ikkje, så der tør eg ikkje uttale meg; men kan for anledninga nemne at eg fekk smake ein nydelig Japansk whisky forleden helg.. Var litt påsegla, men det var ein Nikka Yoichi, som minna meg svært om skotsk; mulig litt mot Glenmorangie av eit eller anna slag..

En av de "store" single maltene dette, så absolutt et godt kjøp.


Bare hvis du mener at cognac bør drikkes med isbiter og en dæsj Sprite. Dog, som 0x002b sier så er en dråpe vann helt ok. Ikke for å vanne ut, men det gjør noe med smaken. Prøv med og uten vann og smak deg fram til hva som gir deg best smaksopplevelse.

Dalwhinnie var den første jeg kjøpte også. Litt på måfå den gang, men en perfekt single malt å starte med spør du meg. Mild og snill, men helt klart en Skotte. En av de absolutt beste Higlanderne!

Nei, bortsett fra at du ikke har satt på korken skikkelig og at skikkelig whisky ER destillert på Isle of Islay.

Godt å se at du endelig har blitt voksen. Det neste blir å lære deg å drikke godt humlet øl.

Jeg er litt overasket over at så mange liker mange av de ekstremt kraftige Whiskyene, som Lagavulin & Co.

Gode, bevares og masse smak, men er dette virkelig best allt i allt?

Selv ble jeg utrolig facinert av mildere varianter, etter å ha besøkt Glenmorangie Destillery i Skotland i fjor.

Utrolig hyggelig sted, og de gjorde mye ut av å avmystifisere Whiskeyproduksjon. De har et par hundre års historie de også, og produktene holder utrolig høy kvalitet.

Den orginale standardflaska de produserer der, er etter min smak fantastisk! Så rund, mild, men likevel så raffinert.

Dette scorer mye høyere synes jeg.



Espen

Nei, best alt i alt er Talisker 18. All den gode smaken men bittelitt mer avrundet og ikke så skarp som 10 åringen. Den er dessverre for dyr for meg til "hverdagsdrikk", så da går det mest i Laphroaig. I motsetning til Lagavulin gir ikke den dagen derpå følelsen av å ha røkt 20 sigarer dagen i forveien. Men misforså meg rett. Lagavulin er nydelig!

Der satte du ord på det jeg ikke tør å si høyt Espen. Det er litt morro å se hvor mye smak og aroma det er mulig å putte inn i en flaske whisky (eller øl, eller kaffe, eller sjokolade)men "i det lange løp" pleier jeg å falle tilbake til litt mer avdempede saker der grunnarbeidet ikke overdøves av alt de har puttet oppi. Men bevares en smaksbombe er gøy i ny og ne det også.

LarsB

Laphroaig quarter cask <3

Lagavulin og Dalwhinnie er no snadder begge to synest eg. Vidt forskjellige, so eg avpassr doseringa deretter. Lagavulinen er meirsom ei hardtsparkande smaksbombe som (i alle fall eg) må nyte i små mengder om gangen. Lagavulinen derimot, er mykje mildare og kan konsumerast i større mengder uten at det blir overveldande. Rett nok har den eit visst røykpreg som gjer at ein har ein fornemmelse av røykalaks og sigarkonsum dagen derpå, men det er det verdt!

Dalwhinnie 15 er en bra whisky, bra råvare preg og kvalitetsmessig er det intet å si. Men etter min mening er smaken litt for rund og kjedelig. Dog har jeg den ofte med på smakinger, og det er som regel noen som synes den er veldig god. Det er vel egentlig ikke lov til å si sånt, men vi kan kanskje si at det er en jente-whisky?

Det er forøvrig fullt mulig å kombinere en tur til Dalwhinnie med litt sykling i Wolftrax.

På Glenmorangie sa de at det er viktig med rent godt vann, og ellers god hygiene og høy presisjon i hele produksjonslinja.

Korn er korn, i all hovedsak.

Når i destilleringsprosessen de begynner å ta ut produksjonen kan også påvirke sluttresultatet noe.

Den altoverskyggende smaksgiveren er fatene og lagringen. Hva slags treverk, og hvordan det er brendt og om de er nybrendt eller brukt tidligere.

De brukte fat fra Missory, som var brendt og brukt en gang til Burbon, "to take out the harsh taste"

Videre sa de at de kun hadde lave murbugninger til lagring, med plass til 3 fat i høyden. Dette sikret jevn temperatur.

10-12 år er fint. De hadde lengre lagringer også, men de er mye dyrere fordi mer fordamper (the angels share!)

Allt i allt la de mest prestisje i orginalen, standardflaska, som er billigst og kanskje også best.

En befriendem ydmyk og avmystifisernede holdning til Whiskey.

Utrolig hyggelige og dedikerte mennesker, og fantastiske omgivelser.



e

Jeg var på omvisning og smaking hos Glenmorangie i 2006, og regner med at det er akkurat det samme nå. Man får lettere et forhold til ting når man ser hvordan de lages. Det var et trivelig sted, og jeg fikk lyst til å bli wiskey-produsent selv av å rusle rundt der.

LarsB

Godt å høre, nå er det jo sånn at det er det en smaker og synes er godt selv som teller. At jeg syntes dette var bra saker og samtidig ser at andre også mener det samme gjør at jeg kan ha et ”lite” referansepunkt.



Beklager det med korken det er rettet opp : -) Nå har jeg lenge fnyst av whisky sånn at det kan vel muligens bli et nytt kors å krype til i forhold til humle øl. Men den slurken med hvete øl jeg fikk sist høst var jo en høydare.


Fant en morsom sak her

Ja, det er hyggelig på destilleri besøk. Har blant annet vært på Dalwhinnie to ganger (den ene gangen på Teknisk-omvisning) og det er fine turer der oppe.

Når det gjelder viktigheten av vann, så snakker de stort sett om det overalt. Jeg tror alle bruker lokalt vann til å lage selve whsikyen, men når den er destilert blir den veldig ofte kjørt til store ware-house for lagring (typisk i Glasgow, men også rundt Aberdeen). Når de så skal tappe whiskyen på flasker er aloholstyrken typisk rundt 60% (avhengig av hvor lenge den har ligget og kvaliteten på fatet), og da blir den som regel vannet ned til 'rett' alkoholstyrke (43% for Dalwhinnie 15). Spørsmålet er da hvor de får dette vannet fra. De aller fleste bruker rent vann, de henter altså ikke vannet fra den lokale vannkilden ved destilleriet. Dermed synes jeg fokusen på det lokale vannet før destilleringen blir litt unaturlig. Eneste destilleriet som jeg vet sender etter vann fra den lokale kilden er Glenfiddich.

Japan er verdens største produsent av maltwhisky så vidt jeg veit. De har også eierskap i flere av de kjente destilleriene i Skotland. Japanerne er flinke, og føler de at de mangler noe så tilsetter de bare litt single malt fra Skotland. Make it Suntory time!
LarsB treffer spikern på hodet nok en gang. Jeg er så enig så enig med ham. Det er grunnarbeidet som er det viktigste. Tukler man det til slik at man bare kjenner fat og røykpreg, spiller det vel liten rolle hva slags kvalitet som finnes der fra før. En Whisky uten for mye fat, røyk, karamell, sukker og sukkerkulør er en mer ærlig Whisky som ikke skjuler seg bak slik sminke. Whisky er jo tross alt laget av korn, og kan man ikke kjenne det, er det i mine øyne en mislykket whisky.
Må en Islay ha sjø og røykpreg? Må en Speyside ha lite sjø og røyk? Nei. Destilleriene kan velge helt selv hvilken stil de ender opp med. Det finnes ingen formelle krav for hvor bygget er dyrket, hvor det er maltet, om det er tørket over brennende torv, eller hvor torven kommer fra. Gjæren som brukes for alkoholgjæringen kan være hva som helst og komme hvor som helst fra. Og at gjær spiller en rolle for den endelige aromaen kan vel Geir skrive under på som hjemmebrygger. Dette betyr i praksis at et Speyside destilleri kan lage en Islay-stil uten problem. Men de gjør det ikke fordi det er en forventning i markedet om noe annet. Det siste halmstrået destilleriene klamrer seg til for å forklare deres egenart er vannet de bruker. Et destilleri bruker myye vann, derfor er en god og sikker kilde viktig. Men et moderne destilleri kan manipulere vannkvaliteten akkurat slik de selv vil.

Ja, la oss avmystifisere whisky

"Jente-whiskey", jeg liker jenter så det går greit Jeg likte den runde smaken godt, svært godt. Den pirrer nysgjerrigheten såpass at det nok ikke blir den siste flasken i kategorien whiskey single malt her i huset.

Nå har jeg som nevnt bare smakt og luktet på ca. 4 cl under noen timer sånn at det vil ta sin tid og komme til bunns. Ikke umulig jeg har igjen til vi skal på Skei sånn at damene gjerne må komme å smake "Jente-whiskey"

Vel ifjor fikk jentene lyst på irish her en kveld. Det gikk 3/4 flaske Lagavulin med til prosjektet. alt ble slått ut i gresset.
Så rar smak - sikker noe feil med flaska var omkvedet. Sic!

Min erfaring er at røykwhisky ikke egner seg til irish coffee. Rundere whiskyer uten røykpreg gjør seg bedre.

Dalwhinnie er ikke dum den, men foretrekker islay og spesielt Ardbeg og liten skvett vann.

Bruker Irsk whisky til irish coffee så klart...

Generelt bør du ikke bruke singelmalt til irish coffee, den litt distinkte smaken slår liksom litt igjennom og resultatet er at det smaker mer whisky enn irish coffee.

Dessuten er det misbruk av fin vare, du maler vel ikke opp indrefilet og lager kjøttkaker??

Dalwhinnie er en av mine favoritter. Rund og fin og kan nytes sammen med god kake.

Rart ingen har nevnt Oban, som er relativt safe allround drikke.Jeg lander alltid på den etter en rundtur med utrohet hos de andre produsentene. aldri feil. Ballevannet blir for søtt for mange, men doublewood er en flott nybegynnerwhisky.
Ellers må jeg snart få somlet med til å smake japansk, ser de har fått en på polet nå.