Fersking trenger råd.

I går syklet jeg gjennom løypa til Vestmarkrittet for første gang. Det var en noe våt, men veldig morsom opplevelse. Jeg er sylfersk på terrengsykling, men kjente at dette var gøy.
Jeg opplevde noen av terrengpartiene som vanskelige og lurte litt på hvor jeg skal legge ambisjonsnivået - derfor dette innlegget.
Først og fremst lurer jeg på om det er noen tommelfingerregler jeg burde kunne. Basert på erfaringene fra i går kommer jeg selv fram til følgende:
-nesten alltid lavere gir enn jeg tror
-fart og frekvens hjelper bra
-ikke stå, da forsvinner grepet
Deretter lurer jeg på hvilke av partiene det er "greit" å gå? Jeg har ingen ambisjoner om å vinne, men vil gjerne vite hva folk som er litt flinke faktisk får til.

Hei.

Noen generelle kommentarer til erfaringene dine:
- lavere gir, tja kanskje nå i starten, men sånn generelt sett synes jeg det er lettere å holde seg på midtklinga i terrenget. Dette har nok med erfaring å gjøre tror jeg. Lettere å steile på lilleklinga også
- Fart og frekvens hjelper veldig bra. Ser du er knotete parti er det bedre å gå inn full fres enn å prøve å styre gjennom i lav fart.
- Stå fungerer bra, men du må passe på å ikke flytte tyngdepunktet (for langt) fremover.

Lykke til i vestmarkarittet!

Velkommen til forumet!
Generelt er det selvsagt greit å gå alle steder i et ritt, men det er viktig å ikke hindre dem som ønsker å sykle. Så gi gjerne plass til de syklende, dersom det er praktisk mulig.
Vestmarkrittet har mange tekniske partier, men er fullt mulig å sykle uten å gå av noen steder. Personlig sliter jeg (og flere med meg) med den steinete kneika rett etter Engersetra.
Ellers er det en kombinasjon mellom stor stein, dropp og sving i skogspartiet før Mikkelsbonn som krever litt.
Kneikene før Gupu kan være vanskelige på vått føre. Dessuten har du da kommet så langt at kanskje beina begynner å protestere?