før ørene ramler av i skauen!
Kom akkurat hjem fra en strålende tur til Kikut. På vei oppover opplevde jeg en helt ny vri på syklisthat. På strekningen Tryvann-Kobberhaughytta var det helt bart bortsett fra ca. fem flekker med råttent slaps. Disse flekkene var vel ikke mer enn 10m lange, og det var vel en km mellom hver. Man kan vel ikke akkurat si at ordet skiføre dukket opp i hodet mitt. På en av disse flekkene stod tre eldre herremenn å spente på seg ski. Det var jo litt artig å se såpass hardcore skigåere, 1. mai. Måtte nesten gni meg i øynene.
"Hei!" sier jeg når jeg nærmer meg i gangfart. Da hyler den ene "HER ERE SKILØYPER!!! NÅ HAR VI AKKURAT SNAKKA OM DERE JÆÆÆÆÆÆVLA SYKLISTER SOM ØDELEGGER LØYPENE VÅRE!!!!".
Hadde det ikke vært for klikkpedaler, så hadde jeg vel ramla baklengs av sykkelen.
Jeg scannet febrilsk etter ironi, men kan ikke si jeg fant et aldri så lite snev en gang. Kunne jo ikke gjøre annet enn å le vennlig og fortsette. Kom på mye bra motskyts, men da var jeg allerede godt forbi Kobberhaughytta, dessverre he he.
Dette er vel et godt bevis på at noen er så totalt "springloaded" til å forakte oss syklister, at selv de siste 30 metrene med sammenhengende slush i kommunen blir et godt argument.
Tenkte bare å dele denne noget surrealistiske opplevelsen med dere. Bortsett fra det var det en knakandes god sykkeldag:-)
