Sykle med hund; noen som har gode råd?

Jeg har pådratt meg en 14 mnd gammel alaska husky tispe. Hele hundegreia er relativt ny for meg, men jeg stortrives med turfølget og hun har vist seg å være en storartet treningspådriver. Det har blitt mange skiturer de siste ukene og vi har virkelig fått snørekjøring til å funke. Derimot ser jeg ikke umiddelbart like lyst på det å ha henne med på stitur når snøen etterhvert forsvinner. Innkallingen er pr idag ikke helt til å stole på, for å si det mildt, så idealbildet, med bikkja luntende 1-2 meter foran eller bak meg, kan jeg se langt etter foreløpig. På grus og skogsbilveg ser jeg vel for meg at jeg kan få til en eller annen løsning med bånd og hurtigkobling. Springer er ikke ett alternativ...

Er det noen som har erfaringer både med tanke på utstyr og trening/tilvenning de kunne tenke seg å dele?

Jeg ville ALDRI syklet (eller gått) med løs hund i skogen dersom jeg ikke var sikker på at hunden kom når jeg ropte på den, i alle fall. ...Men det er vel ikke det du har tenkt heller.

Springer funker faktisk fint, men det er ikke helt kompatibelt med moderne terrengsykkeldesign.

Nei helt riktig, innkalling er som sagt ikke helt til å stole på... Uansett så tror jeg at en elg er MYE kulere for en hund en overstrømmende ros fra matfar.

Springer og fulldemper blir feil uansett hvordan man ser på det....

Når jeg hadde hund så var det egentlig bare 2 ting som funket: springer eller ha den løst. Jeg hadde den løst men den kom når jeg ropte så var ikke noe pes.

Jeg sykler endel med min Vorsteh på skogsveier og stier. Jeg fester da en 2,5m strikk i styreframspringet og bikkja trekker rett fram. Det er viktig med en god sele.
Det du bør prioritere etter min mening er å lære inn noen kommandoer som høyre/venstre og rolig. Dette kan du lære inn når du går på ski eller helst snøreløper da du har bedre kontroll.
Jeg har hunden min springende bak når jeg sykler nedover på sti, noe som er veldig praktisk. Tren dressur og kontakt med bikkja, så er det fullt mulig å få til etterhvert.

Hei, jeg har 5 Vorsteh og driver med hundekjøring. http://www.sleddogsport.no/t2.asp?p=58518 Man binder et tau til under røret og har en strikk frem til bikkja. Som ErlenB sier er det viktig med god en god sele: http://nettbutikk.bbs.no/nettbutikk/productList.do?catid=141856&sid=311809 Kjøp gjerne et belte fra NON-STOP DOGWEAR også, dette er bra saker. Bruker selv belte og Selen og er veldig fornøyd Kjenner Krisoffer som har utviklet dette og han er flink. På sti er det litt verre, der må du ha den løs ): Bli med på barmarksløp, det er morsomt!

Takk for svar. Jeg fant denne tråden:

http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=691133&page=1

Mye nyttig info der og, men at hun skal trekke er ikke så viktig. Det ultimate hadde selvfølgelig vært å hatt 110% innkalling og bare hatt henne luntende etter meg på stien, men det tar jeg ikke sjansen på ennå (eller noen gang...)

Det blir uansett morro å se hvordan dette kommer til å gå når snøen smelter.

Begynn rolig ca. 500 meter i første omgang, viktig og ikke overdrive! Gjerne på en gress plass (fotbll bane ol.). Jeg bruker et plast rør for og ikke få tauet ned i hjulet. Kjør forsiktig, hunden må ikke bli redd! ..
u

Nja..
Eg har dårleg erfaring med å bruke opne områder uten synlig/naturlig løype.. Bikkja vert forvirra, og veit ikkje om den skal rett fram/høgre/venstre.

Om ein derimot har ein tydeleg sti eller veg, så skjønar den mykje lettare kor løypa går, og at den skal framover.. Det er mi erfaring, men eg har ei bikkje som er oppdratt til barmarkskøyring på stiar/løyper.. Kan godt være det utartar seg annaleis om du byrjar med opplæringa i ope terreng uten naturlege avgrensingar..


Og som ErlendB skriv:
Lær den høgre/venstre. Veldig kjekt når du kjem til eit kryss, og bikkja ikkje byrjar springe høgre/venstre eller stoppar opp.

Eg vart tipsa om å begynna hv-treninga med å gå på tur med den i band i skog, og kommandere h/v når ein kjem til tre, og då gå på den sida du kommanderte til.

I tillegg kan ein gjere det enklare for bikkja ved å skilje tydleleg mellom h/v ved å f.eks. sei "høøøøøgreee" (dra vokalane), og sei "venstre" i normalt tempo..
http://www.tromso-hundeklubb.no/kjoregruppa/Faq.htm


Og på generelt grunnlag anbefalar eg å lese ein laaang artikkel om dressur av bikkjer: http://www.tiurheimen.com/artikkel_dressur.html

Høres ut som om du bør sette deg en god del delmål først. Hund på stitur ligger nok litt fram i tid for deg. Jeg kan ta med min 5 år gamle labrador på sykkeltur i skogen nå, så jeg kan dele av mine erfaringer:

Min hund er ikke 100% på innkalling, og det spiller ingen rolle i denne sammenhengen. Det som er avgjørende for at det går an er at han er opptatt av å holde seg i nærheten og å gå i den retningen jeg skal.

Helt fra han var valp har vi trent på at han må finne igjen oss hvis vi plutselig er ute av syne. Vi har rett og slett gjemt oss bak steiner og trær hvis han går for langt vekk fra oss. Slik har han lært å bruke snuta for å finne igjen oss, i stedet for å få panikk og løpe avgårde når han oppdager at han er alene. Dessuten har han da lært at det er mye smartere å bare holde seg i nærheten, og ikke minst at det er vi som eiere som bestemmer hvilken retning vi skal ta i neste stikryss.

Jeg tror neppe dette funker på en stående fuglehund, men på vår labrador gjør det i hvert fall at det er null problem å gå tur i skogen uten bånd. Litt raseavhengig er det nok. Sklir det ut begynner vi å gjemme oss for han igjen og belønner når han finner oss (en lek han synes er kjempemorsom).

Når det etter hvert funket så bra å ha han løs når vi gikk, prøvde jeg meg på stisykkeltur. Det funket akkurat på samme måte. Men når jeg tar han med er det på hans premisser, og det er bare vi to. Blant annet velger jeg stier der farten ikke er alt for høy, og i utforkjøringene bremser jeg mer enn om han ikke er med. Dermed blir det ikke veldig annerledes enn når vi går. Går det sakte, går han foran i sin egen verden, men sjekker med jevne mellomrom at jeg kommer etter. Går det litt fortere, velger han å løpe bak.

Edit: forresten er det ganske stor forskjell på hundekjøring, som vorsteh-gutta her snakker om, og det å ha med hund på tur, så du må jo først bestemme deg for hva du ønsker selv for din hund.

RIktig som tron her sier, det er STOR forskjell på å konkurere i hundekjøring og dra på tur. Vi har også brukt "gjemme seg" metoden på (nesten) alle hundene våre. så det går på stående fuglehunder også. Bruk langline og gå turer i starten, da kan du ta tak i langlina når han løper forbi, si KOM HIT! og napp i lina. En hunde fløyte er også greit og ha. Avstandssitt er greit og kunne.

Hundefløyta kan du bruke til innkalling, høyre, venstre, sitt og dekk (forskjellig singnal).

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BR109

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BR015

Tilvenning ja... Hehe. Bare ikke gjør samme tabbe som jeg gjorde da bikkja mi var 7-8 mnd gammel. Jeg skulle ta en kort sykkeltest/tur med bikkja og kopla han med et bånd til sykkern. Alt gikk helt fint helt til bikkja måtte drite. Som sagt så gjort. Og som ansvarlig bikkjeeier skulle jeg plukke opp møkka. Jeg la ned sykkelen og kommanderte sitt uten å kople av båndet. Mens jeg står å peller opp møkka kommer en annen syklist forbi i stor fart. Bikkja sitter med ryggen til syklisten og skvetter derfor litt til i det syklisten passerer. Akkurat nok til at båndet strammer seg, og nok til at sykkern som ligger på bakken vrir seg mot bikkja. Sistnevnte flytter seg mer unna sykkern med det resultat at båndet igjen strammer seg og sykkern på nytt tar turen etter bikkja. Dermed er det i gang... En jævla runddans med bikkje og sykkel, og midt i det hele fremstår jeg plutselig som en uansvarlig bikkjeeier.

Etter den episoden tørte ikke bikkja være ute aleine hvis sykkern sto synlig. Stakkarn skalv som et aspeløv hver gang han så sykkern. Med gradvis tilvenning brukte jeg over en måned på å lære bikkja at sykkern ikke var farlig. Hvordan jeg gjorde det? Jo, med gradvis å plassere sykkelen nærmere og nærmere huset, og til å legge meg på plenen og lage HØYE OG TYDELIGE koselyder mens jeg kjæla med sykkern. (Nå fikk jeg plutselig en følelese av at deltakerne på dette forumet tenker: "ja, er det noe galt i det da?") Vel, det hjalp i alle fall på bikkja, som ikke lenger er redd for å være med på sykkeltur. Men for naboene var det nok den endelige bekreftelsen på at jeg hadde bikk(j)a.

Så moralen er: tilvend bikkja gradvis til sykling og vær forsiktig. Og vis kjærlighet til sykkern i naboens påsyn

PS! Når jeg tenker meg om så ville jeg vel egentlig fått sterkere reaksjon fra omgivelsene om jeg hadde lagd de høye koselydene på plenen med bikkja og ikke sykkern. Stakkars (eller kanskje bikkja og jeg skal være glad til), snakk om å være nederst på rangstigen.

viktig og ikke skremme bikkja ja! 7-8 månder er vell litt tilig og sykle alene med den også? Vi setter bikkjene i 4 fra dem er 7 månder. Da kjører vi bare 1km på gress(sommer) eller snø(vinter). Bruk sokker eller salve på potene så di ikke blir såre, da blir ikke trekking noe morrsomt!