Er titan verdt pengene?

Heisan,

Jeg har fått slik lyst på en on-one Ti-456 ramme til
ca 10000 kr.
Den er så pen så pen, og gode anmeldelser får den og.
Men, den koster 5-6 ganger så mye som stål-456 rammen,
som har lik geometri, og er bare halvkiloen tyngre.

Kan jeg forsvare et slikt kjøp?
(Ja... overfor meg selv, altså. Fruen får ikke vite den
egentlige prisen).

Mvh,
Sindre

Det er bare du som veit.
På den ene siden: Pundet er jo lavt i dag
På den andre siden: En stål/ti faktor på 6,29

Jeg tror jeg ville tatt stål for å kunne forsvare ovenfor meg selv å bytte den ut en dag.

edit: men skulle jeg hatt en 29" ville jeg sett hardt på titanutgaven.

LarsB

Nei... Kjøp stål og bruk resten av pengene på noe nyttig sykkelutstyr.....

På den tredje side - en titanramme vil kanskje ikke ha samme verditapet om du tenker å selge den igjen en gang.

En halvkilos forskjell er forresten ikke "bare" når det er snakk om sykkelrammer. Det er nå min mening.

Ja

Hvis du er som meg (dette har jeg brent meg på noen ganger), så slutter du ikke å sikle på titanutgaven selv om du er fornuftig nok til å kjøpe stålversjonen. Ergo ender du opp med å kjøpe begge, selge den første og betale litt mer for titanutgaven totalt sett.

Dette har jeg gjort mange ganger, så nå sparer jeg litt lenger og kjøper heller det jeg har lyst på så jeg slipper slikt tull :-)

Da er vi to.

spar å klin til

Titan!
I tillegg til at du får en ramme som er lettere, sannsynligvis penere (subjektivt) og med litt andre egenskaper enn stål, så vil du jo være en av gutta med bling!(ironifilteret anbefales brukt). Den vil ikke være utsatt for rust, den er (nesten) umulig å ødelegge ved normal bruk og den har mye lenger levetid enn den siste Shimano-gruppen.
Kjøper du stål, så har du ramme for en periode. Kjøper du Titan, så har du en for livet (hvis du vil).

Et/en mulig problem/utfordring med titansykkel er at den er ment å vare evig. Sånn som utviklingen går for tiden kan sykkelen bli utdatert lenge før du har noe godt argument for å selge. I tillegg er det alltid fristende å ønske seg noe nytt og enda flottere med jevne mellomrom. Disse mellomrommene blir mindre og mindre jo mer tid du tilbringer på dette forumet.
Bare se på Trond som kjøpte seg en rådyr titanramme i god tro om at dette skulle bli sykkelen han skulle bli gammel sammen med. Trond ble til og med gravert inn i titanet. Så snaue to år senere er Trond 29er frelst og den uslitelige titanramma blir solgt.
Ramme for livet høres forlokkende ut, men det er også moro og handle litt rimeligere og heller bytte oftere.
Med det sagt så holder titansykler seg jevnt over mye bedre i verdi enn stål og aluminium. Så fremt de ikke er custombygget med helt sære vinkler osv.

Det var trist, men likevel litt greit at min Voodoo d-jab ble stjålet. Jeg fant aldri noe godt argument til å bytte ut ramma, da den var like pen ti år etter at den ble kjøpt.

Ok, men selv om sykkelsporten utvikler seg videre så trenger ikke jeg eller du å gjøre det? Som med all annen utvikling så er det selvfølgelig valgfritt å henge seg på. Argumentet om livstids varighet er godt, men (som med Trond) så kan det hende at interesser endrer seg (selv om jeg ALDRI ville kjøpt meg en titanramme for singlespeedbruk. Det blir for sært for meg!). At interesser endrer seg og at man får lyst til å prøve noe nytt er likevel ikke et argument for å kjøpe en titanramme. Synes ikke profilen din er spesielt grønn her, Øyvind. Litt sånn bruk og kast holdning ute å går her ;-)?

Litt bruk og selg videre brukt holdning tenker jeg egentlig. For bruktmarkedet er det faktisk ganske positivt. Mange som har får tilgang til å kjøpe en pent brukt og veldig flott sykkel for en god pris:-)

Nå er det noen innlegg som får det til å høres ut som om stål blir brukt opp. Med et minimum av vedlikehold er det ingen grunn til at On-Ones 456 i stål ikke skal holde til man blir gammel heller. Med mindre man er Slasher og ryker dem av jevnlig.

En god stålramme som ikke er psycholett vil holde akkurat så lenge man gidder.


LarsB

støtter larsb sine argumenter om at et minimum av vedlikehold gjør at stålrammen varer så lenge at en rekker å lage barn, få barn og kanskje til og med til de står i døra å skal låne bilnøkkel'n. (har selv en -96 modell stålramme som er i nesten daglig bruk og er langt fra oppbrukt).

jeg ville gått for stål, og heller brukt penger på hjulsettet, ev. gaffel da det etter min erfaring er MYE glede i gode hjul og en god gaffel, kontra middels utstyr her.
N

Om du kan forsvare et slikt kjøp er det kun en som kan svare på, -deg selv. Hvis det ikke står på økonomien og du kan bla opp det ramme og komponenter til den koster uten å måtte gå på akkord med andre livsnødvenigheter, -kjøp. Titanramme sies å vare evig, men det behøver jo ikke å bety evig i din eie. En kurant titanramme holder seg godt i pris og bør enkelt kunne omsettes hvis du om noen år ønsker å bytte.

Vanskelig dette her.

Jeg har også eied titan, og eier/har eied stål.

Det er ikke til å stikke under et stol at titan har noe for seg!

Tidsløs, og ingen lakk som ser stygg ut etter et stund. Delene kommer og går, rammen bare stå. Kluet her, er kjøpe man billigere deler til sin titanrammen, så gjøre dette ingen alverdens ting siden det er gøyere å oppgradere en blank titanramme, en en skrablete stålramme.

Det sagt, så skal jeg nå kjøre min andre sesong på engelsk stålrør, og er strålende fornøyed. I disse tidene er det karbon og alu som ruler, gud og hvermann har kjøpt seg køstøm titan fra moots/eriksen, og Titus.

Be different, go steel!

Hehe...

Rob

som drømme om titan, men vet at de største forskjellene mellom ramme matrialet , ligger i hodet(og setepinnen).

Og setepinnen til Rob er forresten i Titan.... :-)

Jeg har og har eid rammer av aluminium, stål og karbonmedkå. Higen etter å prøve titan er selvfølgelig der og vil antageligvis også en dag bli innfridd.

Min egen bitre erfaring er dog at det er lite å hente i de gjengse klisjeene som gjerne knyttes til materialet.
Stemmer konstruksjon og geometri, faller også sykkelen i smak.

Dække verre.

Martin

Her har Martin et poeng. Det er ikke materialet i seg selv som er det viktige. Hvordan materialet er brukt, rørdiameter, rørtykkelse og geometri er det som avgjør rammens kvalitet og feeling. Når du siden legger til hjul og dekk, setepinne og sete samt en gaffel, blir det mange parametre som gjør seg gjeldende.

Et eksempel:
Jeg hadde en On One Inbred som ble byttet med en Niner One9. Rammene har så og si identisk geometri. Alle delene ble flyttet fra Inbreden til Niner'n, den ene stål, den andre alu. Forskjellen var merkbar, veldig merkbar. Stålramma, som etter hva man har lest og hørt og antatt som en ubekreftet sannhet skulle være den mest behagelige og snertne, viste seg som den mest ukomfortable og livløse ramma.

Tunge stålrammer er livløse og døde i følelsen. Dette gjeldet også for tunge alu-rammer.
Tynne rørvegger bidrar med spenst og komfort uansett om rørene er av stål eller aluminium.

Stemmer Øyvind. Jeg veide begge rammene, riktignok med styrelagre montert. Vektforskjellen var 0,8 kg i Ninerens favør.

Det er ikke bare vekta, men hvordan matrialet er utformet.

Det er et hav av forskjell mellom on-one inbred og sir9.

Jeg også opplevd inbred som livløs. (Ikke alle synest det er en dårlig egenskap)

Jeg vil tro at hvis man velger en titanramme med samme prislappen som en stålramme, så vil nok stålrammen har den morsomest kjøre-egenskaper selv med samme geometrien og utstyr.

Jeg vil si at titan ikke er vertdt pengene. Kjøp billigere, bytt oftere =) Jeg hadde min ti-ramme i en halv sesong, men da var ment å være en rask sykkel, så å spare en halvkilo gjorde valget lett for min del.

Hvis du da ikke har nok penger til å gjøre begge deler, da er det vel bare å kjøre på!

For det første: å gjøre det til et problem at en titanramme varer "evig" er tåpelig. Om 30 år, når alle sykler rundt på sjelløse karbonadunobtaniumrammer kan jeg hente fram min gode gamle Kona HeiHei og cruise en tur på landeveien med en ekte klassiker. Tenk bare på hvor stas det er å få tak i en strøken vintage racer i stål i disse dager. Sykkelglede handler ikke om å bytte til det nyeste ved enhver anledning.

For det andre: man slutter ikke å ønske seg en titanramme når man har en. Man ønsker seg en til. Og så enda en. Så blir det etterhvert et hyggelig luksusproblem å få luftet alle like mye.

Hørhør! Det stikker i brystet mitt hver gang jeg neglisjerer en av mine sykler. Igår fikk jeg lufta raceren min, og det føltes fint. :-)

Taiwan-produserte stålrammer er ofte unødige tunge, men det er viktig for meg å kunne frakte tunge ting, så sykkelen må bli stødig med en nystjålet seksåring på bagasjebrettet mitt.

Men hvis jeg skaffer meg et customstiramme, prioriterer jeg kjøreegeneskapene på sti.

Her setter du ord på den følelsen jeg har gått rundt med siden jeg oppdaget stisykling og skjønte at det var andre forskjeller på sykler enn farge og rammestørrelse.

456'en virker såpass fleksibel med tanke på oppsett at den ville havnet veldig høyt opp på lista mi den dagen jeg skulle handle tittansykkel.

Øivind

Er sikker på at en Titanramme hadde hjulpet deg opp steinen ved Ålatjenn Øivind ;-)

Selvsagt! Du antyder vel ikke at det skorter på teknikken min? :-D

Tar'n til sommern. På 69'eren. Da blir det feiring med all you can eat seigmannbuffet etterpå.

Øivind