RLV

MTB-Ardennes: Sikkert trivelig når snøen ligger dyp og man lengter ut i de norske skogene. Dette er altså hovedsakelig grusvei gjennom skog, og veldig pent slik sett. Men litt kjedelig også, siden det ikke er den store utsikten, så det blir fort ensformig. Etter hvert kommer man ut på asfalt og da ligner det veldig mye på Aube og Namur-RLVene. Bonusturen på denne RLVen, opp Col d'Aspin, har jeg ikke rukket å prøve ennå.

Namur-Revin: Litt halvkjedelig stor og rett vei hvor det skjer lite. Men en perfekt tur akkurat de dager man ikke vil at det skal skje så mye, men bare vil ligge og tråkke på jevn puls i et par timer.

Majorca: Trivelig og omvekslende landskap. Stor variasjon i motstanden og bare to lengre oppoverbakker. En liten midt i og en stor helt på slutten. Jeg kunne ønsket meg at den siste toppen kom et sted i midten, slik at man fikk nyte nedoverbakke også, men det er likevel en RLV som anbefales.

Alpine Classic: Galibier og Alpe d'Huez. En må ha-RLV hvis man liker klatring.

Aube Valley: Litt kjedelig landskap men åpent slik at man ser veien langt forover, noe som er et pluss. Omvekslende sykling med halvlange oppoverbakker og gode nedoverbakker på baksiden.

Pyrenees: Denne har jeg akkurat begynt på og har bare fått tatt to av de tre toppene så langt. Flott bildekvalitet og særdeles fint landskap. Denne bare må man ha, nesten uansett om man liker klatring eller ei.

Ventoux: Siden jeg syklet denne IRL i sommer så har jeg fått et spesielt forhold til den. Jeg tror det er den lengste klatringen av alle RLVene, siden det går konstant oppover i over to mil. Den er flott å ta fram som en styrkeprøve en gang iblant. For oss som liker oss i Provence så gir den i tillegg en bonus i form av velkjent landskap.

Milan-San Remo: Denne liker jeg veldig godt. Til største del helt flatt, men brutt av korte klatringer over de forskjellige capoene som stikker ut i Middelhavet. På slutten har man Ciprezza og Poggio som er korte men harde klatringer hvor man kan gi på litt ekstra opp fordi nedoverbakkene lar en komme igjen og fordi San Remo nærmer seg. Landskapet, om det nå er riktig ord langs rivieraen, er veldig omvekslende siden man hele tiden kjør gjennom de forskjellige byene og landsbyene og har flott utsikt over Middelhavet nesten hele tiden.

Passo Gavia/Passo Vivione: Dette er to (egentlig tre) skikkelig tøffe klatringer, med godt over 10% i lange strekninger. Flott utsikt, men litt dårlig bildekvalitet i forhold til andre RLVer.

Amstel Gold: Denne er veldig spesiell fordi den er tatt opp med masse publikumere langs ruten og politimotorsykkel foran, slik at man virkelig føler at man er med i racet. Terrenget er ekstremt skiftende og den som tror Nederland er flatt tror ikke lengre det etter å ha prøvd denne RLVen. Hver gang jeg er ferdig med denne RLVen så går jeg inn i dusjen med et salig smil. Den er rett og slett dritgøy å sykle.

Tour of Flanders: Se Amstel Gold. Omtrent samme opplegget og terrenget, og like morsom.

Iron Horse: Denne er motsatsen til Amstel og Flanders i det at man aldri får noen overraskelser. Mange rettstrekk og mange laaange svinger og også forandringene i stigningsgrad er små og langsomme. Men det er ikke dermed sagt at denne er kjedelig. Tvertimot. Man passerer gjennom et flott landskap og i tillegg føler man at ruten opplevelsesmessig lar seg deles inn i forskjellige soner som man passerer gjennom. Denne har jeg syklet fra begynnelse til slutt bare én gang. Det tok meg 4,5 timer og mot slutten var jeg så sliten at selv nedoverbakkene var tøffe.

Evergreen: Veldig lik Iron Horse, men har én lang klatring midt i, istedenfor litt mer jevn fordeling av oppoverbakkene. Begge er verdt å kjøpe, men begynn med Iron Horse.

I lørdags syklet jeg Grossglockner og i dag den første, flate, etappen på Mortirolo og tenkte at det kanskje er noen som lurer på hva de skal bestille av de nye RLVene.

Det som er nytt er jo at disse tre er filmet med mye breiere vidvinkel. Det gir en mye sterkere fartsfølelse, men samtidig ser det litt rart ut når man som jeg har en 17-tommere en hel meter foran seg. Med så liten skjerm må man inn på 15-20 cm avstand for ikke å legge merke til at treene og hushjørnene lener seg inn over en i det man passerer dem og veiskiltene snur seg vekk fra en rett før de forsvinner ut av bildet. Man må altså holde blikket i midten av skjermen for ikke å miste virkelighetsfølelsen. Bra eller dårlig totalt sett? Jeg heller mot dårligere enn de gamle, men så er jeg jo en gretten gammel gubbe også.

Grossglockner: Profilen er ypperlig for den som liker fjell. Etter en innledende liten nedoverbakke går det konstant oppover omtrent halvveis opp til toppen. Da kommer det en liten nedoverbakke som gir noen minutters pusterom før man må opp den andre halvdelen av klatringen. Så tror man at man kan slappe av, og det kan man, i 5-6 minutter. Så kommer det en ny kort oppoverbakke som ser om det er noe igjen i beina, før man kan cruise hele veien ned til mål.

Landskapet er selvsagt pent, og ingeniørskunsten i slyngene også. Til og med innsiden av tunnellene er fine. Men, og dette er et stort men for denne videoen, bildekvaliteten er relativt dårlig. Det er overskyet, noe som gjør at himmel og vei er bortbrent for at lyset skal bli noenlunde riktig ved siden av veien. Det føles lange strekninger som at man sykler på et hvitt marmorgulv. Ikke bra.

Mortirolo: Jeg har så langt bare prøvd den første tomilsetappen, men det ser veldig lovende ut. Denne etappen er nesten helt flatt, omtrent som Milan-San Remos første halvpart. Man sykler langs vestsiden av Lago d'Iseo og det er både vakkert og omvekslende. Man ser langt foran seg og kan ta sikte på ting som man så passerer noen minutter etterpå. Været og dermed bildekvaliteten er godt.

Den andre etappen av denne videoen er Passo del Gavia, altså samme strekning som på den gamle Gavia-RLVen, men nå med vesentlig bedre bildekvalitet. Det må bli bra. Skal prøve meg på den i morgen håper jeg. Til slutt kommer Mortirolo som jeg også gleder meg til.

Alpine Classic 2007: Denne har jeg ikke testet ennå, men bildekvaliteten ser bra ut og Galibier og l'Alpe d'Huez er jo kjent fra før. Det som kommer til i denne er at man nå får begynne med Col du Telegraph og at man isteden for å jukse seg gjennom tunnellen ved toppen av Galibier må hele veien opp til toppen (hvor veien var stengt på grunn av snø forrige gang de filmet).