Karbon-rammer

deler av røret fra dropouten er på venstresiden av alu. Greit nok at rammen defineres som helcarbon, men den er ikke det - på samme måte som den nye scalpelrammen heller ikke er hel carbon heller (det blir kanskje litt flisespikkeri). (legg merke til at jeg sier røret og ikke bare alu dropoutsene - enn hvor mye en vil kan en ikke definere alu som carbon ;O) ) Grunnen til at de bruker aludropouts er nok bare at det er billigere og like bra å bruke utskiftbare aludropouts.

OK. Du vinner! My bad.
Håper at jeg ikke har tråkket deg på tærene dine i denne tråden, men noen ganger blir jeg litt for engansjert.

Karbon er tidlig i evolusjonen. Da alusyklene ble introdusert var alu-teknologien i veldig mye dårligere forfatning enn karbonteknologien er i dag. På grunn av bruken av karbon i flyindustrien har man relativt raskt fått på plass gode produksjonsrutiner for å sikre homogen kvalitet. Jeg følger tankegangen din hva gjelder FSAs kontroll av kranker -hvis man var 100% sikker ville det ikke være noe behov for kontroll, og det er jo dit man ønsker å komme. Ser man på hvordan forskjellige bransjer opererer er det helt klart at bilbransjens prinsipp med å kvalifisere produksjonen slik at etterkontroll er unødvendig blir en forutsetning om man skal få prisen ned på folkevogn-nivå. Flyindustrien jobber anderledes, med 100%-kontroll, det er resurskrevende og dyrt, og krever strenge prosedyrer for å unngå menneskelige feil. Likefullt er begge verdenene like mye/lite utsatt for feil. Flyindustrien har også i større grad enn high-end-komponenter til sykkel blitt utsatt for prispress og konkurranse, noe som ofte går på bekostning av kvalitet. Likevel aksepterer vi denne metoden ved bygging av fly -dermed ser jeg ikke hvorfor den skal være så mye mer risikabel for sykkeldeler.

Men som du sier: Det er meg!

Signaturakselen knakk relativt tidlig (100000km) se link.
Feilen er egntlig veldig sammenliknbar med saken her. Vanligvis ble aksler smidd i en anerkjent men svakere stålkvalitet, men da i større dimensjon. For å spare vekt(!) ble akslene laget i et avansert høyfast stål, men som var mer følsomt for korrosjon og kjerver -som viste seg uheldig.

Det er nettopp dette jeg mener med at alle materialer vil ha noenlunde samme risiko for sammenbrudd fordi nye sterkere materialer som ønskes brukt i lette konstruksjoner ofte også får andre svakheter som kommer på bekostning av f.eks økt bruddgrense. Samtlige materialer jeg kjenner til (*) har blitt mer følsomme for utmatting når de blir mer avanserte (opplegert) både pga materialenes primære egenskaper og fordi konstruktører ikke er like fokusert på levetid som på styrke rent konstruksjonsmessig. Levetid og utmatting er også et ungt fag som utvikles parallellt med materialteknologien slik at erfaringene ofte er magre.

Det er derfor jeg mener at ved å bevege seg mot de aller letteste komponentene/rammene er det rent konstruktivt at disse er risikable, i mye større grad enn det er materialegenskapene, dermed holdes "risikonivået" noenlunde likt, uavhengig av materiale.

* har dessverre liten erfaring med titan, men vet at mange av kavalitetene der også har styrker som går på bekostning av andre egenskaper.

Noen flere som husker "Alan" racersykkelrammer? Alurørene og muffene de var skjøtet sammen med hadde for vane å gå hver til sitt.

noe jeg leste for en stund tilbake som svare en del spørsmål på en fin måte. Det er samme karen som har skrevet sudden impact storyen og fury'en og som har intervjuet herr ibis, Enjoy:

sitat ibis sjef;
Scot Nicol: In 1981, I founded Ibis Cycles, a high-end manufacturer of mountain and road bicycles. We built the first Ibis carbon mountain bikes in 1988. In the early and mid-90s, I wrote a number of technical articles about materials, technology, and suspension technology as they related to bicycles. The articles became widely cited and translated into several different languages. In 2005, Ibis released the Mojo Carbon, a new carbon fiber monocoque All Mountain bike with 5.5-inches of travel.

MB: How was the Mojo, one of the first all-carbon, full-suspension frames to be massed produced, received when the concept was first introduced?

SN: I think when we began the design process there might have been a couple of all carbon hardtails, and I don’t recall any full carbon dual suspension. There was one manufacturer (BCD) building a few downhill frames as early as 1996 but he has since ceased production. So we knew that there wasn’t much history with carbon in what we’d call extreme conditions. It was a huge question looming in front of us, but we had faith that industry would overcome any bias and accept carbon on an all mountain bike once we proved its potential. Let me state this for the record right now, probably the most important bit of information I can tell you for this article. In over three years, we’ve delivered thousands of Mojos. Of all those bikes out on the trail, we have had exactly one come back with a cracked downtube due to a rock strike. I consider this fact an end to the question of carbon’s ability to take impacts.

MB: On your website, it used to say “The 90º weave you often see as the top layer provides the best resistance to impact. We also add a layer of e glass in impact prone areas that need additional toughness.” Care to expand on this?

SN: We’ve actually stopped putting that layer of e glass on there (and removed it from the website). However, I have a lot more fodder for you that should answer that question. Unidirectional fibers are more prone to crack between the strands on the top layer if they receive an impact. If you’re looking at a woven outer layer (most frames have this), you can rest assured that the interwoven weave of fibers spreads out the load over a wider area, thus reducing the possibility of cracking after an impact.

MB: Does Ibis test for impact resistance? If so how?

SN: Yes and no, and we’re about to do a lot more. We’ve done empirical tests (i.e. no numbers involved, just smash the crap out of things) and been amazed at how the Mojo held up. I’m talking baseball bat on the downtube type of impacts here. These test gave us a lot of confidence that the bikes would perform well in the field. We’re currently doing some very interesting scientific tests. In fact, Ibis engineer Colin Hughes was just showing some results to me last week.

Some less than scientific testing at Ibis HQ.

I can’t talk specifics, except to say stay tuned for a couple years. Now, on to real quantifiable testing. Part of the reason we haven’t done this is that there isn’t really a testing standard that’s good for mountain bikes. CEN stands for European Standard for Testing (if you want to get the acronym right it’s Comité Européen de Normalisation). CEN is the most applicable test standard for bikes like ours. Unfortunately they don’t really have applicable point impact tests (i.e. direct strikes from rocks). They do publish impact numbers for forks and handlebars, but this is for impacts that get transmitted through the wheel or grips. They’re not the same as the point loads that your readers will be questioning, they are a very different animal. Add to that the fact that the test standards don’t really have mountain bikes in mind and you can see why we’re in a bit of a data vacuum. Hughes says that most international standards should be considered just a base line anyway, that we need to engineer far beyond those numbers for mountain bikes.

Which brings us to the Mojo. Because of the stiffness requirements of a mountain bike, the frame tubes on the Mojo have thick walls and are therefore surprisingly tough (remember the baseball bat). We also add more material than is needed for stiffness in areas where we want to provide extra impact protection. Think underside of the downtube for one. Hughes tells us you have to drop a pointy 5 ounce plumb bob from 4 feet to damage the down tube. I would not try that at home. So we’ve got the baseball bat and we’ve got the plumb bob, but mostly we’ve got the track record of only one downtube rock crack in the history of the Mojo.

I should note that the more likely failure scenario is one we have seen a few times, and that is when someone falls sideways on the seat stay onto a rock while still attached to the bike. This is your basic point load plus inertia equaling splintered carbon. And by the way, aluminum (and steel and titanium to lesser degrees) are all susceptible to this type of accident. As Colin pointed out, “In that kind of situation a light aluminum bike would be just as broken.

MB: How can the average carbon frame owner know if that fist sized rock that just bounced off the downtube caused any damage?

SN: Good question. I asked Colin this. Here’s what he said: “If someone does have a rock strike all they really need to do is check for cracks and push on the area. If there’s any more deflection than normal or any crackling sounds it’s broken. If it has straight cracks in either in zero-,90-, or 45-degree angles then those are along fibers and it’s broken. If it’s just scratched or abraded but doesn’t have any of the above symptoms it’s probably fine.”

bicycling.com;

"You're out of your f__king mind."

That was the GT team's reaction when engineer Forrest Yelverton proposed making an all-carbon downhill bike, says Mark Peterman, GT's director of product development. Yelverton was undaunted. "The bike industry is the only one that thinks aluminum is stronger than carbon fiber," he explains. "That's not the case." Yelverton's list of examples of the resilience of carbon fiber is impressive: F1 roll cages. Helmets. Fighter jets. The company's previous DH bike, the aluminum DHi, had been prone to cracking at the welds--but there had never been a problem with the carbon fiber seatmast. Factor in advances in carbon materials and manufacturing techniques, and it became clear that carbon had come of age. With the team convinced, work on what would become the all-carbon Fury was under way.

The Carbon/Mountain Bike Conundrum

In cycling, carbon is thought of as a "light" material--it's what you use when you want to make a sub-1,000-gram hardtail frame, not a brawny downhill bike. But carbon is also incredibly strong, stiff, virtually immune to fatigue and, when properly used, supertough. Its weak point, however, is impact resistance--and the way it fails when damaged: suddenly and without warning. That's a major challenge when you consider that just about every downhill mountain bike is destined to be crashed into a rock pile at some point.

Even so, it's not like other materials are immune to problems. The typical goal of any frame material is to deliver a light and stiff frame with sufficient strength for a given riding application. It sounds simple, yet every material poses a unique challenge: Steel's is weight; titanium's, flex; aluminum's, fatigue life; and carbon's, impact resistance. The problem is that the carbon used for bicycles doesn't have very high elongation (a measure of how far a material can "stretch" before it breaks): Aluminum and steel can reach 8 to 15 percent elongation, but carbon goes only to 2 percent or less. In real-world terms, this means carbon doesn't show bends or dents as a warning that it's damaged. It's either broken or it isn't. A carbon bike that tumbles into a pile of rocks will be fine, unless there's an impact (say, a sharp rock to the down tube) that strikes with enough force to damage the carbon structure. The bike may stay together for a while, but it's broken. And, eventually, it will pull apart. This is why one of the goals in the manufacturing of any carbon product is to make something that can survive potentially damaging impacts. And the Fury would be no different.

Bracing For Impact

The first part of the solution was relatively simple: Use more material. Because carbon is so light, GT could build substantial tubes with less weight penalty than with metal. And, of course, the thicker the tubes, the greater the impact resistance.

"What we're really doing is just overbuilding this thing," says Yelverton. "We've got a lot of material there, so it's just not a concern."

On top of these tubes is an impact-resistant outer skin. As Peterman explains, "The outer layer of carbon is a 3k weave with a special resin on top that resists impacts quite well but has no structural qualities." The 3k-carbon weave also has superior drape properties, meaning it conforms to the frame shape with the least possibility of creating frame-weakening gaps, known as compaction voids. And unlike unidirectional carbon, in which the fibers would be more likely to separate if the impact runs in the same direction of the fibers, the woven material can better shrug off impacts from any angle.

There's also the simple matter of the down tube's v-shape: It deflects incidental rock hits instead of giving them a flat surface to strike.

Early Results

Next up: Testing. GT doesn't have quantitative lab tests or benchmarks for impact resistance. At least, not yet. So the GT team took the next-best approach to testing the Fury: They hit it with a ball-peen hammer. Eventually, the hammer broke.

So far, GT says its (unscientific) testing has shown the Fury stands up to an impact that would dent an aluminum frame. And field-testing is ongoing, with employees and sponsored pros like Kevin Aeillo checking the Fury's impact resistance in the real world.

In more traditional tests and comparisons, the Fury posts some impressive numbers. GT says the Fury frame weighs 8.7 pounds and is more than 30 percent stiffer and more than 40 percent stronger than the alloy DHi: An alloy frame the same strength as the Fury would weigh 40 percent more. One of GT's tests applies a front load to the fork until the frame fails. The company's previous record holder was GT's UB2 carbon monocoque BMX frame--and the Fury nearly doubled the UB2's numbers. GT was also able to put the Fury through the paces at Cannondale's test lab (GT's parent company recently acquired Cannondale)--it ended up being the most rigorous testing ever done by either company. "We're definitely going above and beyond in regards to testing," says GT's research and development manager Robert Stemen.

The Verdict Is Coming

It's too early to tell if all the testing and development will pay off for the Fury. But the simple fact that this bike exists proves a point: As the demand for lighter and stronger bikes and components increases, carbon fiber will inevitably become the material of choice. With the right engineering, carbon bikes and accessories can be lighter than their metal counterparts--and could be just as impact-resistant, too. As material technology and construction techniques advance, we'll likely see carbon in places that weren't even thought about a few years ago--or that we can't imagine right now. And we owe that to forward thinkers like Yelverton, who keep pushing the boundaries of bicycle construction.

Så jeg tok feil? Flott, takk skal du ha, heinrich! Seriøst, jeg liker å få fakta, for det gjør jo verden til et bedre plass.
(ja, jeg har lest hvert eneste ord)

Heretter kommer jeg ikke til å si noe mer om styrken/svakheten, så jeg kommer bare til å mase om kostnad og begrensete rammestørrelser(!).

Men jeg lurer på om de testet med røngent etter de destruktive testene og fått en fullstendig konklusjon. Nok om dét, noen ganger kan det blir for analpreget i all den runkepellinga.



Dette her gjør meg mer positiv til carbon, men jeg holder meg foreløpig til stål/alu da det funker bra nok til mitt bruk.




Hmm... jeg er den sexy og søte gorillaen til venstre, hvem er du?

feil schmeil. Konklusjonen i den andre tråden så langt er at jeg tar feil. Min oppfatning er at carbon funker greit og er egnet som rammemateriale. At andre klassifiserer det som livsfarlig blir dermed noe rart for meg. At mojo'ene så langt har vist seg noe egnet validerer ikke at alle andre rammer er det. Det er og sikkert en del andre rammefabrikanter som har hatt flere reklamasjoner. Jeg mener bare ikke at dette er svakheter ved carbon som materiale som gjør at man kan si at det på noen som helst måter er livsfarlig å bruke. Anyway, nok om det.Diskusjonen kommer til å dukke opp med jevne mellomrom også i fremtiden. Jeg får bare håpe at man i fremtiden slipper argumenter av den noe overdramatiske typen med bruk av adjektiv som "livsfarlig". Jo lengre det brukes jo bedre er datamaterialet man sitter på og med større sikkerhet kan man uttale seg. Jeg mener og tror at carbon er kommet for å bli, men så for folk heller gjøre seg opp sin egen mening hvorvidt det er det riktige materialet for de.

jeg må innrømme at jeg har begynt å få lyst på dh sykkel i carbon og...



flere bilder (trykk på bildet for close upsene som følger)
http://velonews.com/photo/90700

Så du gjør dine valg basert på en produsents vurderinger?

Interessant intervju, selv om dette slett ikke er opplysninger fra en uhilda person.

Min Time-gaffel har også karbon i dropout, men de har ikke brukt det på ramma. Raringer.

Ellers har jeg faktisk også girøre i karbon på BMC-raceren. Faller nok fra hverandre hvert øyeblikk dette....

har du lest noe av det jeg har skrevet tidligere i tråden? Eller er målet med spørsmålet og tvinge meg til et lengre svar for å rettferdiggjøre mitt allerede temmelig velforklarte ståsted? Om du mener carbon er uheldig, har du vesentlig data og kilder du på en relativt kortfattet og lettforståelig måte kan presentere for å motbevise min påstand samt oppfatningen til svært mange produsenter og brukere? Kan du forklare hvorfor terrengsykling eller sykling generelt sett er i en slik særposisjon at vi tror at et materiale som brukes til langt mer ekstremt bruk enn det vi bruker det til for oss er fullsting uegnet?

nei, jeg baserer mine valg på min oppfatning av saken som regel basert på relativt omstendelig research, hvor produsentens formening selvsagt er en del av dette. Jeg mener ikke research som i å knuse rammer og selv kvantifisere vitenskapelige fremstilte data, men å lese mest mulig om saken og så ta en avgjørelse basert på mine behov. Jeg føler det er både uheldig og fullstendig useriøst å hevde at å bruke carbon er livsfarlig. Jeg sykler som sagt selv på en scott ransom. Blir den ødelagt vil ikke det nødvendigvis påvirke mitt syn på carbon som materiale. Om den knekker på spektkulært vis andre gang jeg sykler med den på asfalt alene, ville jeg vært skeptisk og revurdert synet mitt. Det har den ikke gjort så langt og jeg tror ikke den vil gjøre det. For meg og mitt bruk fortoner rammen seg som egnet. Carbon-styret mitt like så.

bla at gauter, jeg postet det fordi det var interessant info fordi det belyste det som oppleves av mange som svakheter ved materialet slik det er brukt av mange opp til nå - og hvordan man har løst dette (fury)- og som en direkte tilbakemelding fra en produsent. Det var ikke ment som det som skulle vippe vektskålen definitivt i retning mitt syn, men som interessante innspill. Mitt utgangspunkt er at carbon er velegnet. Andre må gjerne være uenig med meg.

Jeg tror ikke vi kan konkludere med at det nødvendigvis er mer utsatt for slurv, men at det som andre ting må produseres korrekt. Et produkt som er fremstilt feil vil uansett materialet være mer utsatt for å svikte. Utgangspunktet må være at produksjonen av et produkt må være optimalisert. At produksjonen eventuelt er mangelfull føler ikke jeg nødvendigvis kan brukes som argumentasjon for hvorvidt materialet er velegnet eller ei. Det vi diskuterer er ikke fremstillingen av produktet eller hvordan et feil fremstilt produkt vil fungere. Føler man seg ikke trygg på at produktet er fremstilt riktig - som er en av grunnen til at enkelte er skeptiske til carbon ved at man føler en ekstra usikkerhet knyttet opp i dette - kan man heller la være å kjøpe produktet. Sa ikke og den samme testen (nyeste) at styrene fremstilt i carbon var tryggere enn alu-styrene fordi de tålte mer?

sbjorjo; jeeg har litt problemer med å se hva du sier. Aludropouts brukes som regel fordi de er billigere å bytte ut, men hvor det ikke er noe i veien for å bruke carbon istedenfor. Det er og snakk om å optimalisere materialet mtp hva slags krefter som virker op det (les tidligere svar i tråden. Integrerte dropouts/girøre bak kan ikke meg bekjent byttes om de blir ødelagt, men sparer vekt. Derfor bruker en del spesielt racer-rammer slike, på samme måte som noen har integrerte setepinner - på tross av noen åpenbare svakheter for enkelte brukere. Om du har carbon dropouts, men alu ramme, well, lucky you. ;O) Jeg har bare kjipe aludropouts. Eller mulig raceren har carbon fremme, jeg har aldri funnet det viktig nok til å sjekke. hehe

Kan du utdype dette?

OK, nå er jeg forvirret. Var setningen "Så du gjør dine valg basert på en produsents vurderinger?" rettet mot heinrich eller meg?

Hva er poenget ditt?
Hva vil du vise til med "Kan du utdype dette?" mot heinrichs lange svar? (han stiller deg flere spørsmåler da han ikke vet ditt utgangspunkt, noe som du ignorerer)

Da det er et diskusjonsforum er det bedre å legge frem HELE synsvinkelen og argumentere mot/for, og ikke leke med retorikken for å tvinge frem et svar i ditt vinkling bare fordi dine spørsmåler er så generelle. Vi trenger ikke flere politikere!


Jepp. enig, det var litt av en tankevekker, men på den andre siden trenger de riktig justering av boltene (trekkmoment) og karbonfett. Eller hva det nå het.
Dette forenkler ikke sykkelmekkinga mi og det liker jeg fremdeles ikke.



Jeg tok feil fordi jeg tok feil?
Nå blir det virkelig morsomt, for jeg skjønner ikke en dritt!
Ok, for å klargjøre mitt synsvinkel: jeg er blitt mindre skeptisk til carbon, så jeg bestrider ikke lengre ditt synsvinkel.



øøh, hvorfor skal det være kjipt?!
Tenk på meg, jeg har dropouts av skrapjern! Og de flekser!

Det var et svar på sykkeloyvind sin kommentar om dropouts i karbon og girøre i alu. Ikke noe mer, ikke noe mindre. (Det var derfor jeg brukte sitat.)

Som du kanskje la merke til sto det også noe om det gjelder en BMC-racer der. Time lager ikke gafler eller rammer for MTB, så sier seg vel selv hva det der var snakk om.

med feil schmeil mente jeg at basert på mitt og andres syn er det feil å hevde at carbon er uegnet; men ikke å si at jeg tar RETT! og du/skeptikere tar FEIL!. Jeg sitter ikke på faktamateriale som kategorisk gjør at jeg kan avvise synet at det ikke er egnet. Jeg mente med det bare å si at jeg skal ikke uttale meg bastant om det er feilt eller galt om vi skal konkludere for tråden. Jeg mener dog at det er svært sannsynlig at mitt syn vil være det allment gjeldene om noen år og at carbon nok på svært mange områder er meget godt egnet. Det var bare et forsøk på å være litt mindre bastant, ikke på å forvirre deg. Referansen til den andre tråden var egentlig av det mer nedlatende sorten... De som var skeptisk til alu og fremdeles er det klarer ingen å overbevise. På samme måte vil enkelte bastant hevde at carbon er uegnet til sykkel i sin helhet (selv om vi særlig diskuterer rammer her). De har sin fulle rett til å ikke like eller støtte bruken av carbon, men ikke til å kalle det livsfarlig uten faktamateriale til å støtte påstanden. Det er og forblir useriøst.


asbj; jo jeg var med på det, men jeg var ikke med på hva kommentaren skulle oppnå. Jeg var fullstendig med på at det var snakk om racere, men sliter fremdeles litt med å se hva formålet med kommentaren var. Om det var å påpeke at man og har sykler med carbon i dropoutsene men med alu ramme, ok fint. Ikke revolusjonerende nytt kanskje ;O) Jeg spurte bare fordi jeg lurte på om det var noe underliggende jeg ikke fikk med meg. Om ikke, greit, da er jeg på nett :O)

Jeg svarte på ditt..... derfor tok jeg den litt humoristiske varianten til heinrich siden han langet ut mot meg (dog sakelig og ikke rettet mot min person, noe jeg setter stor pris på).

Mitt syn på karbon er fortsatt av vi ikke vet, men at det fortsatt er grunn til bekymring. JEG velger mer å helle til nøytrale kilder, som mba, og relativt nøytral kilde som Calfee. Jeg finner svakheter i alle disse "dokumentasjonene" som er lagt frem til nå. Enten er det produsenter som er veldig positive til sitt eget produkt eller så er det undersøkelser som ikke er vitenskaplige gjennomført, de har ikke statistisk signifikans.

Mitt og heinrich sitt syn kan virke veldig forskjellig for en utenforstående, men jeg tror vi er ekstremt nærme hverandre. Jeg tror uansett vi er veldig enige i at kompsittmaterialer har kommet for å bli og at det vil bli mer av det etter som årene går.

Eller er du for feig til å ha en (kontroversiell) mening? Sorry, jeg kunne ikke dy meg...
Selv har jeg allerede bestemt meg, og ny informasjon har gjort meg mer nyansert til carbon. Nå betviler jeg ikke at carbon er bedre enn alu - forutsatt at man tar visse hensyn som boltstramming og regelmessig sjekking av ramma/delene. Dette gjelder også sykkelutstyr generelt sett, så no big deal.

Fordelen ved å være bastant er at man har valgt en holdingspunkt,
for å finne grunnlag i om en kan nyansere eller etterhvert endre mening, og jeg pleier å være skeptisk som et utgangspunkt.
Jeg er ikke som politikere, som argumenterer inntil døden inntrer uansett hva om det er sant eller feil. Slik blindhet er farlig!



Å jadda!
OK, takk skal du ha, da er vi enige i vår uenighet. Trur eg...


(alt for viktig til å bli gjemt et annet sted carbon som demper veivibrasjoner?)Jeg husker at Vintage Bicycle Quartely skrev litt om dette og sammenliknet 2 sykler på veien - stål vs carbon. I'll be back...

OK, hva trenger jeg å utdype?



Enig, alle vil fremstile produktet sitt best mulig, så vi får
bare fragmenter fra sannheten. Men en ting går igjen og igjen: veldig stiv og "sprø", men fabrikkene kompenserer for deg ved å legge fibrene på kryss og tvers. Er det tilstrekkelig? Jeg syntes at det virker slikt. Akkurat nå.

Det som er felles til alle disse carbontestene er at det mangler en generell testingsmal fra CEN, som ivaretar vår sikkerhet. (Comité Européen de Normalisation) Jeg kan nemlig ikke vurdere her og nå om at 0.14kg er et tilstrekkelig slagkraft fra 1.2meters høyde, for slagtålighet. Hvor mye tåler stål/alu ved samme test?

Grundige tester er egentlig lette å foreta, spesielt hvis en med statistiskt bakgrunn har sine innspill for å få til et fullstendig gyldig test, men jeg ser at de fleste er ikke så spesielt interessert i å gå så grundig til verks. For dyrt?

Men jeg mistenker at de mindre sykkelfabrikkene tester sine carbondeler mer grundig enn de store - for de har mer å tape hvis det skulle oppstå problemer!



Enig. Carbon er et flott materiale.

Jeg svarte på ditt innlegg med:



og ikke at du skulle uttdype noe.....

forøvrig enig i det meste med ditt siste innlegg.

hehe, nei atle. Jeg er ganske fast i min overbevisning om at carbon funker utmerket. Jeg var ute på en cannondale moto i dag og den fungerte alldeles utmerket. Selv om jeg personlig mener jeg har rett betyr ikke at jeg ikke kan være litt ydmyk for det. Bare fordi min argumentasjon har fått deg til å forandre ditt ståsted noe betyr ikke at jeg trenger å danse i sirkel og feire det.

og nalle, sorry, glemte helt å se hvem du svarte. My bad. Jeg følte bare at det spørsmålet til meg var noe håpløst og som the hot head jeg er kom det svaret ;O) Angripe deg? Nei, å gjøre det svekker min troverdighet og argumentasjon, så hvorfor gjøre det (?). Fordi vi er uenige betyr ikke at man trenger bli ufin, selv om man blir irritert.

Tingene jeg postet ( de to artiklene) postet jeg fordi de var interessant lesning. Jeg sier bare at basert på egen erfaring og den infoen jeg har funnet er jeg villig til å gi carbon en sjanse. Jeg er og oppgitt over det jeg finner som svært useriøs motargumentasjon. Jeg ber ikke om (eller gidder nok ikke lese heller) lang vitenskapelig tester, men enn viss seriøsitet er ikke for mye å forlange.

anyway, nok om det

Kunne tenke meg en kommetar til denne. Man kan teste en hel del, men problemet er at i et virkelig tilfelle vil belastningen være en kombinasjon av flere laster samtidig for at kollaps skal oppstå. Det å gjenskape et virkelig bilde av en slik kombinert belastning grenser til umulig.
Jo mer optimalisert en konstruksjon er, med hensyn på vekt og styrke, desto mindre reserver blir igjen til uforutsette belastningskombinasjoner.
Karbon er et materiale som tillater ekstrem optimalisering helt ned på nivå for kraftretning -derfor ser vi de letteste rammene nettopp i karbon.
Tilsvarende optimalisert aluminium har også svært små styrkereserver til å håndtere tilfeldige, ufortsette belastninger.
Det beste eksempelet jeg kan komme på i farten er cola-boksen -med veggtykkelser litt i underkant av en superlett aluramme.
Hvis du står på en cola-boks, greier den å bære et voksent menneske.
Hvis du lager lite merke med neglen i siden på en cola-boks blir det bare et en liten rille i godset.
Hvis du gjør det samtidig, kollapser boksen fullstendig.

En liten avsporing fra youtube, noen glade italienere som banker løs på rammer med hammer.
Beviser nok ingenting, men morsomt er det lell.

hehe. Jeg må innrømme jeg lo høyt når de moste til alu-rammen en gang og sa fine. Jeg må innrømme jeg lo like mye den andre gangen jeg så videoen. Konklusjonen er jo utvilsomt at carbon er klar for hammertime! MY my my my music hits you so hard... (kan ikke teksten egentlig)

litt rart at de ikke gjorde det sammee på downtuben selv om bottom bracketen var sagd av. Det er jo downtuben de fleste later til å være reddest for at skal knekke

video to var jo faktisk litt imponerende

Å hjelpe meg. Denne tråden gjorde meg jammen usikker. Hvem av dere eksperter skal jeg tro på? Jeg har syklet 5 år på stål og 10 år på alu og nå er GF alu-sykkelen min moden for utskiftning. Jeg har den siste uken vurdert disse to syklene og var tidligere ikveld klar for å kjøpe karbon-sykkelen imorgen.

http://www.bikebrothers.no/index.php?pag...t&Itemid=44

http://www.bikebrothers.no/index.php?pag...t&Itemid=44

Mitt bruk er i hovedsak ritt type Birken, men det hender jeg ramler ned en bratt steinrøys i ny og ne også. Ingen hardcore stikjører med andre ord.

Jeg vet at ved å stille mitt spørsmål her, vil jeg sikkert få råd både for og imot begge syklene. Men jeg prøver allikevel. Syklene ovenfor er slik jeg ser det kliss like. Samme utstyr og samme vekt, men det er altså karbon i den ene og alu i den andre. Hvem skal jeg velge? På hvilken sykkel er jeg tryggest på at jeg vil komme trygt hjem til kone og barn etter en flott sykkeltur?

Gitt at de veier like mye/lite ( som disse tydeligvis gjør), og at de har god materiale - og produksjonskvalitet, vilel jeg kjørt safe og valgt alu.

Sier jeg, som har kjøpt Ghost Lector (karbon), og som hver dag får bare bredere og bredere smil, sykkelen er en drøm, ikke minst i forhold til mine GF alu-sykler ...

Ha ! Nå ble du klokere, tenker jeg

Hehe, ja det hjalp meg noe helt enormt;)

Hva om du gir fullstendig blaffen i om rammen er laget av alu eller karbon? Du sykler ikke fortere på en sykkel kun fordi rammen er laget av karbon. Ikke er den nødvendigvis mer komfortabel heller.

Finn ut hvilke sykler som er aktuelle å kjøpe. Vurder deretter parametre som pris, vekt, utstyr, geometri, service i butikken, etc. og kjøp den du mener kommer best ut av det.

EgilS
- som stortrives på aluramme, og vil sikkert gjøre det i flere år ennå

Takk for greit svar. Som du ser av syklene jeg postet er de helt like, kun med unntak av at det er forskjellig rammemateriale. Utstyr, demper, hjul - alt er likt. Karbonrammen er 2000kr dyrere. Vekten er lik. Men jeg foretrekker designet på karbonrammen. Syklene kommer fra samme butikk, så servicen bør også være lik;-)
Men hvis du mener at materialet ikke er så viktig, står jeg kun igjen med to parametre jeg må bestemme meg etter, nemlig pris og design. Det hjalp jo en del:)

Kjøp den du liker best etter å ha prøvd dem, eller rett og slett bare den du synes er finest.

Så du sier at jeg ikke skal la meg skremme av denne tråden med snakk om brudd i ramme, steinsprut mm?