Knekk...! Vips - 6 uker i gips!

I dag tidlig parkerte jeg bilen utenfor jobben og gikk ned en liten asfaltbakke til hovedinngangen, trøtt og fæl, og med hendene fulle av bøker. Jeg kom ikke langt før holka gjorde at beina plutselig glapp under meg. Bøker føyk rundt, det kom en høy knekkelyd fra ankelområdet, og jeg lå der med intense smerter, fra stortåa og opp til kneet. Foten var i en unaturlig stilling, og kvalmen kom skyllende over meg.

Bekymrede kolleger var raskt på pletten, heldigvis, for selv var jeg rimelig hjelpeløs. Ambulanse, sykehus, røntgen, brudd i nedre del av skinnebeinet, 6 uker i gips - dette er de viktigste stikkordene fra dagen.

Tankene begynte umiddelbart å kverne: 6 uker i gips! Det å skulle la sykkel, joggesko og ski være i fred så lenge, er ikke hyggelig. Jeg får håpe at sener og leddbånd klarte seg nogenlunde, så avbrekket ikke blir enda lenger.

Nå skal ikke dette være en posting i selvmedlidenhetens tegn. Jeg henvender meg til dere kreative treningsnarkomane der ute, og spør pent om innspill til hvordan strategien videre bør være. Ambisjonene for videre framgang i 2009 var, nei er, til stede, og jeg synes selv at jeg har hatt en flott treningshøst så langt.

Så hvordan kan jeg begrense forfallet best mulig i ukene som kommer, med gips opp til kneet på venstrebeinet? Jeg har noen tanker om dette selv, men det ville vært hyggelig å få noen tips og råd, for eksempel fra folk som har vært i samme situasjon selv.

God bedring!

Når det først skjedde var det kanskje ikke det verste tidspunktet? Lenge til sommeren og i jula skal man da sitte i en stol og spise. :-)

Takk, Egil! Nei, kunne jeg valgt tidspunkt for en slik skade, tror jeg faktisk at det ville blitt nettopp nå. Likevel; jeg gruer meg fælt til å merke hvor elendig formen er i januar. Så jeg håper altså å kunne begrense forfallet mest mulig når den verste smerten har gitt seg.

Hei sann! Var det mallolebrudd ? Dvs under oklakulen. Brakk selv den + leggbeinet i Januar 08. Jeg valgte å operere, selv om jeg ikke måtte (hadde klart meg med gips). Var ivrig på å raskets mulig komme i gang, og forhåpentlig få noe ut av skisessongen. Det gikk veldig bra. Gikk på langrenn etter 6-7 uker og alpint etter etter ca 10 uker. Det var godt foran skjema til legene, uten at jeg følte jeg tok sjanser. Begynte å sykle med begge beina etter ca 5 uker, med lett belastning. Sykla mye med ett bein før det. Når utesyklingen starta i medium april var jeg i bedre sykkelform en noen gang så tidlig på sessongen. Har aldri likt å innesykling, men nå var jeg motivert som bare det.
Konklusjon: Du kommer ikke til å tape noen ting på denne skaden. tvert i mot kommer du til å være mer motivert en noen gang til å komme i form til våren. Innesykling blir plutselig et høydepunkt, og du perser på alt i mai. Og som du sier, skal du bli skadd er det like greit å gjøre det nå (dvs hvis du ikke liker å stå på ski).
Skal ta ut skruene og platene om 5 dager. Så da blir det innesykling noen uker før jeg kan leke meg ute igjen.

uff det passer dårlig med slike skader, men når uhelle er ute så er det en liten trøst at det skjedde nå og ikke i mai/juni. Har en komis som nå nylig knakk fotbladet i beinet. Han var i god gang med sykkeltrening og følte seg i kjempeform og klar til å utfordre meg neste år. Nå trener jeg som bare det og satser alt for å øke forskjellen mest mulig :-) Neida, jeg holder formen vedlike og øker sykkeltreningen etterhvert. Han trener styrke som alternativ trening og er kjempeglad for at det skjedde nå og ikke i sykkel sesongen. Dere får det tøft den første mnd. etter bruddet er leget, men etter det kommer dere i bedre og bedre form. 2009 sesongen vil nok dere ha klart å toppe formen når rittene starter igjen. Lykke til:-)

Hei! Bruddet så pent ut, sikkert mer kurant enn ditt. Bruddlinja gikk på skrå oppover, fra midt under skinnebeinet (ned mot leddet), til ytterkanten på skinnebeinet, ut mot akilles. Det var svært viktig at det fikk gro pent, så det ikke blir noen ujevn bruddkant som graver ned i leddet og skaper trøbbel der på sikt. Men altså; ingen skruer eller plater her i gården.


Takk for oppmuntrende kommentarer!

Yes, vi kommer og knuser deg - bare vent! Takk skal du ha, vi får tro at du har rett.

Aiai - kjedelige greier!
Jeg har likevel inntrykk av at du har såpass godt grunnlag at seks uker blir 'peanuts' for deg. Husk at det er muligheter for å bedre basismuskulaturen uansett. Det kan jo være greit å ha styrke fra hofta og opp på terrengstyrken til sommeren.
Stå på!

oi, andre bein/lårbruddet jeg hører om på to dager.
En nabo sklei og tok lårbeinet i dag tidlig, underkjølt regn + hund var dårlig kombinasjon.

Lykke til med opptrening.
Du har i hvertfall en bra unnskyldning for å ta det med ro i hele julestria :-D

Tgabriel og RazeFaze, takk for positive innspill! Jeg tar det pent gjennom helga, men fra mandag av blir det daglige besøk på det lokale treningssenteret. Normalt trener jeg ikke på slike steder, men akkurat nå tror jeg det får være greit. Det er som Tgabriel sier; det er muligheter for å bedre basismuskulaturen framover. Jeg får lage meg et sirkeltreningsprogram med noen øvelser for overkropp + det jeg klarer å gjøre med beina.

Jeg har lurt litt på å drive med ettbeinsykling, og. Det skal prøves, for det er kanskje ikke så mange andre muligheter til å oppnå økt puls over tid når man har beinet i gips. Kanskje "Bråsterk" med moderat vinkel, også? En times rolig tur på Bråsterk? Je je....

Pass på at du ikke svetter ut gipsen.
Nå på vinteren koker jo heldigvis ikke huden under gipsen av seg selv, men når du snakker om ettbeinsykling er det vel en temperaturøkning inne i bildet.
Fort gjort når man blir for ivrig. (Dette kan Slasher fortelle mer om)

Blir gipsen for myk blir den aldri hard igjen og må legges på ny, evt støtter ikke slik den skal og bruddet gror feil

+ svette i gips= stank....

Prøv i alle fall å holde deg rolig de første avgjørende ukene. Etterhvert kan man jo bevege seg mer, men det er alt etter hva du tåler av kløe og råtten lukt.

God bedring!

God bedring.

Vet definitivt hvor kjipt det er med knukkne tine :-s

Eg knakk ankelen 1.juni i år, 1 uke før årets mål(bergen -voss).
Opererte og fikk inn noen skruer i ankelen, hadde 6 tunge uker på sofaen.
Tenkte også på å prøve å trene alternativt, men smerter gjorde det vanskelig å gjennomføre.
Det eg bygget på de 6 ukene var motivasjon, og det har egentlig gjort meg enda mere giret på sykkel&trening.
Mitt råd er å ta det helt med ro, og ikkje prøve å pushe deg med fare for å gjøre skaden værre.
Bare vent til første trening etter 6 uker..... den er magisk!

Det er tydelig populært med treningsblogger på forumet for tida. Kanskje det her utvikler seg til å bli en treningsblogg for handicapede?

Jeg klarte i hvert fall ikke å vente til i morgen med å bevege på meg. Det ble ei drøy halvtimes økt med hjemlig basistrening i dag. Økta gikk veldig fint, helt til jeg skulle reise meg siste gang fra gulvet. Da glemte jeg meg litt og belastet beinet for mye, med påfølgende hyl, smerte og stjernehimmel.

Likevel, nå etterpå føler jeg meg mye bedre enn før jeg startet. Det hjelper på psyken å vite at man har gitt kroppen en viss fysisk påkjenning, selv om jeg gjerne skulle gjort så mye mer.

I morgen blir det en halvtimes helt rolig ettbeinssykling på rulla + en halvtime basistrening.

Kjipern med gips da! Men skal komme med en oppmuntring her jeg og!

Hadde 4 uker med sjukdom og tilhørende antibiotikakur i sommer, ikke en meter trening. Var skikkelig i kjelleren.

Hardt de par første øktene etter at jeg kom i gang igjen, men det tok meg kun 2 uker med strukturert trening å komme tilbake i samme form som før jeg ble syk (samme puls/intensitet/strekning). Overraskende raskt:-)

Du får "nyte" det ufrivillige avbrekket, benytte den til alternativ styrketrening og hvile, så er du fit-for-fight igjen om 6 uker:-) Motivasjonen er jo også gjerne på topp etter et ufrivillig avbrekk, så forholdene skulle vel absolutt ligge til rette for at du får en skikkelig boost til våren;-)

Takk for den, Therese! Det er fint å se at andre har kommet greit ut av lignende situasjoner. Jeg har kommet godt i gang med basisøvelser. Ettbeinssykling på rulle fungerte derimot ikke for meg. Det var smertefullt å komme seg på sykkelen, selv om jeg hadde plassert en stol på hver side. Og når jeg først satt der og tråkket, føltes det bare klønete og kjipt. Jeg får prøve å finne på noe annet.

Liten oppdatering: Det er vanskelig å finne aktiviteter som gir utholdenhetsgevinst. Ettbeinssykling utgikk jo. I går prøvde jeg meg på en rolig krykketur i snøværet. Jammen var det slitsomt! 300 høydemeter og halvannen time ble nok for meg. I dag er hendene rimelig såre, så det blir ei lita stund til stuntet gjentas. Kald på det gipsede beinet ble jeg, og.

Jeg fant fort ut at det var fyrstikkarmene, og ikke kondisen, som gjorde at jeg ble så sliten. Det var vel som det sømmer seg for en syklist. Jeg er ikke helt sikker på at jeg skal drive veldig mye med dette, heller.

Basistreningen går derimot veldig bra. Her merker jeg framgang allerede. Dette er trening som jeg er overbevist om at er bra for syklister. Vi trenger solid støttemuskulatur for at ryggen ikke skal krangle, og for at beina skal få jobbe "i fred" over lengre tid. Egentlig skulle jeg drevet mye med dette nå på vinterstid uansett, men tidligere har det blitt for sporadisk for min del. Det har lett for å bli ofret på intervallenes alter. Helst bør det være: ja takk, begge deler.

Ellers har jeg lett etter måter å dokumentere forfallet etter (i beste fall) seks ukers skadeavbrekk på. Foreløpig har jeg ikke kommet på noe bedre enn fitness-testen til Polar, i tillegg til å ha et øye med hvilepuls og vekt. Ownindex har tidligere harmonert veldig bra med den formen jeg er i, selv om jeg aldri har lagt noe vekt på annet enn tider i faste testløyper.

For de som kjenner til Polartesten; ownindex'en lå på 70 da jeg testet et par dager etter beinbruddet. Dette er veldig bra til meg å være, årstida tatt i betraktning. Vanligvis har tallet ligget flere prosent lavere. Det er ikke overraskende, for jeg har aldri gjennomført bedre høsttrening enn jeg har gjort i år. Så får vi se hva tilværelsen som sofagris bidrar med.

Hvordan gikk det egentlig med gipsperioden og påfølgende opptrening?!

Jo takk, det gikk på mange måter overraskende bra. To uker etter beinbruddet fikk jeg en slankere plastgips. Da klarte jeg å presse beinet nedi en joggesko. Dermed var jeg i gang med nesten normal intervalltrening på rulla. Jeg husker den første økta som en merkelig opplevelse. Det er mange år siden sist jeg hadde ei pause på over to uker. Pulsen fløy i været med en gang jeg la litt kraft i pedalene. På det siste draget ble jeg ivrig og lot alle hemninger fare, og da oppnådde jeg maxpuls for første gang siden jeg testet meg for en del år siden.

Løping og ski tok lengre tid å bli komfortabel med. Den første skituren tok jeg etter drøye to måneder. Frasparket var rimelig tamt i starten, men ble raskt bedre. Jeg prøvde meg også på litt løping, også det etter to måneder, men dette var vondt, så det har jeg drevet uvanlig lite med i vinter. Fortsatt sliter jeg litt med smerter og nedsatt bevegelighet i ankelleddet, til tross for iherdig opptrening hos fysioterapeut flere ganger i uka. Dette driver jeg fortsatt med. Heldigvis påvirker ikke problemene syklinga på noen måte.

Selv om jeg hadde syklet en del i de seks ukene med gips, var leggmuskelen et trist syn da gipsen ble klippet. Den minnet mer om en sliten brøddeig enn den leggen jeg hadde før skaden. Dette har imidlertid kommet seg utover vinteren. Men det er merkelig hvor mye man må jobbe for å få igjen "kontakten" med leggmuskelen etter noen uker i gips. Heldigvis har beinet grodd helt perfekt, i følge røntgenbilder. Så resten går det vel an å få gjort noe med.

Ellers får tusenlappene vinger å fly med når man opplever en sånn skade. Besøk på sykehus, hos lege, og ikke minst fysikalsk behandling, koster flesk. Det var dermed hell i uhell at jeg ble skadet på jobb, og ikke hjemme. For når man får godkjent yrkesskade, får man alle utgifter dekket. Og ikke minst har jeg fått fri fra jobb for å drive opptrening hos fysio.

Så konklusjonen er at opptreninga har gått bra sykkelmessig, men at ting tar tid sånn ellers. Alt i alt har jeg latt målene for sesongen stå uforandret. Hvis jeg ikke klarer å innfri, er det nok like gjerne diverse forkjølelser og virus som får ta skylda, som beinbruddet

Godt å høre at du er på beina igjen (bokstavelig talt) såpass kjapt selv etter et beinbrudd! Og greit for oss andre å vite at verden ikke går under selv om en skulle oppleve motgang (er jo lett å krisemaksimere for langt mer puslete problemer enn beinbrudd...:-))

Bra jobba og lykke til med sesongen!