Det Ultimate Terrensykkelrittet ?

Hvordan skal det være ?

Som feks:
1) Hvor langt bør det være/ hva bør vinnertiden ligge på ca ?
2) Jeg antar vi snakker rundbaneritt, hvor mange runder er det optimale før det begynner å bli smått for gjentakende ?
3)Hvor bakkete ? Hvor store stignings% tåler man før det vipper over !&%&/%#!! over løypelegger ?
4) Og hvor teknisk krevende ? Gi eksempler ..

1) Rundt 120-150 minutter. Løypa skal være teknisk og det er tungt å holde konsentrasjon opp mot tre timer.
2) Det ultimate er selvsagt en runde. Repetisjoner er kjedelig.
3) Det skal ikke være brattere enn at det er mulig å sykle absolutt alt.
4) Terrengsykkelrittet og stidelen av Mistberget rundt skulle være en god målestokk.

Rundbaneritt kan godt være flere runder, da får man mulighet til å finpusse teknikken, se etter alternative spor etc. Det er også mye hardere psykisk, halvveis vet man at man har enda like mange runder igjen, som gjerne blir enda tyngre enn de man alt har kjørt. Nissan Cup på Holmen var slik, det var helt sinnsykt demotiverende å måtte legge ut på nok en lang og til bratt runde.

Ole.

Det var nettopp Holmenrittet jeg hadde i bakhodet når jeg skrev at det holder med _en_ runde og alt _skal_ være tagbart

1)Vinnertiden på MSEN : 1,30
2)4
3)JEG liker raske tekniske. Altså så lite bakker som mulig. Slak motbakke om nødvendig.
4) Terrengsykkelrittet!

Ok, to runder da, varighet 2 - 2.5 time, 100% syklebart, men krevende. Funderer hardt på en idè ..og et konsept her, men kanskje er terrenget for krevende mht stigninger, men det kan jo snues på, kjøre ned den værste hellinga ( tidl. slalombakke). Kom gjerne med flere innspill ..

Motbakker i starten, som strekker feltet.
Stier som første delen av Bukkerittet eller etappe 2 på Terrengstyrken inn mot Savalen.
Grus??
Korte partier med grus eller asfalt. Slutten av løypa i Molde Challenge var super med stipartier avbrutt av superrask asfalt/grus og deretter inn i terrenget igjen.
Rask utforkjøring på fin sti som ned til Koppang på etappe 3 av Terrengstyrken.
Forbikjøringsmuligheter...
Ikke knot som slutten av Bukkerittet.

Jeg var nede å så på Wc i Houffalize for noen år siden. Den løype der hadde det vært utrolig gøy å sykla ritt i

Hva gjorde at den løypa pirret lysten dine ?

Instill letingen og meld deg på Eventyrrittet
Bakke på grus i starten som strekker feltet og deretter masse kule stier ispedd seriøse klatringer på grus. 1 runde på ca 1:45 for de beste. Koselig ritt med nystekte vafler i mål.

Har du god tid og god råd er The Ultimate Singletrack Experience et genialt ritt. De tre første dagene er krise kjipe (grus), men de fire siste dagene er uten tvil det mest geniale jeg noen gang har kjørt.
Eks: Siste etappe var 47 km og vinner i eliten brukte litt over 3 timer selv om det var bare 2-300 meter av etappen som ikke var syklbar.
Dette var stier laget av og for syklister og ikke gamle sauetråkk som har blitt adoptert av turgåere og til nød kan sykles ::

Var ei god blanding av fin og rask sti, en sviende bratt bakke, ei syk nedkjøring, samt at hele løypa er syklbar.

Nes SK vurderer å endre løypa til Eventyrrittet til neste år. Årsaken er få deltakere, og krevende å arrangere (mange løypevakter). De har planer om å kutte ut mange av stipartiene, og legger mer på grus. På denne måten trenger de ikke like mange løypevakter, og flere grussyklister kan delta.

Anbefaler alle som liker dagens versjon av Eventyrrittet til å sende en epost til arrangøren med henstilling om å ikke endre trasèen.

Så flott... det er vel bare å se i øynene at det kun er Nissan Cup som er liv laga økonomisk for arrangører av skikkelige terrengsykkelritt.
Jeg vet ikke hvor mange kule terrengritt som har lagt inn årene eller blitt Birken-look-alike de siste 10 årene, men det er i alle fall flere enn tilveksten av ritt med et minimum innslag av stier i traseen

Ja, spørsmålet er om det er liv laga for et reel terrengsykkelritt på østlandet utover Terrengsykkelrittet og Nissan Cup ? Jeg funderte på et tidlig vår-ritt (mars/april)
( eller sen høst ..), det er vel perioder hvor det er forholdsvis stille på ritt-fronten ?

Det som ergrer meg (og sikkert mange av dem som er her på forumet) er at en alltid skal strekke feltet før første stiparti. Det vil si at grusracerne alltid vil få en fordel som det er vanskelig å kompensere i trange stiparti. Det er jo opplagt hvorfor det må være sånn, men her synes jeg det bør finnes en mulighet for å ikke alltid gi langrennsløperne et forsprang. Hvordan dette skal gjøres i praksis vet jeg ikke, men synes at problemet godt kan forsøkes adressert.

Eksempelvis kan en ha kvalifisering for startrekkefølge i forkant a`la formel 1.

Raskt komme inn på brede stier/kjerreveg slik at dem som har litt stierfaring ikke blir hektet av.

Mange små puljer som går rett på sti.

Jeg er ikke ute etter å gjøre kondis til en faktor som ikke teller, men å gjøre den til en litt mindre enerådende faktor.

..bare noen tanker.

Thomas

Jeg tror løsningen ligger der.


Ole.

Jeg synes det er litt rart at O2 snapperne nærmest blir hudflettet i en del sammenhenger på dette forumet.

Når jeg ser på resultatlister så finner jeg stort sett de akkurat de samme folka helt i tet uansett om det er TERRENGSYKKELrittet (teknisk) eller Birken (stuegulv).

Personlig synes jeg det største problemet med de få tekniske seksjonene som er i turrittene er at de ikke er syklbare.
Man kan klage på at grusspesialister og langrennsløpere får fordel av at feltet strekkes fra start og kommer først til stien. Jeg tør påstå at de får en enda større fordel når det er så knotete løyper at man ender med å løpe med sykkelen på ryggen.
Hva er galt med kjappe tekniske stier som setter krav til timing av giring/bremsing og generelt god kontroll på ramma? Og til alle som hyller TERRENGSYKKELrittet som gaven til teknikerne, hvor mange kjappe seksjoner der teknikerne får fin flyt er det egentlig i den traseen?

Bortsett fra det første dytte-sykkelen-oppover-smal-gjørmesti-i-kø-partiet, synes jeg så godt som alt av sti var i den kategorien. Super løype!


Ole.

Nå kjørte jo vi sammen en god del av den første runden så det er interessant at vi har så forskjellig oppfatning av hvor mye ikke-kjørbart knot det var.

Kanskje det var fordi jeg hadde så hyggelig selskap at alt fremstod som rosenrødt?

Jeg husker et par kneiker som jeg måtte av og dytte opp under rittet, men som jeg har syklet opp på tur tidligere, med stisykkelen. Men bortsett fra det var det bare sol og glede og cheerleaders hele veien.


Ole.

Nå tror jeg det skal tillegges at det er et stort mindretall som finner stiene i Terrengsykkelrittet av den arten du beskriver, Ole. Det store flertallet er teknisk på et nivå som finner disse stiene som tidvis relativt knotete. Men for alle del. Det er sikkert bra at det finnes slike ritt også. Men det er ikke noe for meg. Under et ritt med konk.sykkel vil jeg ha det enklere teknisk. Under kosetur med stisykkel er det helt topp. Da skal det være slik.

Terrengsykkelrittet var stort sett mindre teknisk enn hva en tur på sti normalt byr på, i hverfall i Nordmarka. Men mer teknisk enn f.eks Nissan Cup. Og det var vel hele poenget med dette rittet, å bringe terrengsyklingen tilbake til terrengsykkelrittene. Etter all klagingen og sutringen blant stisyklistene om hvor kjedelige og lette rittraseene er (som da brukes som gyldig grunn til aldri å ha "giddet" [les: våget] å stille til start i et ritt), kom da dette rittet som svar på tiltale. Det var da også ganske mange stisyklister som gjorde sin rittdebut med akkurat dette rittet, og de fleste jeg snakket med etterpå hadde hatt det veldig moro. Har dog full forståelse for at det kan bli litt overveldende å skulle kjøre såpass teknisk med høy puls. Derfor oppfordrer jeg alle til å gjøre enhver tur til en konkurranse, så blir man vant til det!


Ole.

Hvis du har sett på vasaloppet så skjønner du hvorfor man skal strekke feltet før flaskehalsen kommer...

Må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hvem jeg skal identifisere meg med, O2-snappere/grusracere eller stisyklisten.

Jeg trives godt på grus og synes mange av grus-maratonrittene er morsomme. Tror nok jeg er en grusracer, som ikke vil ha for mye knot på konkurransene.
Bukkerittet synes jeg er et morsomt ritt, med raske stier, flyt og variasjoner. Passe lett for en grusracer.


Brede: Kan det stemme at vi syklet sammen siste halvdel av "Å i Heiane"?

Ja det gjorde vi. Dvs. du var vennlig nok til å ikke parkere meg fullstendig der jeg dingla bak og ba om nåde. Takk for hjelpen!

Flere ritt er uansett positivt, og speseielt på østlandet. Er supermissunnelig på de av dere som kan delta på nissan cup. Skulle gjerne hatt noe lignende i nærheten av elverum/hamar. For noen år tilbake var det mjøscup her, dette burde kommet igang igjen!!! Er glad i ritt som har flere runder, og med innslag av alt. Syklet eventyrrittet i år, dette var meget bra, men litt vel vått:) Bukkerittet er toppers,med en variert løype. Hvis rittet kun har teknisk sti blir dette og fort kjedelig, selv om jeg digger stier. Under ritt ønsker jeg raske stier, med noe knot enkelte steder, og tidevis avbrudt med grus/asfalt. Raske barnålstier skiller raskt mellom grusrytterne og stielskerne uansett, tror nok de som er glad i sti tråkker raskere ofte her. Flere ritt er bra uansett, men lag gjerne flere ritt på søndager, slik at vi som jobber lørdager får blitt med:).

Liker helt klart best ritt som Eventyrrittet og Bukkerittet, hvor det er tildels mye terreng også tekniskt. Ellers har noen lokale ritt som Varlitråkket og Elgtråkket morsomme og varierte traser. Liker også Grenserittet med sin varisjon, tross mangel på teknisk. Enig med Øistein/otoen at det hadde vært kult med flere lokale rundbaneritt, men ikke glem at JH arrangerte flere i fjor. Var med på ett. Der må vi stiller sterker neste år.
Hvis det ikke kræsjer med noe veldig viktig, skal jeg i hvertfall bli med på terrengsykkelrittet neste år.

Var så heldig at jeg fikk være med på Terrengsykkelrittet i år, tar det ikke som en selvfølge at jeg får plass neste år. Det var mitt første ritt, og opplevelsen ga mersmak til alt som har med sykling med grove dekk å gjøre. Håper arrangementet neste år ikke blir endret for mye.

Slik ser rittverdenen ut for meg:

Kjempelangt:
Birken, Farrisrunden mm (Maraton): Morsomme ritt fordi det er mange ryttere med og mye liv i løypa - men egentlig altfor langt.

Ganske langt:
Terrengsykkelritt (1 runde): Helt passe for meg - supert med tekniske partier så jeg kan få tatt igjen litt av det tapte til grusracerne.

Veldig slitsomt:
Nissancup - mange og morsomme ritt - veeeeeldig slitsom når det er vått.

Korte og morsomme ritt:
Fastride Son - 3 x 5 min på sti - yeah - utrolig kult


Jeg må innrømme at jeg skulle likt noen flere ganske korte ritt med fokus på acton og moro - tid 15-30 min - gjerne med downhill start alla Fastride Son

Hoffalize som nevnt her er utrolig gøy å kjøre på trening. Men veldig smal i ritt. Syntes den nye løypa på konnerud var en utrolig fin og gøyal løype.