Tømte meg på "langtur" idag, Idiot trening?

Jeg pleier og sykle i ca. 2 timer med litt bakker og hadde tenkt til det i dag også. Jeg har dårlig struktur på treninga mi, jeg har ikke tid til og få det til så ofte som jeg vill. I dag var det jo en knall fin dag og jeg la ut på tur kl 14 fra Røyken. Jeg spiste havregrøt kl. litt over ni og hadde ikke spist noe mer siden da. Jeg tok med meg en flaske vann. Jeg hadde ingen planer om rute så jeg endte i Oslo, fordi den veien er det jo relativt flatt. Jeg hadde ikke med meg verken peng eller telefon, men jeg bestemte meg for å sjekke ut om en veninne som liker og sykle var hjemme, så fikk jeg kanskje følge deler av veien hjem. Jeg fikk fylt opp vannflaska på majorstua, men ikke noe mer. Da jeg var kommet til Holmen på vei hjem, begynte det og gå veldig sakte. Jeg var relativt pigg til omtrent Høvik. Da jeg kom til bakkene fra Slemmestad til bødalen måtte jeg trille. På toppen av disse flater det ut og jeg satte meg på igjen. Jeg syklet videre selv om deg begynte og stige litt og det satte meg helt ut. Jeg ble svimmel og kvalm og shakey! Jeg var heldigvis nesten hjemme. Kl. ble kvart over seks før jeg hadde trillet opp de siste bakkene. Jeg spiste første del av måltidet iført trenignstøy sittende skjelvende og omtåket intil fjøla, jeg måtte gi opp og åpne tunfisk boksen. Nå virker hodet som mormalt igjen, men kroppen er stiv, gruer meg til døgnvakt i morgen... Er det usunt og gjøre sånn? Eller er det bare og restituere seg så blir alt som før igjen?

Jeg tviler på at det er farlig hvis du ikke gjør det ofte. Men spis MYE mer på forhånd og ta med mat og drikke neste gang. Da får du nok mye større utbytte av treninga, både fysisk/treningsmessig og opplevelsesmessig. Og du restituerer raskere og kan trene dagen etter.

Jeg tok meg også helt ut idag på en 6timerstur på veldig tunge og knotete stier. Avsluttet med et ca. 2mils "tempodrag" på grus og asfalt fordi det var mørkt og kaldt og jeg ville fort hjem. Fordi jeg hadde spist og drukket nok klarte jeg det fint selvom jeg var skikkelig sliten da jeg kom ut på grusen og satte opp farten. Klarte faktisk å time det så jeg tok ut de siste kreftene i den aller siste bakken og kunne rulle hjem derfra. Med ditt næringsinntak så hadde jeg nok vært i skogen enda

Sukkertom?

Det er jo to totalt forskjellige tilfeller. Han karen i linken spiste jo både før og under treningen, og gikk likevel tom etter en halvtime.

Hvis jeg kun hadde spist frokost og lagt ut på langtur klokken 14 så hadde jeg garantert merket det samme.

Jeg kan merke tendenser hvis jeg spiser god frokost klokken 8 og legger ut på to-timers tur klokken 11 etter bare en yoghurt. Da går det utrolig sakte på slutten og jeg skjenner litt tendens til skjelving og urolighet i kroppen.

Det avhenger av intensiteten om man går tom eller ei(glykogen).

Takk for svar, jg er sikker på att jeg fikk forbrent litt fett på turen, men det kjentes slett ikke sundt ut der og da. Etter masse mat fungerte jeg igjen og jobben dagen der på gikk merkverdig bra. Litt støl, men mest i nakke og rygg. Skal ikke gjøre det der frivillig igjen. Alltid ha med ett eller annet og spise på!

Nei, du vil gå tom før eller siden om du bare holder på lenge nok uten påfyll
(jeg skjønner at du tenker på fettforbrenning på lav intensitet, og jeg setter det litt på spissen, men tom vil du gå før eller siden)

Kan love deg at du brente litt muskler og annet snax også på den turen . Beste fettforbrenningen får du ved lav intensitet over tid med godt og jevnt påfyll av trege karbohydrater(spis f.eks veldig grovt brød på rolig trening, fint brød i konkurranse o.l). Når du går helt tom blir kroppen desperat og begynner å fortære seg selv istedet for fett, husker ikke helt hvordan det henger sammen. Sikkert mange her som kan forklare det bedre!

Fra forskningens verden:



Under Dusken, nr. 12, 2008 - www.underdusken.no

Jajaja.

Martin

Dette er vel enda et eksempel på noen som mener de har funnet hele sannheten ved å undersøke kun deler av materien.

Hva sier denne undersøkelsen om bedringen i arbeidsøkonomi? Jeg tipper det er en av hovedutbyttene av rolig langtur. Jeg merker i hvertfall selv at jeg kommer i bedre form av mange langturer.

Så spennende! Fint og meget viktig med ny forskning.

Det ser ut som de gjør en ganske viktig antakelse:

Kan det være at det faktisk er andre faktorer som har betydning hos en utholdenhetsutøver også?

Jeg ville tro at det å venne til kroppen med å sitte på en sykkel over flere timer er nokså viktig for trivsel og motivasjon underveis

Ang. Under Dusken-artikkel: Hvis dere leser artiklene til disse NTNU-forskerne, så kommer det fram flere punkter som ikke blir tatt fram i diverse overskrifter. Merk at de sier ikke at deres trening er det eneste som har effekt. Forskningen baserer seg på i korte trekk at utholdenhet er begrenset av:
- O2-opptak
- Melkesyreterskel
- Arbeidsøkonomi

Videre at O2-opptak er den faktoren som har aller mest å si for utholdenheten (men det betyr ikke at de andre faktorene er uviktige). For O2-opptaket mener forskerne at det er hjertets pumpekapasitet, dvs. forsyning til muskel, som normalt er mest begrensende for friske personer, og ikke opptaket i muskel. Og det betyr heller ikke at opptaket i muskel er uvesentlig, bare ikke så viktig som forsyning.

Dvs at det de sier er: Ja, du har et visst utbytte av langturer, men er målet høyere o2-opptak, er det ikke her du bør bruke tida di.

Når man vet at det finnes toppidrettsutøvere på samme nivå med så forskjellig oksygenopptak som 80 og 95 så sier det seg selv at det må være langt mer enn bare oksygenopptaket som teller.

Hvis artikkelen er riktig så synes jeg de trekker svært så bastante konklusjoner når de sier at langkjøring er stort sett totalt nytteløst (og de sier vel underforstått det samme om terskeltrening også).

Det hadde vært interessant å se hele rapporten fra undersøkelsen og ikke bare artikkelen over.

De er jo ikke uenig i at det også er andre ting enn o2-opptak som teller, de fokuserer også mye på arbeidsøkonomi. Ting som står referert i media overdrives også ofte i ene eller andre retningen for å få fram poengene, og i tillegg er vel ikke "journalisten" ekspert på tema, så noen feilpoengteringer hører med i en reportasje.

Her er en artikkel som omhandler tema:
http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00030/Helgerud_et_al_Aerob_30526a.pdf

Hva er "terskeltrening"?

sv

Trening med en intensitet på eller like i nærheten av melkesyreterskelen.

Hele rapporten gjorde det litt klarere enn "under Dusken" gjorde. Konklusjonen var vel i hovedsak så enkel som at trening med høy intensitet er mer effektiv når det gjelder å forbedre maksimalt oksygenopptak enn hva trening med lav intensitet er.

Revolusjonerende!

Jasså. Og hva er VO2-max-trening i forhold til dette?

Er det mulig at vi lager litt mange fine nyanser på dette med å trene hardt?

sv

Poenget med terskeltrening er (visstnok) at man skal heve melkesyreterskelen, mens VO2-max trening skal øke nettopp VO2-max.

For en mosjonist så er det ikke sikkert det er noe poeng å skille så veldig mye? Selv trener jeg aldri for å øke VO2-max, her er det kun det jeg får gjennom ritt.

Poenget med terskeltrening i forhold til vanlig "kjør så fort du klarer intervaller" har jo igjen med restitusjonstid og melkesyreopphopning å gjøre.
Ved å holde seg rett under terskelen istedet for rett over reduseres reduksjonstiden betraktelig. Det blir dermed mulig å trene mer og oftere uten å bli overtrent/utslitt/umotivert/i dårlig form.

Det som var litt interessant i den artikkelen, men som det ikke ble lagt vekt på, er at terskel-trening var treningsformen som ga mest økning løpehastighet på terskel.

Terskel-hastighet er vel det viktigste i løp som birken o.l.?

Gitt at jeg har vurdert det riktig da. Fikk 11.6% økning i terskel-hastighet for de som trente terskel-trening. Og rolig langkjøring ga neste samme økning i terskel-hastighet som 4*4min trening og 15*15s trening.

langkjøring (45 min): 8.2% økning på terskel-hastighet
4x4 min intervall: 9.8% økning
15*15s: 8.7% økning

Dersom jeg i min uvitenhet ikke har tolket feil så burde det slå ett slag for terskel-trening.

Og da er vi vel tilbake til der vi var før denne arktikkelen...og før wislöff?

Nå studerte jeg ikke artikkelen så voldsomt grundig, men leste kun kjapt i gjennom den. Så vidt jeg kan se så var det ingenting i artikkelen av praktisk betydning som brakte noe nytt på banen når det gjelder måten man bør trene på?

Ang. "terskeltrening":
Slik jeg forstår det er hensikten med tradisjonell "terskeltrening" å øke melkesyreterskelen (correct me if I'm wrong...). Det som denne artikkelen påpeker, og også andre forskningsartikler jeg har lest, er at melkesyreterskelen ikke er trenbar relativt i forhold til VO2max. Derfor, for å øke melkesyreterskelen mest effektivt, må du øke VO2max.

"The present study found no significant change in LT in any training groups when expressed as %VO2max. Although commonly claimed (6), several studies have found no change in LT as %VO2max previously (9,15,22,23)."

Men når de legger opp treningsprogram, legger de også inn økter (men de utgjør en relativt liten del av treninga, og er utført som ritt) i "konkurransefart" som vel kan sammenlignes med terskeløkter. Jeg går ut i fra at hovedhensikten med disse øktene er arbeidsøkonomi.

"Note that for Lance Armstrong, there was no positive relation between VO2max and his performance. Indeed, his VO2 max actually went down as he became more aerobically efficient -- that is as his LT power increased, VO2max dropped and race performances improved."

Sakset herfra.

Men "LT-power" slik det er fremstilt i klippet fra Carmichael inkluderer også andre variable som arbeidsøkonomien inkl. maksstyrke osv. "LT-power" er ikke det samme som terskel, jeg forstår det sånn at de mener at "LT-power" er hvor mye arbeid du utfører når du ligger på terskel.

At en kan ha fremgang på hvor fort en kan sykle uten å øke VO2max er jo Hoff/Helgerud enig i. Så sånn sett er de vel nødvendigvis ikke uenig? F.eks, hvis jeg trener styrke og tråkkteknikk og bedrer arbeidsøkonomien, men holder VO2max konstant, vil jeg ha samme terskel (dvs hvis målt i hjertefrekvens, selv om det ikke er heelt nøyaltig) og sykle et ritt på samme puls som før, men jeg kommer raskere i mål pga. bedret arbeidsøkonomi.

At terskel uttrykt som prosent av VO2max vil være relativt konstant har du nok rett i, men det er jo ikke så interessant å vite egentlig. Når man snakker om å flytte melkesyreterskelen så menes det jo å tråkke med mer watt uten å akkumulere melkesyre, altså det samme som "LT power" nevnt i artikkelen jeg viste til.