Hvordan lære noen Norsk?

Hmmm...en skulle tro at svaret var enkelt, men når han er umotivert etter noen få kurs. Lettere er det ikke når folk snakker engelsk til ham (meg inkludert fordi det er det eneste språket vi har kommunisert på i 8år) og de på jobben snakker engelsk. Har noen noe fiffige ideer om hvordan lære mannen min norsk?

Han må ønske det selv (altså ønske og ikke bare synes det var en god ide). Uten det så går det ikke.

Det er bare latskap. Akkurat som med normenn som bor i norske kolonier i Spania og ikke kan mer enn høflighetsfraser på spansk.

Er engelsk morsmålet hans? Da er løpet kjørt.

Send ham tilbake, flust av andre utenlandske menn som har lært seg språket.......

Nå er det en ørliten mulighet i at du rett og slett glemmer engelsken din. Hvis dette i tillegg viser seg til å være smittsomt og vennekretsen kommer til å lide av samme syndrom så er det kanskje mulig å helbrede ham.

Men åtte år.......det kommer til å bli noe j.... abstinens.......

La oss heller si lat (kun latskap holder en fra å ikke mestre språket i et land man bor i etter 8 år).



8 år? Dæng, det blir ikke lett å skifte språk da. (Erfaringsmessig er det vanskelig etter en dag eller så).

Hvis han ikke forstår engang enkle fraser, så kan du jo naturligvis ikke gå fra engelsk til norsk på en dag. Hvis han i det minste forstår noe norsk, kan dere plukke ut en dag i uken når dere *alltid* snakker norsk. Det spiller ingen rolle om han gjør feil, sørg for at han ikke får lov til å "støtte seg" på engelsk den ene dagen. Etterhvert kan 1 dag utvides til flere.

Ellers er intensivkurs en grei ide (det må være nok av "norsk-for-utlendinger" kurs rundt omkring): få ham til å ta 2-3 uker med intensivkurs (i ferien sin, om jobben er uvillig til å kutte arbeidstimene i den perioden). Hvis man får mye hjemmelekser i tillegg, burde det være bra igangspark.

Jeg ble i sin tid anbefalt å lese en side i en ordbok før jeg la meg (fransk, ikke norsk, men ideen er den samme). Det vanskelige er å sørge for at man gjør det *hver* kveld, og ikke bare av og til.

Nok en grei sak er å lese barnebøker. Hovedsaklig fordi språket der er relativt enkelt. Etterhvert kan bøkene oppgraderes. Evt. kan han få tak i en ukentlig blekke på norsk som omtaler noe relatert til jobben hans (nå har ikke norsk det samme tilbudet som f.eks. engelsk eller tysk, men likevel) -- de er lettere å lese og lettere å være engasjert i.

Du kan jo motivere han ved å fortelle at det finnes middelaldrende menn med engelsk som morsmål og som etter over 8 år i Norge kjøper seg Dagbladet eller VG kun for å se på bildene (dette har jeg opplevd selv på nært hold) - teksten forstår dem fortsatt ingenting av. Da begynner vi faktisk å snakke om taperstempel.

Det er vanskelig å kreve noe av han, hvis ikke du klarer å innfri noe selv - som for eksempel å begynne å snakke norsk med han. Kanskje finnes det noe rom for å begynne å drive en eller annen form for norsk språkspill mellom dere - det verste er jo å komme igang.

Martin

Joda, det er en vanlig situasjon for mange, både barn og eldre når de må lære seg et nytt språk. Og særlig for en som man følelsesmessig er knyttet til og som i tillegg har vist liten interesse i å lære seg språket så skader det ikke å bli tvunget til å tilpasse seg.

Forklar ham alle kritiske ting utelukkende på norsk. "min mor kommer på besøk i kveld" "rydder du ikke havner sykkelen din på finn.no" "jeg hiver platesamlinga di i morra"..du skjønner tegninga. Etter et par slike situasjoner vil han aldri gå glipp av et norsk ord igjen

Jeg tro dette vil bli vanskelig etter 8år...

Jeg måtte lære meg norsk på jobb. Jobb var faktisk den eneste plassen jeg fikk høre norsk siden alle kameratene og familie snakket engelsk til meg.

En bra hjelpemiddel jeg hadde for å lære hva "ting" heter, var en haug av klistemerker jeg fikk i en "lære deg Norsk" bok. På klistemerkene stå det, kjøleskap, gardin, speil, og liknende. Jeg brukte 9mnd. før jeg startet å drømme og tenke på norsk.

Engelsken min er like god som den var. Har du snakket et språk frem til man ble voksen, så glemmer man det ikke.

Skriving er det verste, synest jeg. Her blir det mye feil og gjetting, men etter 1.5 år på terrengsykkel forum, så ser det bare ut til at jeg har dysleksi. De fleste her forstå hva jeg prøve å fremme.

håper jeg, ivertfall..

Jeg har aldri vert på norsk kurs, har tatt en del videreutdanning, og slet en del i starten.

Du skriver mye bedre enn mange folk med dysleksi altså!!!

Det er nok sant hvis det nye og det gamle språket er så forskjellig som engelsk og norsk. Svensk derimot er så likt norsk at jeg etter åtte år sliter mer med svensk enn med norsk for dagen, både i skrift og tale.

Det kjipe er at fra å ha vært relativt verbal i svensk har jeg gått over til å føle meg begrenset i svensk samtidig som jeg ikke er flink nok i norsk til at jeg klarer å utfolde meg på samme måte som jeg var vant til å gjøre på svensk. Føler meg rett og slett litt afatisk til tider når jeg står og famler etter ord midt imellom to språk.

Det er vel ingen god grunn til å lære ham norsk. Folk har mer respekt for folk som snakker engelsk, enn folk som snakker gebrokkent norsk. Dessuten er det ofte slik at mange liker engelsk, og gladelig benytter enhver anledning til å snakke litt fremmedspråk. Jeg f.eks har lært meg mange gloser på forskjellige språk, nærmere bestemt banneord. Prøv å si "madar jende" til en perser, Spierdalaj pierdolec, til en polakk, oy rico, por que no te vas tomar a el culo til en spanjol, putain, nique ton pere, sal pedale du merde til en franskmann, du arschloch nazi-hurenkind, fick deine dreckige mutter und stirb til en tysker, det kan bli morsomme reaksjoner av sånt. Litt barnslig moro må også være tillatt for voksne.

Hehe, det er faktisk sant. Kløner litt med artikler og noen faste uttrykk innimellom. Det tror jeg egentlig bare folk ser på som sjarmerende. Det fins kategorier av utlendinger også, så lenge du ikke føler deg bundet på hender og føtter når du diskuterer, er ikke engelsk aksent eller noen småfeil så ille. Pakistansk schwung er nok ikke like status-fremmende.

Har hatt gleden av å jobbe sammen med en sveitsisk kollega som kom til oss gjennom et "program", og han har lært seg svært god norsk, skriftlig og muntlig i løpet av bare 1 år. Han svarer på norsk selv om det snakkes tysk eller engelsk til ham, har den ytterste respekt for at man vil tilpasse seg og lære det lokale språket.

Yttterst på den andre siden har jeg jobbet sammen med tyrkere som etter 20 år fortsatt ikke skjønner et kløyva ord norsk (eller engelsk for den saks skyld), jeg synes dette bare er arroganse som ikke fortjener respekt.

Samme har jeg. Arbeidet med 2 tsjekkere og på under 2 år kunne de snakke bra norsk. Gebrokkent selvfølgelig men forstår alt jeg sier, selv på en vrien stavanger dialekt.


De skriver også bra norsk selv om ordene ikke alltid er i rett rekkefølge. Holder til at jeg forstår bra, i tillegg til et latterkick.

Hvor er han fra, er han brite, amerikaner, eller noe annet?

Høres ut som om du må ta mer ansvar. Du gjør ham en bjørnetjeneste ved å bare bruke engelsk. Jeg vil nesten si at du burde skamme deg litt!

Da jeg bodde i Kina måtte jeg mase på folk at de skulle snakke kinesisk, ikke engelsk, sa til dem at jeg ikke forstår engelsk Det var litt irriterende, hadde jeg ikke hatt sterk motivasjon hadde jeg antageligvis lett gitt opp.

Å presse ham til å ta kurs er bare tull om han ikke synes kurset er artig/nyttig. Kan forstå om han ikke liker det, kurs kan være trauste og kjedelige. Sats heller på å få ham til å bruke språket i hverdagen; "jeg skjønner ikke hva du mener - snakk norsk", og gi oppmuntring når han prøver seg. Enda bedre om han kan snakke norsk om noe som spesielt interesserer ham; fag, hobby etc..

Blader/magasiner på norsk innen et eller annet han synes er kult er en annen idé, det brukte mine foreldre da de kom til landet.

Så du er fra utlandet? Det trodde jeg ikke.

Hadde naboen min fortsatt ikke snakket Norsk etter åtte år her ville jeg nok begynt å lure på om han egentlig var materiale for å ta turen tilbake. For Norsk har han tydeligvis ingen intensjon om å bli.

En på jobben jeg hadde før var engelsk, og snakket ikke Norsk. Ei prøvde han lære seg norsk. Må si respekten for hans handicap ved å ikke snakke norsk forsvant mer og mer etterhvert. Han fikk nok mer og mer beskjeder på norsk. Når det påvirker kommunikasjonen på jobb at en person ikke viser vilje til å lære seg språket i landet han har flyttet til så er ikke min medfølelse så stor.

Hadde jeg flyttet til utlandet hadde jeg jammen meg gjort mitt for å lære språket, uansett hvor dårlig språkøre jeg egentlig har.

Haha, jeg må le. Det er ikke alle som føler at å være "N"orsk er den ultimate orgasme heller. Who cares om man er "N"orsk eller ikke?

En kar jeg kjenner er professor med doktorgrad fra harvard, mastergrad fra berkeley og mit, og han kan heller ikke norsk etter 10 år i landet. So what liksom? Ser du ned på ham eller? Vil du sende ham tilbake til Harvard? Så kan vi sitte her med pottitene og geitosten vår?

Dette kan du si, fordi du vet hvor lenge personen har bodd i landet. Om du snakker med noen i en butikk, så vet de ikke nødvendigvis det, og derfor er det ikke gitt at du får noe mindre goodwill enn om du snakker gebrokkent norsk.

Nå vil en person som kommer til Norge i voksen alder uansett ikke bli sett på som Norsk, så en kan jo da spørre seg hva poenget er. Skal du bli sett på som norsk, med den syngene fonetikken vi har, så må du være sinnsykt begavet.

Jeg er et godt eksempel på dette. Selv om jeg i dag ser for meg at jeg vil bli gravet ned i norsk jord når den dagen kommer, så har jeg ingen ambisjoner om å bli norsk. Jeg skal selvfølgelig fortsette å lære meg språk og kultur bedre og bedre, men norsk statsborgerskap vil jeg nok aldri søke om (i hvert fall ikke før Norge følger resten av Vesten og tillater doble statsborgerskap) og jeg vil aldri komme til å si "jeg er norsk". Ved utenlandsk presentasjon av meg selv pleier jeg å si at jeg er skandinav. Det holder langt.

Jeg er engelsk. Kom her i voksen alder. (24)

Jeg har overhodet ikke noen planer om å blir norsk, men behersker språket såpass bra at det er ikke mange folk som ikke kommer fra Sørlandet (eller kjenner meg) som kan høre noe annet, en bønsk sørlandsdialekt.

Jeg husker en gang jeg var ute i Oslo by på et utested med noen kjente. Jeg snakket engelsk og det kom en fyr over til oss og lagte kvalm.

" det er fryktelig teit å snakker engelsk, bare for å vere hypt ass.... Jævelig rogalending " klarte han å pressisere.

Fux, tro meg, du er et unntak.

I løpet av mine 25 år ( tjobing!) i Gnoreg har jeg møtt (for) mange engelskspråklige som ikke evnet å lære seg språket -
som oftest grunnet partnere/miljøet som snakket engelsk til dem og manglende vilje til å lære seg et annet språk.

Martin

Hvem som bryr seg? Jeg er helt sikkert en nasjonalromantiker i tankene, men skal man beholde det Norske språket i framtiden bør man sette et minstemål til at innflytterne lærer seg å bruker dette. Når hver kvinne produserer 1.9 unger så vil vi ha behov for en strøm av mennesker hit for å opprettholde befolkningen. Og uten at de lærer det Norske språk så vil man i en fjern framtid miste dette.



En så velutdannet mann, og han ser ikke verdien av å lære seg språket menneskene her snakker? Det var merkelig.

Det er bare en måte å lære det på -ønske det selv.

I sommer traff jeg en innvnadrer fra Ghana, snakket flytende norsk etter seks måneder. Hans kommentar til kritikken av de obligatoriske norskkursene var grei -Det er ikke kursene og lærerene det er noe galt med, det er elevene!

Kona er fransk, vi bor i Norge, snakker norsk hjemme, likevel har jeg frivillig valgt å lære meg fransk. Veldig hendig når vi er på ferie. Jeg kan snakke med svigerforeldrene og venner vi har i Frankrike. Jeg kan snakke med lærerene på den franske skolen der våre tospråklige barn går. Jeg kan høre franske nyheter, lese franske aviser og ikke minst sykkelblader!

Hadde jeg bodd i et land uten å lære meg språket hadde jeg følt meg rimelig fattig og utenfor -at noen velger dette er meg komplett uforståelig!

Takker for tipset! Ja jeg kjøpte en ordbok til ham og han leser den på toget. Tror bare jeg bekymrer meg unødvendig hehe.

Jepp det er sant, jeg skal bli flinkere OG jeg har kjøpt abonnement på Terrengsykkel! Ergo MÅ han bruke ordbok og oversette selv hehe.

"Send ham tilbake"??? Unnskyld meg, men jeg ba om tips om hjelp! Han har bare bodd her i 11 måneder og engelsk er morsmålet hans, ja. Jeg prøver å sette meg inn i hans situasjon hvis jeg skulle dra til et annet land og lære språket mens jeg kan engelsk, det er ikke bare bare.

Sant det. Han har jo bare vært her 11 måneder enda da, men jeg har kjøpt ordbok, abonnement til Terrengsykkel og en barne billed bok hihi. Han syns det var kjempe fint! På kursene er ikke lære måten motiverende nok for ham, så jeg satser på å bli flinkere å snakke med ham på norsk.

Det var en god ide!!

Takk for tipset. Ja igjen glemte jeg å si at han har bare bodd i Norge i 11 måneder. Jeg har hengt opp lapper i hele leiligheten med navn på det meste. Vi snakket engelsk sammen ganske enkelt fordi vi bodde i USA og han hadde ikke behov for norsken da.

Du skriver jo kjempe bra til ikke å ha gått på noe norsk kurs, lettelse å se at han ikke egentlig trenger kurset, da slipper jeg å mase på ham om det.