L'Étape du Tour, noen som har deltatt?

Jeg har veldig lyst til å kjøre L'Étape du Tour om etpar års tid, og lurte på om det er noen av forumbrukerne her inne som har deltatt?
Kunne vært morro å få noen førstehåndsopplysninger om hvordan dette eventyret (?) arter seg, hvordan man ordner reiser osv i praksis og sånne ting.

Reisebyrået Berg Og Dal har etter hva jeg forstår enerett på salg av billetter til det norske markedet for dette.
Eller vet jeg at ski- og skiskytterlandslagsfysioterapeut Odd Snerthammer var med for et par år siden. Jeg syklet litt sammen med Odd i Birken i år så han holder koken fortsatt.

Veit at det er minst én norsk leverandør til, den heter Sport og Helseferie AS. De tilbyr i hvertfall billetter, reise og det hele.

Ellers er det mulig - eller det var det i hvert fall - å melde seg på direkte til Velo Magazin. Kona meldte meg på som julegave for noen år siden. Vi kombinerte dette med en Frankrikeferie så vi organiserte reise og opphold selv. Jeg slo forresten Miguel Indurain.

Dægen, det må jeg si....!
Har'n ikke sykla siden han ga seg, eller er du i skikkelig bra form?

Hadde vært morro om du fortalte litt om hvordan du syns det var!

He-he, jeg tok'n på taktikken. Jeg kjørte mitt eget tempo i klatringene og fant gode grupper å henge med på flatene, mens han sto av på halvveien og feiret 40-årsdag. Klassisk taktikk-bommert...

Men i alle fall: Det var stor stas å kjøre L'Etape. Det er vel en av de få anledninger vi vanlige dødelige får til å kjøre Pyrineene eller Alpene på bilfrie veier og bli hyllet av folkemengder når vi bestiger Cat1-klatringer... Det var en herlig følelse å slippe seg ned fra toppene og vite at DET KOMMER IKKE BIL IMOT!
L'etape er et gigantarrangement - jeg tror det var rundt 7500 som kom i mål det året jeg var med. Dagen(e) i forveien er det startnummerutdeling og utstyrsmesse og sånt i startbyen, og kvelden i forveien er det pastaparty, om man skulle ha behov for litt ekstra karbohydrater.
Etappen jeg kjørte gikk fra Pau til Bayonne og klatret opp og ned i Pyrineene. Jeg syklet alene, så jeg følte meg litt bortkommen da jeg sto på startstreken sånn i grisotta på rittdagen. Jeg er alltid litt nervøs når jeg står på startstreken og det hjalp ikke at jeg skulle sykle i felt med tusenvis av mennesker jeg ikke kjente, at det hadde vært hetebølge i Sør-Frankrike dagene i forveien og at alle de garvede franskmennene rundt meg stilte med trippelkrank... Så snart starten går, glemmer man jo sånt tull. Etter noen mil var feltene godt spredt og det var egentlig bare å kjøre sitt eget løp. Det er greit med matstasjoner og service underveis, men kona kjørte i tillegg et par hundre kilometer på krøtterstier og geitetråkk for å lange et par vannflasker. Vel, hun var ikke kona mi på det tidspunktet, men etter den innsatsen, kunne jeg ikke annet enn å gifte meg med henne
Rittet pleier å være ganske hardt. Arrangørene velger gjerne ut en av de verste klatreetappene i Touren og slipper oss amatørene løs. Det er selvfølgelig litt ekstra moro å få et lite inntrykk av hvordan en fjelletappe i Touren arter seg og hvor fort proffene egentlig kjører. Jeg var veldig glad at jeg ikke skulle sykle en tilsvarende etappe dagen etter, for å si det forsiktig. Nåja, det var Tyler Hamilton som vant etappen det året, og vi vet jo i ettertid at han hadde en ufødt tvilling som hjalp ham, eller hva det nå var....

Hehe, smart dame. Ho visste tydeligvis åssen ho skulle lure deg

Artig å høre åssen det var, jeg fikk ikke noe mindre lyst til å prøve dette nå, for å si det sånn.
Så spørs det, da, om det er mulig å få tak i startnummer. Jeg skal følge med i oktober når de blir lagt ut, for å forberede meg litt. Blir uansett ikke noe på meg i 2009, men skader jo ikke å være vel forberedt når det skjer.
Har hørt at det er omtrent like vanskelig som å få startnummer som til Birken, stemmer det? Eller er det kanskje en egen utlendingskvote á la den Birken har?