Lapskaustrening - bra nok for meg!

Etter nok en sesong hvor ambisjonen var å ta steget litt opp i forhold til strukturering og periodisering, noe det overhodet ikke ble noe av, passet det med en liten oppsummering.
Jeg hadde mitt første sykkelritt på birken -05, syklet på 4.20 og holdt på å omkomme av utmattelse. Hadde passert 30, og hadde lang fartstid som sofagris. Siden da har det blitt noen landveis-turritt og birken som eneste "terrengritt".

Treningen har vært den samme hele tiden. En til tre sykkelturer i uka. Første prioritet er en tur i løpet av helgen på 8-12 mil. Andre prioritet er en tur på 4-5 mil på en ettermiddag sånn ca. midt i uka. Og om tiden tillater det så blir det kanskje en kort tur til, men det blir sjelden noe av.
Alle turer går, i følge ekspertisen, i kategorien lapskaus; for hardt og for lett.

Men mine prestasjoner på sykkel blir likevel stadig litt bedre. I år gikk birken på 3.22, selvfølgelig godt hjulpet av utrolig gode forhold, men er førnøyd.

At fremgangen stopper opp snart er jeg klar over, og at jeg sikkert hadde kunnet blittt enda litt bedre med riktig trening er nok også hevet over tvil, men jeg tror jeg kommer til å legge vekk planene om strukturering for neste år.
Jeg har ikke så mye tid til rådighet at jeg kan planlegge treningen i særlig grad, og det å prøve på å lage et treningsprogram som må/bør følges blir bare en stressfaktor som kommer til å pulverisere treningsgleden.

Jeg sykler når det passer, så fort som jeg føler for og trives med det. Puls og soner får bli som det blir....

Helt enig, jeg tror lapskaustrening fungerer helt fint for alle unntatt de som trener ekstremt mye og må få maks utbytte av alle treninger. For folk flest er det viktigere å komme seg ut å trene i det hele tatt enn det er å trene så veldig riktig.

Dypt uenig ! Jeg har trent ganske i ørska 2-3 år, men har de siste årene strukturert treningen mye bedre. I år har jeg trent mindre enn i fjor, men hatt en "viss" plan over all trening, og det har resultert i solide perser på Lillehammer -Oslo, Grenserittet og Birken. Jeg tror garantert at alle får mest ut av trening som er basert på kompetanse om effektiv trening, kanskje ikke minst de som ellers bedriver "grøttrening".

Hvis man sykler for å holde seg iform og for å ha det gøy så ser jeg ikke noe galt i såkalt lapskaus trening. Man sykler fort når kroppen føler for det og roligere når kroppen ikke er likegod. Første årene jeg syklet syklet jeg på samme prinsipp og fungerte greit det.

Man får nok mere ut av å kjøre litt mere system i det, men syntes man ikke det er gøy hvorfor bry seg? Viktigste er å komme seg ut.

Jepp, det vil jo alltid være bedre å gjøre ting 100% riktig, men hvis presset for å alltid gjøre det riktige på treningen fører til at man blir umotivert og ikke gidder, så slår det jo ut helt feil. For folk som ikke trener kjempehardt og dermed stort sett får restituert seg mellom øktene allikevel tror jeg ikke det har så mye å si.

Helt enig, hvis motivasjonen drepes av litt systematikk, så er det bortkastet. Men jeg har inntrykk av "systematikk" for noen betyr et rigid treningsregime, hvor hver økt er planlagt til miste detalj omtrent.
For min del så har jeg en grov plan for treningsperioden jeg er inne i/står foran, dvs. sånn ca. hvor mye av treningen som skal være rolig trening og vhor mye som skal være intervall. På ukesnivå sjonglerer jeg fritt ut fra lyst når jeg gjør hvilken type trening. Variasjonen virker motiverende på meg,- og det at jeg opplever at det gir meg fremgang. Og for min del virker det også motiverende at jeg vet at de relativt få timene jeg har til rådighet mellom jobb, familie etc. brukes fornuftig.

Jeg har også utelukkende sykla såkalte lapskausturer i alle år. Mye - nesten alt - av dette er på sti, og da blir det ofte mye stopp-full fart-stopp-full fart igjen og så videre. Typisk lapskaus, med andre ord.

Jeg sykler for å holde meg i form, men har trøbbel med å kalle det ordentlig trening. Bra form er som bonus å regne, men det viktigste er tross alt å komme seg ut og ha det gøy, og kanskje bryne seg på en del tekniske utfordringer underveis.

I år har jeg sykla mer gjennom hele året enn før. Følgelig er jeg også i bedre form enn jeg har vært de siste åra. Men langturer i sone 1 greier jeg aldri. Ambisjonen kan godt være der når jeg drar ut, men jeg ender alltid opp med å kline til i bakkene uansett, så de fleste turer er stort sett i sone 2-4. Jeg synes det er noe rart ved det å komme hjem fra tur uten å være sliten.

For min del, altså: Bare det blir nok lapskaus, blir det ikke så verst.

Sone 1 tur med drøssevis av maksdrag og avstikkere på sti er historien om mitt sykkelliv også. Det kan ta en langt, men nå må jeg både sykle enda mer og nok litt lurere hvis jeg skal bli bedre.

Supert, gratulerer!



Er dette lapskaus???
Lapskaus er å ikke skille mellom hard og rolig trening. Men å blande hard og rolig trening på samme økt, er ikke i seg selv lapskaus. Selv om tradisjonell anbefaling er å skille mellom rolige og harde økter så finnes det da også folk i verdenstoppen som trener intervall på slutten av lange turer. Jørgen Aukland og Thor Hushovd er vel begge kjent for dette. I langrenn er det uvanlig, på sykkel vil jeg tro at det er mer vanlig, med slik fellesstartspesifikk trening, men vet ikke.

Tradisjonell anbefaling tilsier 1-3 hardøkter/uke, resten rolig, hvorav hardtreningen er viktigst. Trener man kun 2 g/uke er det selvfølgelig lov å blande hardt og lett, dvs å sykle 10 mil med innlagt harde partier.

Den typiske lapskaustreningen er å sykle hardt til og fra jobben, opptil 10 turer pr uke. Det går saktere og saktere for hver tur uten at innsatsen er noe større. Litt mer generelt: Man kjører for hardt på langturer, typisk mye I2 og I3, og når det kommer til forsøk på hardtrening (intervall?) så er farten ikke særlig mye høyere og man klarer ikke å finne rett belastning. Prøver I4, men stivner for tidlig, og det blir I3-innsats og fart. Igjen, mer enn to økter pr uke og det feilaktige er at økter som er planlagt å være hardere ikke blir det.

Tror jeg da. Correct me if I'm wrong.

Det jeg skriver er vel noe annet enn det du skisserer?


Lystbetont trening! Litt rolig (=oppvarming) til å begynne med også på harde turer? Fartslek/naturlig intervall, dvs varianter over hardt i motbakkene og roligere ellers? Varierer du mer eller mindre bevisst mellom hardt og lett? Eller kjører alltid så hardt du orker, og rolig hvis du ikke orker mer? Ikke noe galt i noe av dette, kanskje med unntak av det siste, men ikke lapskaus hvis det gjøres med vett og forstand.

Og så lenge det funker er det supert, på mosjonsnivå, om det er lapskaus eller ei. Bedre å komme seg ut enn å sitte inne og lese teori og planlegge.

Ikke særlig godt formulert av meg...det jeg mener er det du sier, det blir mye mellomting. For lett for å være intervall, for hardt til å være rolig langkjøring



Det er akkurat det som er greia. Sykle litt etter dagsform og lyst. For meg er det bedre for motivasjonen, men det er nok individuelt. Andre liker sikkert bedre å følge et program eller opplegg, i en en eller annen form og i større eller mindre grad. Vet da om flere som prater og planlegger mer enn de trener...
Jeg har en "læresetning" i bakhodet som en eller annen skrev på forumet her for en tid tilbake, tror det var olechr. Noe sånt som "Tenke mindre, sykle mer".
Ikke for å la være å bruke hodet, men fordi jeg er av den overbevisning at det som er best for motivasjonen og som gir mest lyst til å trene, er det som gir det beste resultatet nesten uansett hva den treningen går ut på, rett og slett fordi det er det som passer den personen. Det viktige er å finne en treningsform som gjør at man kan holde på over tid og med en viss mengde.
Men for all del; jeg forstår jo også at med bedre struktur og planlegging, og klare å følge planen, så gir det enda bedre resultater. Poenget er at jeg har funnet noe som funker godt nok for meg. Ihvertfall inntil videre...

DET kjenner jeg meg igjen i! I fjor syklet jeg til og fra jobb hver dag. På vei hjem fra jobb har jeg 30 min i bare oppoverbakke så det ble fryktelig tungt da jeg bare hadde jobbsykkelen å bruke til det. Ble totalt utslitt på trening, som alltid gikk i for høyt tempo. Har kuttet ut jobbsyklinga i år, og synes formen har kommet seg betraktelig.....

Men når jeg trener nå så er jeg ikke så nøye med tempo og slikt, det funker fint uansett synes jeg. Eller jo, var ganske nøye på det før birken, men ble helt sykt lei av det nesten med en gang.. motivasjonen forsvant kjapt når jeg visste at jeg MÅTTE sykle feks masse harde intervaller og alt annet var "bortkastet". Det funket ikke for meg hverfall.

Jeg blir rett og slett forbanna når noen kommer så lett til det som deg! Her driver vi andre dødelige og tenker soner, variasjon, så og så mange timer lett trening, enda litt flere sone 3-timer i år enn i fjor, rundtråkk og jeg veit ikke hva, og så kommer det en "gjøk" som bare trener det han syns er morro, og knuser meg med 10 minutter på Birken....

Er selvsagt ironisk ment, men jammen er det forskjell på hvor stor effekt hver enkelt har av treningstimene man legger ned. Jeg har prøvd å være mye mer strukturert i år, og syns jeg trener korrekt og ganske mye, men jeg klarer altså ikke å få den samme framgangen som deg.

I dag har jeg tilfeldigvis, før jeg leste innlegget ditt, laget meg en kjempefin rundløype som forhåpentligvis skal hjelpe meg til 3:15 den 29. august neste år. Den er basert på å ha det morro samtidig som jeg håper at den vil gi meg bedre teknikk, styrke og utholdenhet.
Uansett er jeg imponert over hva du får til ved bare å ha det morro

Det enkle er ofte det beste. Men det du skriver er det jeg har mest troa på og som jeg har hatt suksess med. En rundløype som er gøyal som jeg kjører det jeg har. Naturlig interval som det heter. Det er konge.

Hehe, lett og lett..... Jeg synes jo egentlig at jeg sykler ganske mye da, og jeg og alle andre lapskaus-syklister sliter sikkert like mye som de mer strukturerte.
Men motivasjonsmessig sett så er det veldig befriende å ha et forenklet syn på treningen.
Det jeg erfarer er et slags minus med å trene slik er først og fremst at restitusjonen blir noe treg. Slik at hvis man av en eller annen grunn frir seg fra tidsklemma en periode, og kunne tenke seg å sykle mer, så må man beherske seg litt for å unngå kronisk tunge bein, være disiplinert i forhold til intensitet og lengde på "ekstraturene". Og det er nok der man møter begrensningen ved lapskaustrening; det blir ikke rom for de hardeste øktene som kan spisse formen.

Neste år har jeg håp om å gi litt mer blaffen - sykle mer, delta mer i ritt....men gi litt mer blaffen i hvordan det går. Det gjør at jeg kan ta lange grus-turer når jeg føler for det, og sti når jeg føler for det...og kanskje en 30 min klatring når jeg føler for det. Regner med at flere ritt også vil føre til at jeg blir bedre på ritt....men jeg blir ihvertfall bedre i terreng! (Vet jo også at jeg skifter mening raskere enn en 5 åring, så vi får se....)

][quote=NilsRegin][quote=CyberTrack]

"Jeg blir rett og slett forbanna når noen kommer så lett til det som deg! Her driver vi andre dødelige og tenker soner, variasjon, så og så mange timer lett trening, enda litt flere sone 3-timer i år enn i fjor, rundtråkk og jeg veit ikke hva, og så kommer det en "gjøk" som bare trener det han syns er morro, og knuser meg med 10 minutter på Birken...."


Hva da med han karen som sykla sammen med Dag Erik Pedersen. Tørrlagt etter 28 år som narkoman. Har sykla ca 300 mil i år og klarer birken på 4.16. Imponerende.

[quote=cfs]][quote=NilsRegin][quote=CyberTrack]

"Jeg blir rett og slett forbanna når noen kommer så lett til det som deg! Her driver vi andre dødelige og tenker soner, variasjon, så og så mange timer lett trening, enda litt flere sone 3-timer i år enn i fjor, rundtråkk og jeg veit ikke hva, og så kommer det en "gjøk" som bare trener det han syns er morro, og knuser meg med 10 minutter på Birken

Sykling som er uth idrett handler desverre en del om talent og type muskelfibre i kroppen. Noen blir har lett for det, mens andre må slite mer. Det samme gjelder vel også for matematikk osv..

Jeg trodde "lapskaus" var å trene det man kaller "halvhardt" og definert som en eller to av sonene til feks. Olympiatoppen som ikke er maks o2 trening og heller ikke rolig langkj. Grunnen til at "lapskaus" eller halvhard trening ikke er så smart er at den krever mye restitusjon i forhold til treningseffekten det gir.

Du har sikkert rett. Når vi lapskaustrenere skal være flinke og trene mere så går det i dass, vi blir bare slitne.

Men at noen har bedre effekt av treninga er hevet over en hver tvil, det er noe genetisk i dette også. Min svigerinne har et par klasseseiere i Birken for noen år siden etter jobbsykling og noen helgeturer. Jeg er sikker på at veldig mange hadde bedre kondis, men en genetisk høy syreterskel kombinert med en evne til å ta seg helt ut som jeg ikke har sett maken til, så ut til å gjøre forskjellen.

Det er ikke en udiskutabel sannhet at jobbsykling/helgeturer=feil trening....

Men når vi lapskaustrenere (og jeg anser meg som en av dem) skal trene mer, blir vi for slitne (som du sier) og grunnen er at lapskaustrening er for hardt til at du kan gjøre det ofte/mye. Samtidig er det for rolig til at du får utfordret oksygenopptak/syreterskel skikkelig.

Men om man bevisst eller underbevisst trener optimalt med jobbsykling/helgeturer, er det vel ingenting rart med det...

Min teori er at mange (jeg) trener mye lapskaus fordi man har for dårlig kondis til å klare å trene rolig nok. Men jeg synes selv at de gangene jeg kjører hardtrening hardt nok og med økter på godt under 1 time og supplerer med det jeg mentalt definerer som restitusjonstrening i mellom, så er det forbausende hvor mye jeg får trent og allikevel føler meg pigg. Framgang har jeg. men jeg tror om jeg hadde vært enda flinkere til å polarisere treningen og samtidig ha klare progresjonsmål, så hadde jeg hatt bedre fremgang.

ALLE klarer å trene rolig. Det er i praksis bare et spørsmål om hvor man da trener og hvor lang tid det tar å komme seg fra A til B.

... og om man har 30/27 utveksling

Bare tuller - spissformulering, man. spissformulering. Men helt seriøst, det er litt kjedelig å sykle dødssakte.. Derfor har de med litt dårlig kondis en tendens til å kjøre de rolige turene litt fortere enn man burde...

Enig

Man trenger ikke å gjøre dette med trening så mye vanskligere enn det er. Gjør det som du synes er morsomst så får resultatene bli det de blir.

Jo bedre tid du sikter deg inn på, jo mer strukturert bør du bli. Ønsker du å sykle Birken på under 3 timer så må du ha et mer struktruert trengingsopplegg en en som tar sikte på 4 timer.

Personlig så har jeg mest tro på høy puls trening for oss som ikke trener hver dag.

Hvorfor det ? Og hva er "høy puls trening" for deg ?

Høy puls trening er kort og godt å sykle så fort du kan.

Sykler en del intervall enten opp og ned den samme bakken eller intervall løping i bakke. Eneste fokus er da å ta seg mest mulig ut. Høres kjedelig ut, men veldig praktisk da du får en komplett trengingsøkt på under en time.

Ellers så har jeg en trengingsrunde med 3 - 4 bakker fra 10 til 20 min varighet, som jeg sykler fortest mulig opp.

Søndager tar jeg en tur i marka, for litt lek i skog og mark.