Birken på 02:59:59...

hehe. Du er med neste år. Og kanskje tinderittet til våren ? Vært savna der. Viktig at du kommer deg sørover av og til. Og der fatta jeg meg i korthet også. Kanskje 2.59 ikke er umulig lell hehe.

Gjerne blogg! Har sett at det har kommet veldig mange fornuftige innspill som det helt klart går an å ta tak i for å komme i form til neste års Birkebeinerritt. Med en blogg legger man på mange måter hodet på stabben også, og større prestasjonspress kan vel om ikke annet sørge for at man biter tennene sammen på de kjipe treningene.

Jeg kommer til å kjøre hardt på maks styrke i bein gjennom vinteren, for jeg synes det hjelper på kjørestyrken. Min største utfordring er å bli bedre i oppoverbakkene. Min trofaste Scott sliter litt med vekta, så jeg tenkte å sette den på en liten slankekur gjennom vinteren. I tillegg har jeg sikkert en kilo for mye rundt belgen selv. Men det er nok andre ting som er større begrensninger, og der må jeg gjøre en grundig jobb frem mot neste sesong.

Ser at mange kjørte ritt i helgene, og intervaller i uka mellom frem mot Birken. Jeg kjørte også ritt hver helg i august, men tok én restitusjonsøkt og én litt lengre tur med moderat intensitet i mellom. Kanskje det hadde blitt litt mer futt med intervaller? Noen endringer må inn i programmet, ser det ut til.

Fortell gjerne litt mer om opplegget du har fulgt. Det hadde vært interessant :-)

Mitt opplegg?

Har du tatt tiden opp til Tryvann i det siste? Om ikke kan ikke du gjøre det da?:D hehe.

Siste tiden som stod i Terrengsykkel var vel 27.07, men det er jo helt fra mars.

Jeg syklet opp til Tryvann tirsdag før Birken. Jeg brukte 23 minutter, samtidig som jeg passet på at beina skulle være helt fine på toppen. Jeg skal ta en ny tur med skikkelig intensitet for å se om jeg kan få til en skikkelig pers.

Dæven det må jeg si altså! Det er jo knallbra da, og veldig god progresjon!

Er du så sikker på dette? For de med dårlig seeding er det vel neppe noe vits i å sykle fra feltet... I år tok jeg de første 6 milene som en tur (dvs ikke spesielt sliten), opp til skramstad gikk det i snegle-fart (37 min) - allikevel endte jeg 30 minutter raskere enn i fjor - selv om jeg i fjor var mye bedre trent. Nå endte jeg riktig nok på 3.42, og hadde mer å gi på slutten enn de rundt meg...så jeg kunne nok ha startet hardere. Av en eller annen merkelig grunn er jeg forholdsvis god på bakker (veier 85 kilo), så rosin-bakken og de etterfølgende bakkene ble tatt med forholdsvis lav puls (160-170 av 200) - hadde jeg gitt på, hadde jeg mistet "feltet". På slettene synes jeg derimot at det kan være tungt å henge på noen av de som passerer.

Rart at du nevener 2.59.59, hehe syklet på den tiden i 2006, sykler 15 sekunder saktere i år.
når det gjelder trening er jeg i den velkjente minneåsen (v/minnesund) som regel flere ganger i uken. kjører styrktråkk, på de tyngste girene jeg har. det er ca 3,5km opp til toppen og rimelig bratt. dette har gitt meg, og kompisene ekstremt gode resultater. så finn deg lange bakker :-) det er uten tvil noe av det beste.

Nå har ikke jeg noen spesifikk drøm om å sykle på under tre timer på Birken, men innser faktisk at dette med litt mer målretta trening (og gode forhold på rittdagen, så klart) kan være mulig.

Det som slår meg, er at jeg må
1) være litt raskere opp til Skramstad
2) sykle betydelig fortere mellom Kvarstad og Storåsen

Mellom Bringebu og Kvarstad greide jeg å holde om lag samme tempo som folk som kom inn på rundt 2.55, og det samme mellom Storåsen og mål. På de to mila mellom Kvarstd og Storåsen, derimot, mista jeg ganske mange minutter til de beste...

Flere lange turer med hardkjør i bakkene tror jeg ville funka for meg.

Ditto. Har selv hatt markant fremgang denne sesongen, men litt humørløs bakketesting avdekket at ren klatring ikke er nevneverdig forbedret. Dette er tydelig i ritt også, hvor jeg sykler fort bortover, nedover, i terreng og henger med brukbart bratt oppover. Slak oppover blir en brutal påminnelse om at stisykling ikke er bra for alt.

Stisyklister som oss med ambisjoner om resultater bør åpenbart trene mer grus og bakkeintervaller.

Uten å ligge på Knuts nivå denne sesongen vil jeg støtte det han sier her.

Selv trener jeg ganske mye i bakker og liker faktisk klatring. Grefsenåsen er en gjenganger som omvei til og fra jobben hele sesongen, det samme er Majorstuhuset til Tryvann. Problemet med det er at man ikke danner noe særlig kjørestyrke på de lettere delene av ritt.

Dette har jeg fått svi for både i Raumerrittet og Grenserittet i år, og har ansett for den største hindringen for å nå ønskede mål i Birken. Derimot er jeg ganske bra i bratte oppoverbakker

Løsningen er selvsagt mere målrettet tempotrening på grusen, og jeg starter til uka under mottoet "Guffen Grustrening" Følg med på et utfluktsforum i nærheten.

LarsB

Og om jeg regner deg som "de beste", og meg selv som glad mosjonist som sykler på ca 3.30 så taper jeg altså fra 3,5 min til 4,5 min sammenlignet deg på alle mellomtidene. Både oppover, bortover og nedover taper jeg altså vesentlig med tid. Her må det nok både investeres i lettere sykkel (11 kg nå) samt lettere + modigere Lars (som sikkert også har god nytte av mere bakketrening).

Jeg tror jeg begynner med det morsomste først, nemlig ny sykkel...

Jeg som hadde tenkt å lansere Gruscompagniet™, en ekslusiv tirsdagsklubbforening for stisyklister med 100% stiforbud. Ellers veit man hva som skjer...

Bra tiltak. Men "Guffen grustrening" er kanskje mer på sin plass på våren og forsommeren enn på høsten? Nå (dvs. fortsatt) er det stisykling som er tingen, og jeg håper på lang barfrostperiode før snøen kommer.

Jeg kan nevne at jeg var med bl.a. Geir Kjær, Morten Simonsen og redaktør Øyvind på en tur i deres oppkjøring til TransAlp. Det var en fire timer lang grustur i Nordmarka, og målet var at det skulle kjøres hardt i alle bakker. I praksis blei det kjørt hardt hele veien og ekstra hardt i bakkene, egentlig. Den siste bakken var fra Sørkedalen og opp til Tryvannstårnet.

Dét var effektiv trening, det - en form for sykling jeg aldri har drevet med.

Grustrening er vel og bra, men dersom man mot formodning skulle være eier av en landeveissykkel så vil det også fungere bra!
Fordelen med å bruke en slik en er at man vil kunne sitte på mye tyngre utveksling og på den måten få mer trøkk i beina. Dette er direkte overførbart til et ritt som Birken. Jeg har sett på mine tider fra Birken fra den tiden jeg kjørte bare terreng, og det som går igjen er at jeg bruker kortere tid til Skramstad men mister tid der det er flatt og lettkupert på grus.
De siste årene har jeg ikke kjørt så mye terreng og vært mest på landeveissykkel (har omtrent ikke hatt en eneste tur over tre timer på terrengsykkel utenom ritt) og tiden til Skramstad har blitt dårligere. Sluttiden har derimot blitt bedre.

Kjører selv den bakken fra sørkedalen og opp til tryvann innimellom, men hvor går resten av ruten på 4 timer?

I følge K A Fostervold så bør glade amatører med begrenset tid til trening trene styrketråkk. Dette skal vistnok gi bedre kjørestyrke på flata.

Jeg har aldri syklet birken, men har sjekket tidene til de jeg kjenner som har syklet i år. Jeg hadde nok ikke klart å komme under tre timer, men ikke så lang unna. Da trener jeg ca 10 timer i uka.

Hadde vært litt interessant å høre hva dere syklet birken på og hvor mange timer dere trener i uka.

Guffen grus gir god moral!
Det er tenkt som f.eks Kikutrunden med trøkk i lette partier og rolig i bakkene for å utvikle meg litt på det jeg er dårligst på nå om dagen. Eller omvendt. Hardt i bakkene og lettere på flater for å hente seg inn igjen.

Hardt overalt og enda hardere hele tiden bygger dessverre ikke opp så mye annet enn underskudd hos meg om jeg gjør det for ofte.

Jeg kunne gjort som Frodegutt sier og kjørt Racer også, men det er ganske stor forskjell på slak grus og asfalt. I tillegg er det lite sjarmerende å kjøre racerøkter med lykt på våte kvelder.

Forøvrig satser jeg også på stisykling nå som formen begynner å komme

LarsB

Jeg syns det høres ut som en bra idè jeg, Lars!

Særlig nå som jeg har formkurve som har nådd bunnen etter ingen sykling på lenge..:(

Jeg husker sikkert ikke hele i detalj, men den gikk sånn circa
Ullevål-Sognsvann-Gamle Ankervei-Skjersjødammen-Hammeren-Maridalen Skole-et-eller-annet-retning-Sandermosen-Movatn-Tømte-Bjørnholt-Helgeren-Sandungen-Kikut-Sørkedalen-Tryvannstårnet. Eller no'.

Har sikkert glemt noe underveis her, jeg er ikke så kjent i visse deler av skauen vi sykla i.

Deler samme erfaring i forhold til lange turer med litt hardt kjør sammen med antatt bedre syklister. Du var jo med Kaffe-gjengen i KrElva tidligere i år (rundt Lampeland - Bingen ), og den gjengen har jeg trent med hver onsdag i hele sommer. Det ga resultater for min del.

Ja, Kaffekamerat-turer er jo Birken-oppladning de luxe. Særlig "Tour'en" ,der man kjører i konkurransetempo...