Til: EgilS. Om: Styrketråkk

Hei
Ser du skriver i diverse tråder i fjorvinter at du skulle kjøre mye styrketråkk for å se om det hjalp i årets sesong, men finner ingen tråder der du skriver en konklusjon. Så hva ble det til? Ny verdensrekord til skistua eller alt som før?

Det jeg kan si er at hovedforskjellen på treningen i fjor høst og i vinter i forhold til det jeg kjørte tidligere er nettopp det at jeg har kjørt styrketråkk, og da gjerne som avslutning på ei litt lengre økt hvor jeg har kjørt rolig frem til da. Nå er ikke det slik at jeg er sikker på at det er selve styrektråkkinga som har gjort susen. Det kan like godt være det at jeg ved å kjøre på denne måten rett og slett har fått litt mer trening med litt høyere intensitet, eller at det har hjulpet på utholdenheten å kjøre litt hardere på slutten av lengre økter?

Hoveddelen av bedringen i formen føler jeg har kommet i løpet av juni, en periode hvor jeg kjørte mange ritt og harde økter hvis det ikke var nok ritt den uka. Det som da helt sikkert har innvirket er at jeg nå har et år mer med trening og at det har gitt et bedre grunnlag. Det er nok dette bedrede grunnlaget som har vært selve basisen for formøkningen, det trengtes kun en del harde økter for å få den frem. Det er mulig at styrketråkk hjalp til med å gi dette bedrede grunnlaget?

Konklusjon:
At formen er bedre i år enn i fjor er helt klart. Egenlig er formen over all forventning og jeg har vel prestert langt bedre enn jeg trodde var mulig i år. Om det er styrketråkking som har gjort dette er vel litt mer uklart, selv om jeg føler at det nok er en faktor.

Jeg kommer nok helt sikkert til å kjøre mye styrketråkk i høst og vinter også, rett og slett fordi jeg føler at det opplegget jeg kjørte fungerer. En annen faktor er at å trene rolig økter på rulle kan være ganske kjedelig, det er enklere å motivere seg til ei økt med styrketråkk/intervaller.

EgilS
- som svarte slik at Aaberg ikke kan komme med for mange innvendinger

Søren og!!

Jeg må jo bare bite på kroken og kommentere når du skriver sånn... :-)

Jeg er enig i at motivasjon kan være et godt argument for å trene styrketråkk. Dersom det hjelper en syklist til å trene mer, på høyere intensitet eller at treningen blir mer lystbetont, så kan det være verdifullt dersom alternativet er at man trener mindre, på lavere intensitet eller man ikke synes treningsøktene blir spennende nok. Det synes jeg er helt fair.

Så til den mer utfordrende delen..

Dersom det er slik at hoveddelen av formen kom i juni, og at du har gjort (minst) følgende annerledes i høst, vinter og sommer:

* Trent styrketråkk i høst/vinter
* Trent mer på høy intensitet i høst/vinter
* Du har ett år mer med trening og dermed et bedre totalgrunnlag
* Du har kjørt mange ritt og harde økter i juni (og etter dette følte du formen var bedre)

Da er mitt oppfølgningsspørsmål hvordan du vekter bidraget til fremgangen din i juni i forhold til de ulike faktorene? Er det 10% skyldes styrketråkk og 90% de andre tre faktorene? Er det 50%-50%? Skyldes det 90% styrketråkk og 10% de andre faktorene? Hvordan har du kommet frem til at den vektingen stemmer?

I tillegg til at du *føler* at styrketråkk har vært en faktor, er det andre teknikker, tester eller målinger du har gjort eller brukt som understøtter at det er mer enn en følelse?

Sorry... greide ikke å dy meg...

Jørn

Det er umulig for meg å vekte noe som helst da det eneste jeg vet er at det jeg har gjort har fungert. Det ideelle ville vært om jeg kunne si at jeg har endret kun på en ting og dette har ført til fremgang. Nå er dette umulig rett og slett fordi jeg i tillegg til styrketråkkøktene har et år mer med grunnlag, noe det er vanskelig å unngå. Styrketråkkøktene har også medført, som jeg skriver, at jeg har en del økter med rolig trening som er blitt avsluttet forholdsvis hardt, noe som er nytt.

Skal jeg være helt ærlig så er jeg ikke overbevist om at det er den lave frekvensen og høye belastingen som er utslagsgivende. Det er kanskje det at disse øktene har medført at treningen er blitt lagt opp på en annen måte? Et unntak i så måte; i terrengsykling kommer man ikke sjelden bort i situasjoner hvor tråkket er tilnærmet stryketråkk. Kanskje treningen har hjulpet på akkurat dette? Jeg merker også at beina blir VELDIG slitne etter en slik økt (men ikke verre enn at en rolig økt neste dag går bra), så at det har en treningseffekt på beina er jeg ikke i tvil om. Om den er relevant for sykling? Si det.

Jeg synes det er lett å motivere seg til disse øktene, og de gir en forholdsvis høy intensitet, og derfor har det en bra treningseffekt på sett og vis. Jeg er ikke "frelst", men vil nok fortsette med det et år til. Så får vi se neste år om fremgangen fortsetter like mye (noe som vel er for godt til å være sant?).

Hvor lang varighet har du på en rolig tur med innlagte styrketråkk?

Jeg har null erfaring med styrketråkk, men har bestemt meg for å prioritere dette i vinter for å bedre min store svakhet, nemlig flate grus/asfaltpartier.

I vinter har det stort sett ligget på 2, noen ganger 3 timer. At det ikke har blitt lengre turer har mest med hvor mye tid jeg har til rådighet å gjøre. Jeg skulle gjerne ha kjørt masse 4-5 timers turer.

Hei gutta, da er vi på'n igjen....
Jeg har også fulgt litt med på resultatene denne sesongen, delvis pga av at det er morro, delvis fordi jeg også har registert at du har endret treningsopplegget litt denne vinteren. Og man ser jo ganske klart at det er ett eller annet som har vært vellykket med treningen.
Min situasjon har egentlig vært motsatt. Pga nyankommet familiemedlem ble det lite sykkelspesifikk trening på meg forrige høst og vinter. Derimot ble det ganske mye trening med ski og pulk, da jeg hadde pappaperm i 8 uker i vinter og rikelig med tid til å trene når guttungen skulle sove. Jeg gjennomførte ikke en eneste styrketråkkøkt i høst, og vinter. Året før var styrketråkk en ganske stor del av vintertreningen.
Så til sesongen. Tenkte å kjøre mange fler ritt denne sesongen, men det ville seg ikke slik pga Murphy's stadige besøk, men på de jeg fikk kjørt føler jeg helt klart at jeg ikke har like mye trykk som i fjor. Dette tiltross for at jeg aldri har trent så mange timer som denne sesongen. Det endelige svaret kommer i morgen, men jeg er ikke helt optimistisk.
Jeg jobber til daglig med medisinsk forskning og metodikk, og det er helt sentralt at mangel på bevis for effekt IKKE er det samme som bevis for mangel på effekt.
Din og min erfaring tilsammen er iallefall nok for meg til å danne meg en klar oppfatning. Det at mange terrengsyklister på toppnivå gjør det samme forsterker selvfølgelig dette. Man bør ikke over-akademisere denne diskusjonen, men hvis jeg likevel skal gjøre det så kan man vel påpeke at langt de fleste studier angående styrke og sykling er gjort på landeveissyklister, og dermed ikke kan gjøres gjeldende for terrengsyklister. Og, hvorfor i all verden gidder hele langrennseliten trene styrke?

Forsker på hva da?

Det er forskjell på å mangle bevis for effekten av styrketråkk uten å ha gjort et eksperiment, og det å mangle bevis for styrketråkk etter å ha gjort et eksperiment. Om du inkorporerer styrketråkk i et program, hvor styrketråkk er eneste forandring du gjør, og det ikke skjer noen effekt, så er det et argument som øker sannsynligheten for at styrketråkk ikke har noen effekt. Det er selvfølgelig allikevel mulig at i en annen sammenheng, vil styrketråkk kunne gi virkning, f.eks om styrketråkk krevde annen type ernæring for å utfolde effekten. Derfor skriver jeg sannsynlighet.


Hva mener du med det?


Jeg har ikke oversikten over "de fleste" studier, men er ikke det bare å gjøre faste tester i terrengløyper, evt lage en ergometertest som simulerer tråkkfrekvens, variasjon og varighet for en terrengrytter?


Der brøt du kanskje ditt eget argument om overføringsverdi?

Det går ofte igjen av terrengsyklister gjerne benytter seg mer av styrketråkk enn landeveissyklister har jeg lagt merke til. Men jeg tenker like fullt å prøve det gjennom vinteren(jeg er da landeveissyklist), så får tiden vise om det hadde noe for seg;) Selvfølgelig kombinert med 1000 terskeløkter(så Aaberg blir fornøyd(men da er det vel de som har ført til evt formstigning))

Hei
Hadde egentlig lovt meg sjøl aldri å komme med flere innlegg under "trening"
Det ender som oftest på kanten til injuriesak fra enkelte innpå her.

Men her sitt æ som det heter i Trøndelag, Skulle vel egentlig vært på Lillehammer, ferdig med mitt første Birken, men som sagt her sitt æ. Siste langturen forrige søndag skulle liksom være en rolig nedkjøring fra Markarhrillern og endte i asfalten med om ikke med dunder å brak så i allefall med noen ord som ikke egner seg på trykk. (ikke her en gang)

Har det her noe med styrketråkk å gjøre da?
Nei egentlig ikke kanskje, men håper folket unskylder at det her blir litt langt og omstentlig, har så god tid sjø.

Litt om bakgrunn først kanskje.
56 år, storrøyker i ca 40 av dem. Slutta like før jul i 94.
Aldri drevet med utholdenhets (kondisjons) aktiviteter siden 14 års alderen.
Blir feit av røykeslutten (alt er relativt 1,70 72 da) og ikke minst rastløs. Går og går, kjøper en sykkel, standard jobbsykkel som funker enda, kjøper racer og drister meg etter hvert lenger og lenger hjemmefra. Helt rundt Byneset og opp Bjørndalen der jeg blir grusa av alt fra bleieunger med støttehjul til tannløse oldinger.

Jula 96. Har nettopp fått boka "best i birken" i posten. En tur til Biltema ender opp med en veldig enkel rulle. Kobler computern på bakhjulet og trør i gang. (På en måte en billig wattmåler)

Kjører etter nivå 3 som handler mye om styrke og sone 4 hvis jeg ikke husker helt feil.
Paralellt med det her bygges det sykkel i kjelleren (terreng) men d er en annen sak.

Sommeren 07. Drister meg med på noen ritt. Øyongen rundt. Sykkelenern osv. Ender til min forbauselse på øvre delen av resultatlista hver gang utenom Markathrillern som jeg ikke fikk helt taket på.

Får jo blod på tann selvfølgelig, tar det med ro utover høsten til 1. 11. 07
Trør i gang ett ganske ambisiøst treningsprogram med hovedvekt på terskelintervaller, feks. 8*8 15*3-6 osv. Lite styrke/styrketråkk eller sone 4.
Ligger vel utover vinteren på sånn ca 15 timer i uka, noen løpeturer inkludert (har ikke ski)

Sommeren 08.
Første ritt, null fremgang i forhold til mine argeste konkurenter.
Andre ritt, Raumern. gikk ganske bra men den voldsomme varmen gjorde vel sitt til at små tørrpinner som jeg hadde en fordel.

Sånn gikk jo sommeren til 3 uker før Markathrillern som jeg faktisk grudde meg litt til.
Hadde litt panikk og dura i vei med terskelintervaller og rulla på full motstand, samt langturer på racern på tyngst mulig gir.
Markathrillern gikk ganske bra den (vel 2,06 da) tapte det meste på klønete utforkjøringer.

Så når hofta blir brukandes til noe annet enn å hoppe rundt på krykker så skal høsten og førjulsvinteren brukes til styrketråkk og atter styrketråkk.
For nå føler jeg på en måte at jeg har "rota"bort en vinter, så kan jeg vel rote bort en til(og enda rekker jeg kanskje å debutere i Birken før 70)

Da får den som lever, som min gamle onkel sa få se åssen det går.

Hei så lenge.

Spørsmål til EgilS

Hvordan fordelte du de harde treningene dine i løpet av en normal uke i vinter? Regner med at de harde øktene bestod av terskelintervaller og styrketråkk?

Hadde du to eller tre harde økter i løpet av en uke? hvor mange terskel og hvor mange styrketråkk?

Fordelingen var vel kun å passe på at jeg ikke kjørte to dager med hard trening etter hverandre. Ut over det var det å passe det inn i resten av hverdagen. På høsten kjørte jeg 2-3 styrketråkkøkter per dag, i vinter 2, i mars og april kun 1. Antallet terskelintervaller økte jeg tilsvarende.

Jeg har tidligere kommentert flere ganger under dette temaet, og er fortsatt av den oppfatningen at for de aller fleste er styrketråkk unødvendig (unntak for de psykiske faktorene selvfølgelig). Selv trener jeg aldri styrketråkk.

I år har jeg trent en del med watt måler og gjort ihvertfall en interssant observasjon med relevans til dette. Styrke (altså vekter og styrketråkk) har stor betydning i de situasjonene hvor bakken er så bratt at selv på de letteste tilgjengelig gearene blir frekvensen lav.

ET eksempel er betegnende, jeg kjørte bakkeintervaller opp en 4 minutters bakke med snitthelling på ca 8 %, målsetningen var å opprettholde over 450 watt hele veien. Etter ca 2,5min knekker bakken opp og blir 14 - 15 %, med 25 tenner bak blir dette veldig tungt, og watten min faller til rett i overkant av 400 w. Når bakken flater ut til 7 - 8 % klarer jeg igjen å oppnå 450 - 480 w.

I rundbane kommer man ofte opp i situajsoner hvor man bakkene er så bratte at man ikke kommer opp uten frekvens på 30 - 40 tallet og da er styrke viktig.

Jeg er helt sikker på at du ikke blir bedre på flatene av styrketråkk, snarer tvert i mot.

Svarer på dine spørsmål kronologisk:
1. Jeg tar doktorgrad i akuttmedisin
2. Du beskriver bra det som er det vanskelige i å påpeke en effekt eller ikke effekt. Det er vanskelig å isolere den intervensjonen (i dette tilfellet styrketråkk hos terrengsyklister som har arbeidsvarigehet på opp til 3-4 timer). Det krever nitidig gjennomføring av eksperimentet, noe som krever mye kunnskap og av og til ofte betydelige økonomiske midler. Generelt er det vanskelig å finne en absolutt sannhet eller riktig svar på det vi spør oss om.
3. Med å ikke over-akademisere diskusjonen mener jeg at å referere til eksperimenter som sannsynligvis er varierende i kvalitet ( sånn som de fleste jeg har funnet som beskriver eksperimenter blant landeveissyklister med testvarighet på 1 time) vil forringe debatten betydelig. Argumenter med bakgrunn i forsking er vanskelig å debattere mot dersom man ikke er i stand til å kvalitetskontrollere den aktuelle forskningen selv. Det er det ikke veldig mange som kan.
4. Jo det er akkurat det det er. Dersom noen hadde orket å gjøre det hadde det vært flott!!
5. Dette utsagnet var ironi.

Det er ingen overraskelse at du merker det på sykkelformen dersom så stor del av treningen din har vært på ski. Trening må være spesifikk for å ha den største effekten. Mange treningstimer innenfor en type idrett garanterer på ingen måte gode resultater innenfor en annen idrett.


Helt enig.


Vi er sikkert også enige om kravene til bevisførsel innen medisin (og de fleste andre vitenskaper) er svært sterke i forhold til når man kan si at man vet noe har effekt.


Bare en presisering - styrketråkk og styrketrening er to forskjellige ting.


Jeg kan tenke på mange grunner, men i forhold til diskusjonen om styrketrening for syklister er det ikke så interessant :-)

Jørn

Hvor god effekt vil styrketråkk ha i forhold til spurter og korte ritt på 3-5 min, nærmere bestemt DH?

Jeg vil bli raskere ut av svinger og ha muligheten til å holde intensiteten bedre gjennom hele løypa. Kan styrketråkk da ha noe for seg, eller bør jeg holde meg til tradisjonelle intervalløkter og spurttrening?

Svarer her uten så veldig stort grunnlag, men jeg tenker jo at du trenger eksplosiv styrke.

Styrketråkk er jo seig og treigt som fy. (er min oppfatning..)

Jeg tenker at styrketrening (maks styrke/få repitisjoner) og intervall/spurttrening er din beste spesifikke trening på det du ønsker å forbedre deg på.

Det kommer an på hvilken tråkkfrekvens du primært bruker når du spurter og sykler korte ritt på 3-5min. Dersom du primært sykler slike ritt og gjennomfører spurter med veldig lav tråkkfrekvens (30-50rpm), så kan det ha noe for seg. Dersom du normalt spurter og sykler korte ritt med høyere tråkkfrekvens (f.eks. 90-130rpm) vil det ha lite for seg å trene på lavfrekvenstråkk.


Da ville jeg anbefale å trene på den type belastning og ritt som du ønsker å bli god på. Dersom du ønsker å bli bedre på å akselerere ut av svinger legger du inn massevis med slik spesifikk trening. I tillegg vil generell god form, dvs. godt trent oksygenopptak og høy utnyttelsesgrad alltid være en kritisk suksessfaktor, da all sykkelidrett med varighet mer en et minutt eller to primært er en aerob idrett hvor oksygenopptak og forbruk er den dominerende begrensenede faktoren.

Jørn

Jeg er imponert!
Over at du begynte å røyke som toåring, altså

Er en "sesongsyklist" - dvs sykler om våren og sommeren fram til Birken. Trener løping og rulleski på høsten, og langrenn på vinteren. Begynner å sykle igjen etter Birken-rennet i slutten av mars.

I år har jeg tenkt å opprettholde minst en sykkeløkt i uka for å ikke slippe sykkelmuskulaturen helt. Hadde da tenkt å kjøre en styrketråkk-økt på rulle.

Pga dårlig tid, familie, jobb osv osv så regner jeg med at ca 1 time er det jeg får tid til på denne økta.

Noen tips om hvordan jeg kjører en slik økt?

...jeg er blant de som har tro på styrketråkk som treningsform...

Formålet med trening på lavfrekvenstråkk er å sykle med ekstra lav tråkkfrekvens, f.eks. rundt 30-50rpm. De fleste trener lavfrekvenstråkk som intervalltrening, f.eks. 3x10min, 5x5min, 2x20min osv.

Siden lavfrekvenstråkk primært er trening av nevromuskulære forhold i muskulaturen vil det etter min mening ikke være dramatiske forskjeller i effekt om du velger intervaller med moderat eller lang varighet.

Selv om ingen vet hvorfor er det også vanlig å understreke viktigheten av at pulsen må være lav, gjerne i sone 1-2.

Det kommer også litt an på hva du ønsker å oppnå med lavfrekvenstråkkene. Dersom formålet er å oppnå så høy belastning som mulig på muskulaturen fordi du mener det har en effekt, så vil det være best å fokusere på høyest mulig kraft i nedtråkket. Dersom du tilhører den gruppen som mener lavfrekvenstråkk primært brukes for å trene på bakovertråkk og opptråkk vil det være viktigere å fokusere på å dra beinet hele veien rundt, på bekostning av kreftene du bruker i nedtråkket.

Mitt viktigste tips er imidelertid å passe på at du ikke får vondt i knærne når du gjennomfører denne øvelsen. Dersom du får vondt ville jeg forsøkt å endre på sittestilling slik at det ikke gjør vondt lenger, evt. droppe den formen på trening for å minske risikoen for belastningsskader.

Jørn

Fint. Takk for gode tips.

Formålet for meg vil være å:
- holde sykkelbeina (muskulaturen) i gang gjennom vinteren
- øke styrken i beina
- forbedre tråkk-teknikken

og gjennom dette unngå å starte "på scratch" når sesongen starter i mars.

Tror at dette vil være til god hjelp i så måte.

Trolig vil du oppnå alle fordelene ved styrketåkk ved å kjøre vanlige intervaller. Med på kjøpet får du bedre kondisjon og slipper vonde knær.

Skal du øke styrken i beina har jeg mer tro på spesifikk styrketrening med vekter.

Men for all del. Det er mange godinger som kjører styrketråkk til tross for at ingen så langt har klart å bevise det vitenskapelig at det gir fremgang.

Gjennom styrketråkkdiskusjonene blant annet her på forumet fikk jeg inspirasjon til å lage en ny kalkulator som noen kanskje kan synes er litt spennende.

Det er en "pedalkraft kalkulator" der du kan legge inn en effektverdi for hvilken effekt du produserer ved en gitt tråkkfrekvens, og kalkulatoren regner ut hvor store krefter som er i sving gjennom tråkket ditt. I pedalkraft kalkulatoren er det også lagt inn noen eksempler på hvilke krefter som er i sving når profesjonelle syklister slår på stortromma (c:

For de av dere som evt. er interessert: http://www.sykkeltrening.no/kalkulatorer_lavfrekvenstrakk.html

Jørn

1000 watt, 50 kadens = 113 kilo

Det beinet som trår ned bruker ganske mye mer kraft enn det som trekker opp. Et tråkk eller to av dette kaliberet er det som avgjør mange situasjoner i terrengsykling.

Jeg er tung og sliter med overordnet for lav watt/kg i forhold til de jeg konkurrerer med, men klarer ofte å tjene inn ganske mye i lettere partier fordi jeg er sterk, sykler mye styrketråkk i form av singlespeeding. Akselarasjon i bunn av bakker, på toppen av bakker og ut av svinger er nok undervurdert i regnearkene når vi snakker om terrengsykling.

Du vil sikkert si at jeg har mer å hente ved å fokusere på terskelverdiene mine og det er jo riktig, og noe jeg skal gjøre. Konkurrentene mine, derimot...

Tja, jeg er ikke helt enig. Er dette en antakelse du gjør selv, eller noe du vet stemmer? I så fall, hvordan vet du det? Av det jeg har gjort og sett av analyser av terrengsykkelritt så langt er det ikke dette som vanligvis er situasjonen.

Det er ikke ett eller to tråkk som avgjør et ritt innen terrengsykling, det er tusenvis og gjerne titusenvis av tråkk med lave og moderate krefter.


Betyr det at du vinner mange terrengsykkelritt siden du er så sterk og greier å generere så høy kraft i ett eller to tråkk?

En annen forklaring på at du er "sterkere" (i overført betydning) på flatene enn i bakker kan også være fordi du relativt sett har en høyere watt/drag enn watt/kg sammenlignet med dem du sykler sammen med.


De analysene jeg snakker om dokumenterte målinger av hvordan syklister i virkeligheten sykler. Jeg gjør forøvrig gjerne en analyse av dine egne wattfiler for å se nærmere på hvordan du faktisk sykler, og hvordan kreftene i ditt pedaltråkk er i en virkelig rittsituasjon om du er interessert i det (c:

Jørn

Jeg innbiller meg ikke at jeg ligger mye på 1000 watt akkurat, men sterke ryttere har ikke problemer å oppnå dette i løpet av et kritisk pedaltråkk eller to. Ikke et helt tråkk en gang heller, men kanskje bare fra klokka 2 - 4 i løpet av et tråkk. Men dette forutsetter at man har nok styrke, utover det man får av å gå opp trappen. Wattmålere har litt forsinkelser og polerer litt for å få lesbare tall, så disse små nyansene faller ut

Mitt poeng, som jeg veit, er at styrke utover det jeg trenger for å gå opp en trapp har gjort mye for meg på det gjennomsnittlige mosjonsnivået jeg er på, og jeg tror at de som er mye svakere enn meg i beina virkelig kan få mye mer fart av å pleie type 2 muskulaturen sin litt. JEg er jo ikke uenig i at de 99,9 prosentene med pedaltråkk avgjør mye, men ikke alt

Jeg vinner ingenting, men klarer å hevde meg mot folk som er MYE raskere oppover i lett terreng fordi jeg kan tråkke til ut av svinger og andre kritiske steder. Jeg har sluttet å trene styrke selv, sykler bare masse singlespeed, men er sikker på at kiloene som havner i kranken er større enn hva du vil anerkjenne

Jeg prøver gjerne wattmålern din jeg

Et tråkk eller to nå og da er som du sier isolert sett ikke nok til at man normalt avgjør et terrengritt, men:

hvis du kommer til en bakke og du har et ikke helt optimalt gir så kan disse to tråkkene være det som avgjør om du kommer opp bakken eller må gå av og løpe opp. I det siste tilfellet så taper du fort en del tid og kan også risikere å løpe deg stiv. Da kan det ene tråkket være avgjørende.

Eller det at du vet at du har nok kraft til å ta de 2 omtalte tråkkene i stedet for å gire kan under skikkelige drittforhold spare litt girtrøbbel.

Jeg tror det er en ørliten ting som ikke er med i kalkulatoren din, Aaberg. Det er resultantkraften på pedalen som skaper den målte effekten, men kraften du tråkker med må også veie opp for tyngden av det andre beinet ditt... skal du ha den virkelige kraften i pedalen, må du vel ha en rubrikk hvor du legger inn tyngden av ett bein?

Nei, vekten av motsatt bein oppveies av vekten på det beinet som presser ned (c:

Jørn