Siden påske har jeg syklet på jobb tre-fire-fem dager i uka. Turen inn til byen (Haugesund) går vanligvis greit, en del trafikk, men de fleste tar rimelig hensyn til en som velger annen jobbtransport. Men i dag var opplevde noe som gjorde meg skjelven.
Jeg sykler på forkjørsvei og kommer mot en vei som leder inn på min (Veien fra Blikemyr for kjente). Her er det vanligvis mye trafikk og foran meg kjører en varebil inn på veien og det går greit. Men så kjører nestemann innpå også! Jeg tenker først at han sikkert ikke svinger helt over i kjørebanen, men joda. Ikke bare tar han hele veien, han er nesten utenfor asfalten også. Jeg må helt uti grøfta for ikke å bli påkjørt. Jeg brøler : "Faen, se deg for!" men bilen forsvinner.
Men her er det kø og et par km lengere inn når jeg igjen varebilen, og sykler opp på siden. Fyren hadde trolig ikke ventet å få ansiktet til en nesten to meter svær sinna mann inn gjennom det halvåpne vinduet og jeg brøler mer enn snakker når jeg spør om han hadde tenkt å drepe meg. Til fyrens fordel skal det sies at det kom et "Unnskyld", han gjorde det muligens i redsel for å bli angrepet. Jeg må innrømme jeg valgte å sykle videre for ikke å bli fristet til det.
Først følte jeg meg sint, men var nok mest redd.
Det er litt rart, for at noe likende skulle skje en gang har jeg jo nesten ventet på. Likevel var det et sjokk når det skjedde.
Det føyer seg inn i et mønster jeg mener å ha sett på morgenen: De farligste sjåførene er håndverkere og transportører som gjør avtaler og annet pr telefon, og unge foreldre (helst mødre) som er mer opptatt av hva som skjer inni bilen enn utenfor.
Men jeg sykler nok i morgen også
