Forskjellen på landevei/terreng!

Bortsett fra det åpenbare, hva er de største forskjellene på å sykle terreng og landevei.

Tenker mest på hvilke kvaliteter syklistene besitter. For min del arter det seg som to helt forskjellige idretter!

Flere av de jeg slår/holder følge med på offroad, knuser meg på landeveien.

Nå skal det sies at jeg trener minimalt på racer, men likevel så trodde jeg offroadtreningen skulle være mer overførbar til landeveien.

Kjør debatt!

Terreng er jo for det første mye mer teknisk enn landevei.
Det stilles større krav til utøverns teknikk i terreng. Landevei er mye mer taktikk. Viktig å kunne kunne bruke krefter på en mer rasjonell måte.

Vil vel kanskje også tro at en typisk terrengsyklist er sterker i overkroppen en en landeveissyklist.

Proffene i terrengsykkel er jo noentynne spjæler hele gjengen.
På landeveien finns det litt mer spenvidde... Utsagnet om at den typiske terrengrytteren er sterkere i overkroppen syns jeg var noget tynn.

Den absolutt største forskjellen, synes jeg, er at på asfalten har du et lag/klubbkamerater å jobbe sammen med mesteparten av rittet. Det har du ikke i terrenget. Terrengsykkel slår meg som en mye mer individuell idrett enn landeveissykling.

Ellers er jeg enig i at det er mer teknisk krevende i form av å lese underlag og foreta sporvalg i terrenget. Men en skal ikke avfeie landeveissyklister som lite tekniske på sykkelen. Den evnen en del av dem (dem, ja, ikke "vi" for min del i alle fall ) har til å håndtere sykkelen i trange felt og i stor hastighet rundt sviner og hushjørner/fortauskanter/trafikkøyer/hvadetnåenner står ikke noe tilbake for en terrengsyklist. Mener nå jeg.

Så til det helt opplagte - du blir god til det du trener på. Trener du mye i terrenget, blir du best i terrenget. Og vice versa. Mange av dem du gruser i terrenget ville du kanskje gruset på landeveien også hvis du hadde trent på det. Eller kanskje ikke. Hvem vet?

Trening i terrenget er verdifullt for en landeeissyklist, men først og fremst som avveksling og intervalltrening. Landeveisritt foregår gjerne over lengre tid i høy hastighet, men intensiteten er nok endel lavere enn f.eks. rundbaneritt eller for den saks skyld maratonritt i terrenget. Trening på landeveien er nok mindre verdifullt for en terrengsyklist enn omvendt, vil jeg mene. Klart du trener opp kjørestyrke, men den typiske "rykk og napp" for å følge terrenget mangler. Det trengs en annen type motor på landeveien, og den "dieselmotoren" er ikke like effektiv i terrenget.

Søkt sammenligning, men terrengsykkel er go-kart og landevei er formel 3000.

Og siden jeg nå tar på meg hjelmen og setter meg under bordet for å beskytte meg mot alle andre som mener noe annet enn det jeg har gitt uttryk for her - det er viktig å huske at dette er det JEG mener. Ikke en fasit på spørsmålet. Sånn.

Takk for supert svar!

Syklet Risørtråkken i dag. 105km på racer. Fikk lånt meg en racersykkel på fredag og hadde ambisjoner om å følge feltet i det minste.
Men etter 65km ble jeg kjørt av i en lang men ikke så bratt bakke.

Mannen som ble nr.2 i dag slo jeg for tre uker siden på Nelaug-Arendal. I dag gruset han meg noe sinnsykt. Jeg var ikke i nærheten:(

Kanskje ikke optimalt at dette var min andre tur på racer i år heller. Den først turen hadde jeg på fredag:)

Uansett så er jeg en elendig landeviessyklist. Følte meg egentlig fin i dag også. Jeg er vel ganske enkelt ikke god nok.

Jeg syklet Trondheim-Oslo 2 år på rad for 7-8 år siden ( faktisk så er det vel like mange kilo siden også). Følte at formen var grei og gikk til innkjøp av terrengsykkel.

Jada, etter 15 minutter i marka så var turtallet langt over det som er anbefalt. Kroppen var ikke vant til alle pådragene som måtte til for å komme seg over alle de små kneikene oppi lysløypa.

Så for min del så må det mye mer intervalltrening til for å kunne bli en god terrengsyklist.

Lance Armstrong sykla i helga et terrengritt i uniten, hvor han faktisk dro i fra den mangedoble vinneren på de tekniske partiene(han gubben har faktisk flere verdenscupseiere på terreng). Lance syklet sågar opp et teknisk og bratt parti som denne karen alltid hadde løpt opp tidligere. Lancern ble nok slått til slutt, men han ble frasykla i en asfaltbakke. Dette viser vel at en habil landeveissyklist klarer å håndtere sykkelen i de fleste terreng, da Lance ikke har samme terrengmeritter å vise til som f.eks Rasmussen og Evans.

Men til forskjellen på kapasitet på landevei og terreng:
Terreng er mye mer o2-trening, hvor korte rykk og slik er viktig, mens på landevei har man en mer jevn belastning der watt på terskel vil være viktigere enn o2opptak. F.eks en langrennsløper vil kunne hevde seg bedre i et kort rundebaneritt enn på en 4milstempo.

Er enig det med O2 er mere på terreng. Men det med rykk er jeg ikke helt enig. I et terreng ritt prøver man og holde jevn fart. Mens i et landveis ritt er det mere på watt og rykk. Er det de fleste terreng syklister sliter med på veien netopp rykkene.

Jeg føler liksom ikke at det er kondisen som stopper meg. I terrenget sykler jeg jo med langt høyere puls. Det er bare beina mine som ikke vil mer.

Vil jeg som terrengsyklist ha god nytte av landeveistrenig, heller er det best å sykle mest på terrengsyklen? Jeg er en typisk birkensyklist. Liker grus og enkel sti.

Landeveissykling er jo greit for langturer/restitusjonstrening da det er lettere å sykle på den samt at man kan finne flate veier.
For birken kan man jo bruke landeveistrening til å få opp tråkket litt - dvs. sykle jevnt og forh.hardt(forh. tunge gir) på lengre strekker som det også er på birken.

[quote=hanseinar]Jeg føler liksom ikke at det er kondisen som stopper meg. I terrenget sykler jeg jo med langt høyere puls. Det er bare beina mine som ikke vil mer.

Vil jeg som terrengsyklist ha god nytte av landeveistrenig, heller er det best å sykle mest på terrengsyklen? Jeg er en typisk birkensyklist. Liker grus og enkel sti. [/quote

Du vil ha noe igjen for det. Er kanskje litt seint nå men trener du en del på landveien vil du få et bedre tråkk lære deg mere av felt kjøring (hvor man skal ligge iforhold til vind). Du vil bli sterkere og kunne holde en høyere fart. Men er viktig at du kjører en del terreng/grus også da det gir en annen motstand.

Kan vel stemme det, tenkte vel kanskje ikke på rykk. Men en terrengtur byr på mer naturlige intervaller i form av bratte kneiker enn landevei, slik at det vil passe en utøver med høyt o2opptak bedre.

Jeg har syklet 50-50 terreng og landevei siste årene og har følgende innspill til debatten:
Landevei krever mer muskel enn terrengsykling for å kunne drive sykkelen fremover. Farten er høyere og utvekslingen likeså. Ett annet aspekt er at mesteparten av motstanden du har på landeveien kommer av luftmotstand. Jo fortere du sykler, jo mer luftmotstand får du, og derfor er det så viktig å ligge i et felt for å spare krefter.
I terrenget kommer motstanden i større grad gjennom underlaget, både i form av ujevnt underlag og større dekk med grovere mønster. Dette gir lavere hastighet, og derfor er ikke lav sittestilling og aerodynamikk like viktig.
Når det gjelder kroppsvekt, så er det uannsett et vekt-kraft forhold som kommer inn i bildet.
Når det gjelde muskelbruk er det mye mer rykk og napp i et landeveisritt enn det er i terrenget (les: terrenget, ikke grusritt). I terrenget er det høyere intensitet over et kortere tidsrom, mens et landeveisritt kan være mye lenger i tid med lavere puls.
Noe annet jeg må huske på? Jo! Temposykling! At en terrengrytter som Geir Lien er så god på tempo er ikke tilfeldig. Geir har voldsom Power som overført til landeveien gjør at han kan kjøre tunge gir, han har en enorm aerob kapasitet, han er vant til å sitt å jobbe på høy intensitet over tid (mentalt er dette veldig krevende for mange landeveissyklister. Ikke noe felt å gjemme seg i.), og han har funnet en veldig effektiv sittestilling.

Man bruker ryggen (iforseg overkroppen) mye mer i et terrengritt (sti) i form av og løfte og dra i styret, bruke kroppen til og balansere mellom steiner, røtter osv. Dette resulterer i at man blir sterkere i overkroppen. Dette er noe landeveisryttere gjør mye mindre av (eller kanskje ikke i det hele tatt). Merk: jeg ikke sier at landeveisryttere ikke trener styrke på overkroppen.

Jeg tillater meg å sitere meg selv:

Så hver tur måtte avsluttes med en tung klatring på 250 høydemeter. Etter den første turen hadde jeg vondt i ryggmusklene, fordi sittestillingen var uvant etter hundrevis av mil utelukkende på singlespeeden. I tillegg hadde jeg vondt i nakken av å sitte i bukken og prøve å se fremover. Men der jeg satt nå, på feriens siste dag, så klaget ikke ryggen. Og ikke kunne jeg huske sist det var vondt å sitte i bukken. Trening hjelper tydeligvis. Hvem skulle ha trodd det?

Tydeligvis bruker man ryggen når man sykler racer, og tydeligvis andre ryggmuskler enn ved terrengsykling. Og selv om karikaturen av en landeveissyklist er to svære lår med en spinkel overkropp oppepå så ser ikke proffene akkurat utrente ut på overkroppen. Og hvis de gidder å drasse på muskelmasse på overkroppen så er det sikkert fordi de bruker den.

Pass på så ingen poster bildet av anorektiske Rasmussen igjen, nå!

Men hva var det nå rasmussen drev med før karrieren på landeveien begynte???

Det er også litt viktig å se forskjellen mellom landevei type turritt (puljestart) og landevei fellesstart.

Jeg kjører endel landevei turritt med lag og vi kjører typisk fullgass nedover og på flatene og tar det med ro i oppoverbakkene. Det tar oss kjappest f.eks fra Trondheim til Oslo. I fellestart er det ofte litt motsatt. Det blir kjørt hardt i bakkene for å kjøre av flest mulig.

Når jeg kjører f.eks Birken har jeg ofte problemer med å finne noen å kjøre i felt med. Det har sannsynligvis med at jeg har fått en kjørestil som ikke passer helt til å kjøre sammen med terrengsyklister. Det som skjer er at jeg kan ligge og pumpe forbi alle på flatene og har en lag hale av folk bak meg. I første og beste bakke kjører de fleste fra meg.

Ved å trene mest landevei type turritt virker det som jeg er blitt bedre enn mange til å kjøre fort på flater, men jeg er blitt for dårlig i bakkene til å henge med i grusritt. Hvem taper på det? Jeg og bare meg fordi alle kan henge på "gratis" når jeg drar på flatene, men jeg klarer ikke å henge på i bakkene. Det er vel et utslag av at landeveissyklister trener mye tempo og langtur, men terrengsyklister kjører kanskje større andel bakkeintervall og teknisk med høy intensitet...

Som landevei turrytter blir man bra på kjørestyrke. Som terrengsyklist får man bedre O2, blir bedre i bakker og kan henge seg på dumme landevei turryttere på flatene på Birken og rase fra dem i bakkene.

Fellesstartgutta derimot kan gå ned i boden, hente fram terrengsykkelen på fredagen og vinne hele Birken på lørdagen.

Den store forskjellen på å sykle i terrenget, og å sykle på veien, er at terrengsykling innebærer små fartsøkninger og minkninger hele tiden, noe som automatisk betyr at kroppen jobber anaerobt i små perioder, fordi intensiteten skifter, uten at nervesystemet rekker å omstille pustefrekvens og hjertefrekvens. Landevei er kontinuerlig kjøring, lettere å styre intensiteten. Terrengsykkel blir ofte trening på en intensitet som tilsvarer høy andel av maksimalt O2 opptak.

Terrengsykkel er en type konkurranseidrett som i kuperte løyper innebærer at du bruker mer tid på å sykle oppoverbakke enn noe annet. Pga dette spiller oksygenopptaket per kilo større rolle enn det absolutte O2 opptaket. Der har du kanskje forklaringen på hvorfor du ikke henger med på landeveien?

Effekt = Kraft * Fart
Effekten er direkte proporsjonal med maks O2 opptak
Maks O2 opptak er ikke avhengig av hvilken sykkel du setter deg på.
Farten (på tråkket) er større på landeveien.
Ergo, med samme effekt må kraften være større i terrenget.

Jeg sykler en del på tynne hjul på landveiskarusselen.

Min effaring er, på ritt under 70km, går det i rykk og napp hele tiden. Her er det mange som vil kommer over målstreken først og med en gang det kommer en bakke, så øker farten likeså.

Igår var jeg med på en ritt som hadde en lang slag bakke på 20km (dvs.følgt etter 20 ned og 5km flatt) Jeg holdt hjul med han foran og jobbet i rulle. Jeg tro jeg har aldri opplevd å har så høy puls på ræcer`n før. Vi var 15 man i teten og på den siste kneika kom rykkene, en etter en.

Helt sykt! Jeg tro øktene på terrengsykel i år har hjulpet betraktelig for min del da fartsendringene ble tålt såpass bra.

Utrolig morro å hilse på arbeidkolegene mine(som slå meg på Kristiansand-Hovden med over en time) fortsatt på vei opp etter jeg hadde snud og var endelig på veien ned.

En av guttene mente jeg burde bli sjekket for doping! Jeg tok det som et spøk (selv om han virket alvorlig).

Min konklusjon er med kombinasjonen landevei og terreng, for man noe fra terrenget som kan brukes på landevei og det motsatte.

At jeg solgte sti-høyen for fordel av en ræcer, for jeg igjen for i bøtte og span!

No regrets.