Grenserittet - vel gjennomført!

Jeg syklet et lite lokalt rundbaneritt i fjor mens jeg hadde vakt på jobb. Når vakttelefonen ringte (selvsagt gjorde den det!) fra en lomme på ryggen måtte jeg stanse og ta telefonen. Det virket sikkert litt pussig på konkurrentene som suste forbi...
Nå var det bare en feiloppringing, men hadde det vært et reelt vaktoppdrag måtte jeg bare satt meg ned i lyngen og logget på serveren og rettet noen feil.

Det er bare å sette i gang og sykle sti. Trening gjør mester. De fleste her på forumet opplever Grensrittet som teknisk lett. Det gjør helt sikkert du også når du bare får trent litt :-)

Sykla på 2,55. Greit fornøyd. Men føler jeg har mer inne.

Neste år blir det 2,45 på Scott Spark. Nå orker jeg ikke mer risting og slag over disse gresslettene.

Du har selvfølgelig med laptopen på rundbanerittene...? ::

Sykla på 3:14, en forbedring på 20 min. fra i fjor. Veldig fornøyd!

Men lurer på om seedingen min var gunstig. Startet relativt langt foran i pulje 6, men tok aldri igjen noen gruppe som kunne dra meg noe særlig. Eneste jeg kunne henge på var 2 karer fra Lillehammer CK fra pulje 9 som tok meg igjen etter 60km, men de sykla i raskeste laget.

Kan man få opp resultatliste pr. pulje?

Må være med å takke arrangøren for et knallbra arrangert ritt!

I tillegg må jeg får takke Jørn hos JT Sykler på Lalm i Vågå (ferierte på Vågå og hadde lest om han i et herværende sykkelblad for et år eller to siden) for perfekt justert sykkel og gode tips til smørning av kjede for vått føre. Aldri før har min Epic S-Works fungert bedre - totalt problemfritt! Har du behov for å gjøre noe med sykkelen din - og er i nærheten av Jørn eller skal passere Vågå - han er mannen!

Perset med 15 minutter (til 2.52) og er strålende fornøyd! Tre ting som jeg mener hjalp meg - xc fulldemper som fungerte perfekt + gode forberedelser (tenker da ikke på trening, idet jeg har trent/syklet lite i juli) som mat og drikke før og underveis + taktisk gjennomføring.

Opplevde vel for første gang at fulldemperen (nå riktig og godt tunet) ga meg fordeler - både på sti motbakke + i de (litt få) krevende unnabakkene. Ellers oppfører jo Epic´en seg som en hardtail. Kjørte i siste halvdel av rittet sammen med en ok ca 20 mann stor gruppe, hvor dessverre kun 4-5 mann ville være med å dra (til dere andre: pyser) i front. I de aller siste - og mest krevende unnabakkene var det vips, bort med de fleste. Fulldemperen ga meg den tryggheten man trenger til å dra fra på nedoversti. Ellers støtter jeg med til de som tidligere her har reflektert over hvor bra en godt tunet fulldemper siger fra på ujevnt underlag. Man bare sitter og tråkker for fullt og kjenner at bakenden har 100% kontakt med underlaget, bare flyter "sømløst" over terrenget mens kreftene fra tråkket konstant konverteres i sin helhet til horisontal fart. En utrolig deilig opplevelse! Og ikke minst behagelig sammenliknet med å sykle hardtail. Så bra fulldemperene nå har blitt, med perfekt geometri og intelligent demperteknologi, så synes jeg det er utrolig at så få sykler gode fulldempere her i Norge. Tror mange av de som siste årene har investert i kostbar karbon ville vært raskere ved å istedet investere i en god fulldemper.

Ellers - synes også som om langt flere nå har funnet ut at det er mindre træl med en drikkesekk enn ramma full av flasker som må hentes frem og opp hver gang man trenger en sup. Det ER lettere å bare vippe slangen opp til munnen, uansett terreng! Og beholde den der om terrenget plutselig overrasker og hendene må ned på styret.

Ses på Birken - gleder meg alt!

Har en HTC 9100 telefon, så jeg logger direkte på serveren med Terminal Server og kan utføre alle operasjoner der på den måten.

Tror ikke det. Men startnumrene på deltakerne ligger i resultatlista, så du får jo en viss oversikt ved å lete fram dem som ligger i 6000-serien.

Hehe.. nei, det verste er jo at jeg faktisk visste nettopp det, siden jeg syklet siste halvdelen av løypa litt over en uke i forkant.

Jeg ble nok litt overrasket over hvor teknisk løypa var i forhold til mine ferdigheter.
Tviler ikke på at den er enkel om man har drevet med terrengsykling fra før, men for meg ble det ikke så morsomt.
Mye pga mye pressing og kø. Hadde jeg hatt fritt spillerom hadde det nok vært annerledes.

Og en ting; jeg blir ekstra redd for å falle pga at skoene sitter fast. Hva tenker dere om det?
Jeg får også lett leggkramper, så har ganske dårlig erfaring med å skulle brårive meg løs. Har tenkt at om jeg faller er det best å bare falle uten å prøve å skulle holde seg på beina på noen måte.

Dette er noe som vil komme mer og mer naturlig jo mer erfaren og trygg du blir i terrenget. Start med å klikke deg løs før det tekniske dersom du er usikker, men ikke la det bli en sovepute. Juster pedalene slik at de slipper lett og sett i gang. Jeg kan egentlig ikke komme på noe annet enn at det er kun snakk om tilvenning. Både på det å løse seg ut raskt og å bli tryggere i terrenget. Og hva så om du ramler? Min erfaring er at velt ifm med manglende utløst fot som regel intreffer der farten er såpass lav at du tipper over ende. Som oftest med lav dødelighet.

hadde en dårlig dag på sykkelen, starta helt sist, ropte høyre hele tiden til alle toskene som er dårlig teknisk. Jeg derimot er en gud på sykkel. hadde 5 punkteringer og magasjau og hiv og aids.. tiden ble til slutt. 2.30..

Ja, det har du helt rett i!

Skal helt klart begynne å sykle mer terreng nå ja.
Det lille jeg har prøvd og fått til har hvertfall vært moro!
Er nok ikke dumt med litt balanse på sykkelen nei. Særlig om man kommer i kø, så er det greit å ikke måtte sette et bein i bakken med en gang det blir nesten-stopp.

Og jeg har nok bare godt av å ramle et par ganger også. Så kanskje jeg innser ordentlig at det ikke trenger å bety mer enn et lite skrubbsår og et blåmerke eller to.


Edit:
Kom til å tenke på en ting.. Jeg har bare mamma sin Merida, Birkebeiner som jeg bruker. Er det dødfødt å prøve på noe store terrengprøvelser med denne?

Hvorfor skulle det være det? Du kan sykle i terrenget med hvilkensomhelst sykkel. Det er bare ikke så moro med f.eks en racersykkel i gjørme eller over steinrøyser, men det er på ingen måte dødfødt

Den største hjelpen jeg har hatt for å komme bedre i gang i terreng var å bytte til grovere stidekk med ikke så mye luft i. Vips føltes alt myyye tryggere.

Flott ritt og opplevelse.

Perset med 3:18 fra pulje 8. Mitt første "langritt" noen sinne og er meget godt fornøyd. Har ikke drevet stort av fysisk aktivitet siste 13 år annet enn sykling til/fra jobb (tot. ca 20min/dag) + en trenings-/kosetur (ca. 2 timer) i terreng i uka det siste året.

Løpet fikk en litt spennende start med kjede som røyk etter ~15km. Kjedelås var heldigvis på plass i sekken. Det jeg ikke rakk å få på plass i sekken var ekstra slange, men heldigvis holdt de ferske RR 2.25 montert slangeløst med kun felgtape, normal prestaventil og guffe hele vegen til mål.

Service etter hjemkomst viste at girøret også var skjeft, men heldigvis ikke mer enn at lett justering på girhendel underveis rettet på dette. Positivt at det selvbygde/reparerte framhjulet var også like rett etter målgang. (Byttet felg etter et litt (les alt) for ambisiøst hopp tidligere: #¤%#&

Stor takk til arrangørene og gode hjelpsomme kolleger som ordner opp når folk har "litt" dårlig tid før start.


space

Etter aa knapt aa sittet paa en terrengsykkel paa 10 maaneder, saa foeler jeg likevel meg bedre teknisk enn tidligere. Jeg tror det henger sammen med at jeg naa bruker Eggbeater pedaler, disse foeles loesere og friere enn de vanlige sdp pedalene

Startet i pulje 1 og hadde som mål å komme inn under 2.40, men tikket inn på 2,43 og da til et kjempesmell fra din slange. Takk for salutten

Starten gikk knallhardt, så stivna etter 4.mil. Deretter så var det lite drahjelp i "togene" som ble etablert. Like overrasket hver gang over hvor lite villige enkelte ryttere er til å dra, selv på pulje 1-nivå. Samidig så merket jeg ingen som tok iniativet til å etablere feltet. Vi var 12-15 ryttere som bare surret og de som drog lå der i opptil flere minutter. Dette er ikke bra og alle i feltet tape på det. Til "vårt" forsvar, så er det ikke mange lange strekk som det er enkelt å organisere seg på heller. Vi får komme sterkere tilbake i Birken, for der er det ingen unskyldning!!

Grenserittet 08 ble mitt første sykkelritt på femten år, og det første i terrenget. En passende motivasjon for å komme i form til femtiårsdagen om noen mnd.... 300 mil seinere så var jeg klar selv om ideen om rittet virket bedre i vinter enn i bilen ned til Strømstad mens regnet pøste ned....

Jeg stilte derfor i turklassen og sto vel omtrent sist der også når starten gikk. Den første mila ble jeg veldig betenkt etter å ha sett minst ti stk som lå nede etter velt og kollisjoner. Bla to rett bak meg som braste i hverandre med skrik og hyl. Jeg tok det derfor kanskje litt vel med ro. Jeg innbiller meg også at stiene var i hvertfall litt bedre for de første tusen som passerte enn for oss i baktroppen.

Den siste halvdelen av løypa passet meg nok bedre med mer åpent terreng kombinert med noen tekniske utforkjøringer. Python-dekket jeg satt på dagen før etter å ha hørt værmeldinga funket utmerket. Resten av sykkelen funket også upåklagelig. Fikk i meg nok næring og drikke underveis og det føltes som det gikk fortere og fortere. Den siste halvdelen av løpet ble jeg bare passert av en tre-fire stk helt på slutten da jeg hadde litt problemer med framgiret, mens jeg tror jeg må ha passert flere hundre. Siste mila ble tatt med 27.04 i snitt og jeg klokket inn på 3.50 Bedre enn målet under tørre forhold på fire timer.

Et proft arrangement med masse hyggelige folk, både blant deltakere, funksjonærer og tilskuere. Har nok tidligere ikke helt skjønt fascinasjonen med å samles flere tusen for å gjøre noe som i utgangspunktet er så fint helt aleine eller sammen med noen få, men dette fristet til gjentakelse!

Det er veldig moro å kjøre ritt, selv om en ikke har noen store ambisjoner om plasseringer. Det er alltid moro å møte likesinnede og sykle sammen med andre.


Grenserittet var veldig gøy og jeg kommer garantert til å stille til neste år også.

Hihi! Gled deg!!
Det flyter som en drøm og gir enormt med "go' følelse".

Chris.
(Ultra fornøyd Spark eier som ALDRI skal ha hardtail igjen, tror jeg... )

Kondolerer...
Har en pappeske full med slike som virker, men som ingen vil ha.

Si fra om du trenger en i backup til å bruke på ritt... hehe...

Chris.

Så og si jomfrutur med ny Spark 30 - Utrolig moro! For en sykkel! Alle burde ha en slik :-)

3:11 ble 3 minutter dårligere enn i fjor. Fra 70km og inn, brukte jeg 19:51, - på sekundet samme tid som i 2007. Småsykt :-)

Det aller mest utrolige var dagen derpå, da jeg fant ut at jeg hadde syklet uvitende med forbremsen på høyre og bakbremsa på venstra!! Hvordan er det mulig og ikke merke det under rittet?? Noen som har gjort samme tabbe? Noen vil kanskje lure på hvordan det er mulig og gjøre en så fantastisk grov feilmotering, også. Ikke monter nye matchmakers i skumringa kvelden føre er min vage bortforklaring....

Dette at det er få som er villige til å dra merket jeg også på Birken i fjor. Er enig i at det var en del "virring" i feltene i år i Grenserittet også. Kom inn på 2.44 så jeg var nok i nærheten av deg. Vet ikke helt hvordan man kan gjøre noe med det - men håper at arrangøren legger mer vekt på gentlemans-kjøring og det å ta et tak i en rulle - eller i fronten noen sekunder. Poenget er enkelt: det går fortere, og alle tjener på det.

La skoene være i fast i pedalen selv om du møter hindringer du synes er drøye - du kommer ikke over om skoene er løse, så du får ikke øvd deg og blitt bedre om du løsner skoene før utfordringen. Løs heller pedalfjæren som holder skoen fast. Løsne den så mye du kan uten at skoen løsner om du tråkker til (du får deg en frisk overraskelse om du i terrenget reiser deg og tråkker til - og så løsner skoen; det gjør fort litt vondt) - prøv deg litt frem. Jeg kjører selv med nokså løs pedalfjær og det er sjelden jeg ikke får foten ut når det går galt. Dessuten: Etter hvert som du får mer trening, blir hælvridningen som sørger for utløsning, en refleks som du som regel rekker selv i kaotiske fallsituasjoner.

I år har jeg gått over styret 3 ganger i terrenget, men jeg har ikke slått meg noen av gangene, så utfordre deg selv til å tørre å forsøke - du slår deg sjeldnere enn du skulle tro selv om du faller. De gangene det går galt, er farten lav (for meg har nok grunnen til de tre kollbøttene i år faktisk vært nettopp at farten var for lav). Jeg tror nøkkelen til å lykkes i terrenget er å tørre - der har jeg selv en del igjen, men jeg øver...

Lykke til, og ikke nøl med å sykle Grenserittet igjen neste år. Grenserittet er, etter min mening, det morsomste av de store terrengrittene i Norge.

Takk for bra svar, TFN

Gleder meg til å sykle igjen. Da skal jeg ut i lysløypa og finne litt mindre stier!

Så skal jeg prøve å tørre litt! Det er jo ikke så farlig med litt kutt osv. Føler seg kanskje bare litt ekstra tøff etterpå ::

Og etter at jeg har øvd litt kan jeg jo ta turen til den siste bakken i Grenserittet, den under jernbanen altså. Teste meg litt der

Er langt fra noen god stisyklist selv, så kjenner meg igjen i noe av forsiktigheten din, å være ukomfortabel med fastlåste sko, etc.

Vil absolutt anbefale deg å jobbe opp bedre teknikk. Begynn gradvis, med enkle (og gjerne brede) stier - og test deg selv mer og mer. Hvis du er fra Oslo, er Korsvoll sin lysløype (ca 2.5 km) fra Grinda en perfekt nybegynnerløype.

Cuba, les denne: "Kunsten å tryne"
http://terrengsykkel.no/index.php?id=21

Haha! Utrolig bra artikkel!!

Det ble det også nevnt i artikkelen, det å hoppe bukk over styret om bakhjulet kommer framover.
Dette er vel det fallet jeg er mest redd for, så får prøve på dette om det skulle bli nødvendig en gang.
Men hva om skoene ikke slipper?

Tror jeg skal få hjelp til å løsne litt på fjærene jeg..

Mener du at arrangøren har ansvar for å sørge for at ryttere i pulje 1 kjører mer effektivt i felt?

Dette er et spennende Hvilepulsscenario:
Starter du i pulje 1 er du blant de raskeste, du har også de beste forholdene. De fleste antas dessuten å være mer interessert i plasseringen sin enn i sluttiden. Pers er bare interessant dersom plasseringen er bra.

I et slikt scenario er det derfor direkte ulønnsomt å dra i feltet siden man da bruker opp krefter man ellers kan bruke til å kjøre fra på slutten. I tillegg hjelper man sine konkurrenter om man øser på krefter i front.

Det er bare i de tilfellene der feltet samlet har noe å vinne det lønner seg å dra. For eksempel om feltet går så sakte at pulje to antas å kjøre fortere. Da vil det lønne seg for den enkelte å legge inn litt arbeid for å holde farten oppe. Likevel vil det alltid være mer lønnsomt å få noen andre til å gjøre arbeidet.

Dette er et klassisk eksemple på gratispassasjerdillemaet
Vi så mange eksempler på dette i TdF i år der feltet aldri samlet seg for å kjøre inn utbrytere i tide.


Hvordan tenker du at arrangørene skal motvirke dette?

Løsningen for deg selv er selvsagt å rykke fra sammen med en mindre gruppe der alle har samme motivasjon, nemlig å holde unna for den større gruppa bak.

LarsB