Problematikk med diabetes og adrenalin

Jeg har akkuratt begynt å sykle sti, men blodsukkeret stiger ofte mye underveis på turen uten at jeg har inntatt mat og blodsukkeret i forkant har vært stabilt. Jeg antar at det er pga. adrealinet. Jeg la spesielt merke til dette på min første dag med utforsykling i Hafjell, da blodsukkeret steg fra 7 til 26 i løpet av en time. Jeg synes det er vanskelig å dosere insulin for å kompansere for den blodsukkerstigningen adrenalinet gir.
Er det andre diabetikere her som har gjort seg noen erfaringer med denne problematikken?

Jeg har absolutt ikke denne erfaringen. Blodsukkeret mitt synker under trening, og ikke stiger. ...Men nå er jeg en ganske feig syklist og ingen adrenalinjunkie.

Kanskje gauter kan supplere?

Har sjølv ikkje vore borti denne problemstillinga, er det noko du har oplevd fleire gonger? For meg har problemet vore at eg har dosert insulin ut i fra ein antatt stor aktivitet, f.eks skikøyring i heisannlegg. Så har det vist seg at denne aktiviteten ikkje er så energikrevende som først antatt og eg har fått høgt blodsukker. Når ein derimot går motbakkane sjølv må eg ofte redusere insulindosen til dels mykje.

Håper forøvrig at du får hjelp med problemet. Og glimrande at du ikkje lar sjukdommen hindre deg i å vere i aktivitet!

Det har skjedd de få gangene jeg har syklet sti og i Hafjell. Men det kan virke som at adrenlainet har større påvirkning på blodsukkeret når jeg samtidig er i fysisk aktivitet, f.eks: når jeg har hoppet tandemhopp (fallskjerm),så har ikke adrenalinet hatt noen effekt på blodsukkeret mitt,men når jeg har syklet sti og møtt på utfordringer som jeg synes er skummelt,så raser blodsukkeret opp. Under generell trening må jeg redusere insulingmengden betraktelig for å unngå føling,enda den type trening jeg utfører da er mindre fysisk aktiv.

Hvor mange ganger har dette skjedd? Du skriver at det har skjedd på stiturer, men jeg kan ikke skjønne at en "normal" stitur produserer andrenalin i de mengder som evt. skal til for å få blodsukkeret ditt til å stige så mye. Under vanlige forhold vil du som diabetiker tvert imot ha behov for tilførsel av karbohydrater for å kompensere, men det er jo store individuelle forskjeller på oss når det gjelder hvordan disse prinsippene fungerer. Jeg ville uansett sett det an over litt tid, og ikke minst registrert eventuelle forskjeller mellom turer hvor det er mindre flyt av andrenalin kontra turer med mer.

Det er jo behovet for karbohydrater som gjør at blodsukkeret ditt senkes under fysisk aktivitet. Er det ikke da et bedre prinsipp å ta til deg dette underveis istedenfor å spekulere i insulinmengde? Kroppen din har uansett behov for insulin for å kunne nyttegjøre seg av energien i maten du tar til deg og mengden insulin kan ikke reduseres til 0; uten insulin vil ikke cellene ta til seg næring.

Å redusere insulinmengden til 0 er ikkje et alternativ, som du beskriver trenger cellene insulin for å kune ta opp næring. Men i mitt tilfelle har det vist seg at kaloribehovet kan bli ganske ekstremt ved lengere aktivitet der de store muskelgruppene er aktivert. For eksempel på toppturar eller lange sykelturar.

Eg synest då at det er tryggare å ikkje måtte spise store mengder for å holde blodsukkeret høgt nok, men heller ha den medbrakte maten som en sikkerhetsmargin. Når blodsukkeret blir for lavt daler konsentrasjonen dramatisk og blir lav minst en halv time etter at blodsukkeret er komt opp på et normalt nivå. I tilleg til at ei alvorlig føling(for lavt blodsukker) ikkje er noko hyggelig langt i fra folk, ikkje så hyggelig i nokon situasjoner i grunnen.

Mi erfaring er at med ein relativt stor dose insulin i kroppen(normal dose) så blir all energi som ein forbrukar henta direkte i fra sukkeret som er i omløp i blodet, og lite i fra lagera i kroppen. Normal insulindose med ekstra tilførsel av energi for å opprettholde blodsukkeret vil derfor føre til at ein må spise fleire kaloriar enn en strengt tatt trenger. En unngår altså å forbrenne fett. For meg er ikkje litt fettforbrenning et problem, tvert i mot, verre kan det nok vere for konkuranserytterar.

Reduserte insulindosar over tid, med påfølgande høgt blodsukker har blitt brukt som ei slankemetode av diabetikarar, men er på ingen måte å anbefale. En lang sykkeltur med tilpassa insulindose er altså å annbefale!

Som jeg har nevnt tidligere,så er jeg fersk innenfor stisykling(kun 4 turer),om de turene er "normale" eller ikke,det vet jeg ikke,men siden jeg er så fersk og litt pysete,så øker adrenalinet og blodsukkeret stiger kraftig. Jeg regner med at adrenalinet vil minske etterhvert som jeg blir litt tøffere,men det er slitsomt å ha et blodsukker som stiger så rett i værs for så å synke rett ned etter treningen.Og det er derfor jeg prøver å finnen noen andre med denne erfaringen som kanskje kan komme med noen tips eller råd. Under normale treningesturer,så må jeg spise et måltid med langsomme karbohydrater for så å spe på med bananer under treningen.

Hvis diabetesen din er godt regulert ellers, og blodsukkeret som du mener stiger grunnet adrenalinet under en heftig runde faktisk synker ned igjen når du kommer hjem og får roet deg ned, kan du kanskje tillate deg å bare ignorere den blodukkertoppen som altså ikke varer så lenge uansett? Hvis du gjør noe for å motvirke den toppen, vil det kanskje medføre at blodsukkeret blir for lavt etter treningen?

Jeg har aldri registrert at adrenalinkick hever blodsukkeret, men det er kanskje mulig. Noen som kan forklare hvorfor det i så fall er slik?

Alle stresshormonene, i hovedsak adrenalin og kortisol øker utskillelsen av glukose i blodet, det er sannsynligvis en del av den gamle "fight or flight" responsen som slår inn.

Aha. Så når man roer ned igjen absorberes glukosen av cellene de kom fra igjen, da? ...eller er det en dum teori?

Det å ignorere denne blodsukkertoppen er kanskje løsningen, men det er vondt å være aktiv med et så høyt blodsukker. For dere som kanskje ikke vet hvordan det kjennes ut å ha høyt blodsukker,så kan man sammenligne det med ekstrem fyllesjuke.(tørst,sliten,trøtt,kvalm,susete i hodet). Jeg kan ikke ta for mye insulin,da det vil føre til en kraftig føling i etterkant av treningen. Det virker som at kroppen ikke utnytter insulinet før jeg har roet meg ned og adrenalinet ikke lenger er aktivt.

For "oss" som er friske vil det jo sikkert bli sånn, men det er mulig at diabetikere sliter mer med den toppen, som allerede nevnt her.

Jeg tipper at kroppen vår har funnet ut at det kan være greit å være klar til å løpe fort eller klatre opp i et tre når adrenalinet herjer, og da er det gunstig å ha en ekstra dose med energi.

Adrenalin(og kortisol)øker også fettforbrennningen, slik at man får en økt mengde av fettsyrer/ketoner i blodet.

Det kan kanskje være en idè å snakke med fastlegen din/spesialisten din/diabets-sykepleieren din om dette?
Rent generelt er det jo veldig, veldig sunt for diabetikere å trene, men akkurat dette problemet hørtes ikke så greit ut.

Det kan kanskje være en idè å snakke med fastlegen din/spesialisten din/diabets-sykepleieren din om dette?
Rent generelt er det jo veldig, veldig sunt for diabetikere å trene, men akkurat dette problemet hørtes ikke så greit ut. [/quote]

Har snakket med min dia. sykepleier om denne problemstillingen,men hun har "desverre" ikke svar på alt. Vi er jo forskjellige individer som reagerer forskjellig på ulike situasjoner. Stisykling/utforsykling har fascinert meg,og jeg ønsker ikke å la sukkersyken få bestemme hvilke aktiviteter jeg kan drive med eller ikke, derfor ønsker jeg å lære meg hvordan jeg skal løse denne utfordringen.

Skjønner. Det blir jo fort litt verre. jeg er altså også diabetiker, men jeg opplever ikke høyt blodsukker som så ubehagelig som det du beskriver. Hvor høyt snakker vi egentlig om?

fra 11 og oppover merker jeg ubehag,fra 17 og oppover, da kjennes det ut som slik jeg besrkev det tidligere.Har slitt med diabetes min siden jeg fikk den(4 år gammel,22 år nå) og det er de to siste årene hvor det har blitt stabilt.

Jeg synes fremdeles det høres problematisk ut at du gjør noe med dine faste doser av insulin for å løse dette problemet så lenge du i utgangspunktet er velregulert. Men siden du tydligvis merker godt når du har høyt blodsukker (det gjør ikke jeg) er kanskje en mulig løsning å ha med hurtigvirkende insulin og ta eksempelvis 5 IE når behovet oppstår. Men jeg ville uansett hørt på hva legen mener om dette.

Det er jo ganske skummelt å sette ekstra insulin når man vet at det adrenalin-induserte høyere blodsukkeret synker igjen av seg selv før insulinen har sluttet å virke. Forøvrig er det vel litt skummelt å foreslå doseringer av ekstra insulin, siden 5ie kan gjøre noe helt annet med blodsukkeret til ett individ enn den samme dosen gjør med et annets.

Du hadde ingen erfaringen innenfor denne problematikken? Som jeg skrev tidligere,så utnytter ikke kroppen min seg av insulinet før etter at jeg har roet meg ned etter turen. f.eks: har 7 i blodsukker,begynner å sykle,etter 20 min så har det steget opp til 15,tar 4 enehter,etter 1,5 t,så er det 17 har da tatt ca 3 eneheter, og 30-45 min etter at jeg har avsluttet turen,så ligger blodsukkeret på mellom 5-7 (turene pleier å ligge på ca 2 timer).Har pleid å tatt en banan etter turen siden jeg føler blodsukkeret går fort ned og vil unngå føling. Spiser igjen da noe grovere når jeg har kommet hjem,ca 1-2 timer etter avsluttet tur.

Du kan kanskje høre med diabetsforbundet(eller hva det nå heter)om de kjenner noen som er spesialister på både dia og idrettsmedisin, alternativt en spesialist i indremedisin som også er god på idrettsmedisin, eller to som kan samarbeide eller....jeg regner med at du har en viss idè om hva jeg mener nå

Det er klart at alle er forskjellige, og reagerer forskjellig på både stress og insulin, men dette kan være greit å diskutere med noen som har litt peil.

Hilsen Gare som ikke er diabetiker, og som kun har jobbet med diabetikere/blodsukkerproblematikk på intensivavdeling

Dette høres ikke bra ut.

Tro du ikke at dette vil roer seg når du blir vant med å sykler sti?

Eksempelet mitt med 5IE var kun et eksempel, jeg mener jo selvfølgelig ikke at det skal taes bokstavlig uten å ha konferert med legen.

De fleste diabetikere som bruker penn/pumpe justerer doseringene sine ganske fritt selv, i praksis, men for å være på den sikre siden bør man kanskje ta det opp med sitt lokale diabetes-team før man setter insulin midt under fysiske ansrengelser der man hadde normalt blodsukker før man startet, ja.

Så du tar hurtigvirkende underveis nå, tror det gikk meg litt hus forbi. Men er du sikker på at dette insulinet ikke virker underveis, selv om blodsukkeret stiger? Hva ville evt. målingene vist hvis du ikke hadde gjort det? Synes jo ellers at det høres ut som at det som skjer etter turen høres ganske normalt ut, både når det gjelder måling og inntak av karbs.

Ja jeg vet jo det, men problemstillingen her er jo spesiell og jeg har ikke hørt om andre diabetikere (inkludert meg selv) som har vært borti noe tilsvarende.

Ikke jeg heller.

Nå spekulerer jeg litt her:

Er insulinet gått ut på dato?

Kan adrenalinet (fight or flight-reaksjonen) gi perifer vasokonstriksjon (hud og underhud) som gir dårligere/forsinket opptak av insulinet?

Kan melkesyre (eller andre metabolitter) i blodet gi falsk forhøyet glukose-måling på ditt apparat?

Har lest litt. I Harrisons Principles of Internal Medicine 14 utgave beskrives fenomener der diabetikere får hyperglykemi selv om man har tatt insulin som vanlig, blant annet Somogyi phenomenon, Dawn phenomenon og andre. Det er også nevnt hperglykemi samtidig med katekolamin-utslipp (adrenalin er et katekolamin).

Jeg tør ikke å begi meg ut på å forklare disse, eller å si at dette har du, Ingrid. Kanskje er teorien din rett.

Min medisinske anbefaling er å få endokrinologene til å uttale seg. Hvis ikke du har en fast kontakt på sykehuset, bør fastlegen kunne være mellomledd enten telefonisk eller via henvisning. Dia-sykepleierne har også spesialister bak seg som de skal spørre når det er noe spesielt.

Lykke til!

Jeg får også føye meg til dem som påpeker at de ikke har noen erfaringer med sånn blodsukkerutvikling under fysisk aktivitet.

Selv har jeg vært temmelig aktiv i hele mitt liv, og har drevet en eller annen form for idrett siden jeg var fem-seks år gammel, mye av det på det som vel kan kalles "seriøst nivå". Nå er det i hovedsak sykling det går i, men jeg kommer egentlig ikke på noen annen aktivitet som forbrenner like mye som det er real sykkeltur på sti gjør. Et maratonritt, der man holder høy intensitet over lang tid, kan sammenlignes, selv om traséene ofte er mindre teknisk krevende.

Jeg har siden jeg var liten tviholdt på mitt eget regime der jeg tar både langsomtvirkende og hurtigvirkende insulin både morgen og kveld, i tillegg til hurtigvirkende ved de fleste måltider, unntatt når jeg skal ut på tur rett etter et måltid. Flere leger har i årevis prøvd å få meg bort fra dette med langsomtvirkende på morgenen, men jeg har altså holdt på mitt. Nå er det visst mange leger som anbefaler nettopp et sånt opplegg. Det gir en god kombinasjon av både stabilitet og fleksibilitet. Men enhver person med diabetes har som kjent sin egen lille variant, så å si.

Jeg passer alltid på å ha temmelig høyt blodsukker før en tur. Sånn har jeg løst det siden jeg var liten, og kroppen min har tilpassa seg dette, tydeligvis. Det betyr at jeg som regel ikke har det ubehaget du beskriver ved høyt blodsukker, snarere motsatt: Jeg merker at kroppen funker dårlig hvis blodsukkeret kommer lavere enn ca 5-7 mmol/l. Da blir pulsen høy, jeg bruker lang tid på å komme meg igjen, og konsentrasjonen blir dårlig. Kommer jeg i mål i et ritt (når jeg en sjelden gang deltar i ritt) med såpass "pene" verdier, veit jeg at det ville gått fortere hvis jeg hadde tatt til meg mer karbohydrater underveis. Det som ellers er helt flotte blodsukkerverdier er altså for lavt når det kommer til sykling. Det å skulle ta insulin underveis på en tur fører for min del til lynraskt fall i blodsukkeret, og da blir det skikkelig ball.

Jeg tviler ikke på at blodsukkermålingene dine er riktige. Jeg synes det er rart om adrenalinnivået er vedvarende så høyt at det merkes på blodsukkeret over tid.

Du nevner at du ikke har så mange sykkelturer på sti å dømme ut fra, men det jeg lurer på, er hvordan du forebereder deg til tur? Hva spiser du? Er kanskje forbrenninga mindre enn du antar i forkant? Hva tar du av insulin på morgenen (langsomtvirkende?) en dag du planlegger en sykkeltur?

Grunnen til at blodsukkeret faller raskt etter en tur for deg, er ganske enkelt at insulinet ikke rekker å virke nevneverdig før etter turen er ferdig. Men jeg veit ikke hva slags insulin du bruker...