Design av elementer i sykkelparker

Når jeg så innlegget om dama som hadde tryna i Hafjell i går, så frisket det opp noen tanker jeg fikk etter å ha vært på min første (og eneste) dag i Hafjell i fjor høst. Sånn for å komme med konklusjonen min først - Det minste droppet i drop-zone er designet feil! Det er feil designet feil fordi det SER uskyldig ut, i kombinasjon med et det ikke tilgir teknikkfeil. For å gå litt tilbake så tenkte jeg etter mine eneste dag med heisbasert sykling at jeg lurte på hvor den blå løypa var.

På vinteren så koser jeg meg stort i den blå parken i Hemsedal. Dette fordi jeg får litt følelsen av luft, samtidig som jeg vet at konsekvensen av det å tryne er minimale. Hvis man ser på forskjellene mellom et skihopp designet for den blå parken, kontra den røde parken, så er konsekvensene av for lite fart på et blått element at du ikke hopper særlig langt, fordi hoppet ikke har en markert avslutning av hoppkanten, slik at unnarennet fortsetter i en naturlig bue og skiløperen ikke får veldig stor høyde over terrenget. Ved feil teknikk på et blått element så lander skikjørerensom oftest litt bakpå og faller på rumpa - Ikke spesielt stor konsekvens. På et blått hoppelement er altså risikoen for tryning ved lite fart og eller feil teknikk lav og konsekvensen av et tryn er lav.

På et rødt hoppelement så er konsekvensene av for lite fart at du risikerer en skikkelig kompresjon, spesielt hvis du har ganske god fart, men ikke helt nok. I prinsippet kunne det røde elementet vært utformet med nesten identisk profil som det blå elementet, det eneste man trenger er nok luft under skikjøreren til at man ikke hekter skia fast når man tweaker og spinner og slikt. Jeg mistenker park-designerene ikke lager de røde elementene med lik profil som de blå, fordi dette ser ikke kult ut. På et rødt hoppelement er risikoen for tryn ved lav fart og eller feil teknikk middels og koneskvensen er lav til middels.

Jeg mener å huske at drop-zone er merket som sort diamant og således skal ikke folk som ikke har peiling kjøre der. Jeg gjetter på at folk likevel gjør dette fordi det minste droppet ser uskyldig ut. Hadde man vært til fots så hadde man bare hoppet ned fra dette uten å tenke seg om. Dette gjør at uerfarne likevel kjører der, selv om det er merket som sort diamant. Dette mener jeg Hafjell som seriøs operatør bør være oppmerksom på - Litt på samme måte som jeg ofte har møtt dansker i den sorte kuleløypa i Hemsedal på vinterstid.

Til tross for at de tre dropene i drop-zone har forskjellig høyde så har de samme risiko for tryn ved lav fart og/eller feil teknikk. Konsekvensen er ulik, men det er altså i forhold til risikoen at jeg mener det minste drop'et er feil designet. Landingen etter det lille drop'et bør være mye mer tilgivende for feil, slik som et blått hoppelement i en vinterpark.

Når det gjelder hopping og jibbing på ski, så handler det jo for mange ikke bare om å gjennomføre en spesifikk bane gjennom luften med et antall spins og grabs. Det er jo i aller høyeste grad en stilsport, og dermed er jo utformingen av elementet kritisk, fordi det ser betydelig bedre ut når et triks blir gjennomført f.eks med masse høyde over et gap. Utover det er det jo også et vesentlig bidrag til mestringsfølelsen at nettopp bakken er bratt, gappet er dypt, flata er lang eller aller de andre tingene som gjør konsekvensene av at man feiler større.

Det er tragisk at folk skader seg og det skulle man selvfølgelig ønske ikke skjedde. Men det er litt lett å si at elementet er feilkonstruert i ettertid, for på den andre siden så er det jo ingen som kommer til Hafjell hvis det ikke er utfordringer der. En god park inneholder selvfølgelig elementer av ulik vanskelighets- og risikograd, f.eks step-up, step-down, rollover, gap, drop og corner i forskjellige størrelser.

PS: Jeg har ikke sett hoppet det er snakk om, faktisk har jeg aldri kjørt nedover på Hafjell på sykkel.

Jeg er helt enig! Det er klart at det må finnes elementer med ulik vanskelighetsgrad. Problemene kommer når elementer som folk tolker som enkle, med lav risiko og konsekvens, ikke er det. Dette mener jeg er tilfellet med det minste drop'et i drop-zone. Dette drop'et mener jeg burde vært designet med inspirasjon fra illustrasjonen for det blå elementet over, slik at risiko for tryn senkes.

Dropzone er på ingen måte feilkonstruert. Det er heller ikke sammenlignbart med stepups , gaps eller tabletops.

Som illustrasjonen din selv viser, ville ikke en annen landing hjulpet vår kjære redaktør. Han kom ut med mye fart og full rotasjon fremover som utgangspunkt og da vil ingen landing i verden kunne hjelpe. Husk at han kommer ut fra det MINSTE droppet, ikke det mellomste, som det ser ut på bildet.
Det eneste en rund kant vil føre til, er at man må ha mye større fart for å få høyde, noe som igjen fører til lengre airtime, som igjen fører til større fare for at en liten feil i starten blir uopprettelig underveis.

Det eneste som ville ha sikret GA i dette tilfellet var om det ikke var noe dropp der i det heletatt.



Og det var vel ikke helt poenget?

Jeg kan heller ikke se hvordan dropzone er feilkonstruert på noen måte. Kanskje uvant for de av oss som kun har syklet sti før(og derfor har minimalt med trening med luft under hjulene), men ikke hvordan en løypebygger skal kunne klandres for det. Når rett skal sies så synes jeg dog at mellomdroppen i dropzone er om mulig greiere enn den lille fordi innkjøringen til kanten er mye enklere. For min del så er det største problemet i sykkelparker ala Hafjell at jeg er svært dårlig til å hoppe med fart og litt lengde fordi det er noe jeg ikke gjør ellers. Kan derfor oppleve og ikke alltid lande helt som planlagt. Ser man gutta som kjører masse dirt så suger mange av de på de tekniske stiene, men har stålkontroll i lufta og på dropp. Trening er stikkord her, trur eg

Enig.
Med feil teknikk (eller om man blir utsatt for uheldige situasjoner utenfor egen kontroll) tryner man uansett hvordan ting er konstruert.

Sigmundo, du tar feil! Dropzone er overhodet ikke feilkonstruert!
Jeg ser ditt poeng, men klarer ikke å se at rampen du har sikssert ville hjulpet i noen grad. Jeg har vært mye på Hafjell, og har sett nybegynnere bostavlig talt sykle ut lille-droppen uten å løfte fronten en millimeter. Dette går helt fint med liten fart, siden kanten er såpass lav. Tar man større fart, så må man løfte fronten, ellers går det som med GA, pga at man kommer lengre ut i luften og fallhøyden øker. Jeg har selv også hengt mye i den blå parken i Hemsedal du referer så fint til, og jeg kan av personlig preferanse låve deg at du kan slå deg der også, av nettopp samme grunn. Litt stor fart og landingen forsvinner under deg.
Det eneste som kunne redusert risikoen var en enda lavere drop.
Folk må lære seg å kjenne sine begrensninger, å ta ett steg om gangen. Jeg ser stadig folk med altfor mye overmot som sykler langt over egen evne. Bruk hue folkens! Moderjord kan slå hardt tilbake om ikke vi holder oss innenfor våre begrensinger.

Sverre

Sverre og Anders, selv om jeg er litt enige med dere er jeg mest enig med sigmundo her.

Jeg ser poenget med at den minste droppen i dropzone ser helt ufarlig ut, men ikke er det hvis man er nybegynner eller har veldig lite erfaring med luft under dekka. Sånn sett er det nye målhoppet, eller det gamle fra 2005/2006, bedre ved at man får like mye luft men konsekvensene av å gjøre en brainfart er mye mindre.

Man kan godt tenke seg en rampe under minste droppen som gjør at man kan rulle over den neste helt uten luft under forhjulet, og ting går bra likevel. Slik det er i dag går det kanskje bra hvis man har 8" vandring og slække vinkler, men hvis man har litt mer stisykkel og feilberegner farta, ja da kan det gå ille.

Men: Når man får mange folk på sykkel, eller ski/brett for den saks skyld, vil det skje uhell fra tid til tid. Såpass er uunngåelig, og det er urimelig å stille krav til en løypedesigner eller eierne av anlegget at alle elementer/løyper skal være slik at ingen skader seg. Da hadde vi sykla ergometersykkel m/michelinmannendrakt alle sammen.

Jeg tror det kommer til å komme en god del alvorlige skader etterhvert som "vanlige" folk inntar sykkelparkene. Det gjelder særlig nakkeskader, for det skjer fort at en nybegynner går over styret.
Det er viktig å huske at hopping på ski og hopping/dropping på sykkel er to helt forskjellige ting, også når det gjelder risiko for skader.Men sykkelparkene vil nok bli sikrere ettersom tiden går.

Geir Anders tryn velger jeg å se bort fra -han har selv påpekt at dette var klønete utført og absolutt selvforskyldt. Derimot har det ikke kommet frem mye om den siste (alvorlige) ulykken i Hafjell, men så vidt jeg har forstått var det snakk om noen som hadde vært i veien i landingsområdet, slik at hoppet delvis ble avbrutt(?).

Noe som slo meg med disse (og også mange andre hopp) er mangelen på oversyn over landingsområdet. Man kan si at man burde ha en i følge som sykler frem og ser om det er klart, men løypa er liksom lagt opp til bare å dra rett ut på hoppet med god flyt, og da vil mange gjøre det.

Hvis man på det aktuelle stedet hadde gravd vekk endel av terrenget og fjernet vegetasjon på høyre siden før hoppene kunne man sett store deler av landingssonen før man hoppet, fordi løypa uansett svinger inn på hoppene.
Alternativt kunne man også sette opp et konvekst speil -man trenger ikke engang å se på det for å slå fast at landingen er fri, men hvis det ligger noen der vil man legge merke til det!

Dette er selvfølgelig etterpåklokskap, men jeg vil tro at man på lengre sikt likevel vil være tjent med å vurdere tiltak som ikke forandrer opplevelsen ved selve hoppet, men tar vekk de unødvendige usikkerhetene f.eks mangel på oversikt gir. Dette blir også viktigere ettersom anleggene fylles og det blir tettere mellom syklistene.

Siden jeg figurerer som crash test dummy her, føler jeg for en presisering:

Jeg har ikke kunnskap til å uttale meg om konstruksjon av slike dropper, men vil her bare påpeke at tryningen jeg utførte på den lille droppen i fjor i all hovedsak skyldes kombinasjonen overmot (uhyre sjeldent fenomen i min verden) og inkompetanse.

Jeg tok droppen to ganger: Den første gangen fikk jeg gode innspill fra de mer rutinerte gutta, konset skikkelig på disse rådene, dro ut og fokuserte på å holde fronten oppe. Landet relativt smud, synes jeg selv, og konstaterte til min forbløffelse at det gikk skikkelig bra - selv om jeg syntes jeg kom fryktelig høyt (ja, vi snakker om den minste droppen...).

Oppildnet av suksessen dro jeg rett opp for å gjøre det en gang til og bekrefte at jeg mot alle odds var blitt luftkonge ;-) Dette var jo ikke vanskelig, tenkte jeg. Kom dermed inn med større fart, ble brått usikker, ukonsentrert og dro ut fra kanten med kun én tanke i knollen: "Hvordan i §#&%!* var det jeg gjorde dette, egentlig"?

Forhjulet gikk selvsagt rett ned, og jeg landet med snuta først og splintret håndleddkula i fem-seks fine småbiter. Heldigvis gikk det ikke verre. Hadde jeg hatt litt mer respekt for at dette krever mer konsentrasjon og ferdighet, hadde det nok gått bra. Hadde jeg hatt vett til å velge noe annet enn en vanlig stisykkel, hadde det muligens også gått litt bedre.

Jeg kunne sikkert si at jeg ble lurt av at hoppet ser uskyldig ut (for det gjør det jo), men for min del var jeg nede og så grundig på det først, og tok utfordringen på alvor ved første prøvekjøring. Jeg tilskriver trynet i andre run min egen dumskap.

Det er sikkert mange som blir eplekjekke med fett utstyr og masse beskyttelse, og det er jo halve moroa. Men ferskinger bør unne seg kursing, Emil Carlson med flere har allerede hatt flere kurs i Hafjell - det er vel anvendte kroner.

Ulykken på søndag har jeg ikke lyst til å mene noe om ennå, jeg tenker konstant på henne som ligger på sykehuset nå og håper inderlig at dette går bra til slutt.

Dette forutsetter at den uheldige har LAV fart.
Når farten øker, og man får feil utgangspunkt på takeoff, vil man kunne rotere fremover i lufta. Dette er normalt sett ikke helt gunstig, men forutsatt at man har en forholdsvis kort tid i lufta pleier man å kunne komme greit unna med små feil.
Som tidligere nevnt vil eksempler på dette være folk som har lav hastighet over kanten, ikke klarer å balansere skikkelig ut droppet, så fronten ramler rett ned, og forhjulet treffer bakken før bakjhjulet forlater rampa. Dette har jeg sett flere ganger, både med folk på private og utleide sykler. Og det går stort sett helt fint.
Dersom man lager en jevn overgang så nybegynnere med BMXer kan rulle over det samme droppet uten at man merker noe som helst konsekvenser over sin egne dårlige vurderingsevne, så vil det bare føre til at man vil trenge MYE mer fart for å komme seg litt opp i lufta. Og da øker sjansene for feilrotasjon.

Slik det er nå, høres ut som at det eneste man egentlig kan gjøre, er å lage et dyyypt gap på en drøy meter under droppet, med brennende tjære og lange pigger, slik at folk faktisk skjønner at de må tenke seg om litt før de prøver.
Normalt sett vil et navn som "drop zone" og den tidligere svarte markeringa være tilstrekkelig, men på enkelte svar i denne tråden begynner jeg å lure.

Når det gjelder oversikten over landinga er ikke denne noe problem forutsatt at man ikke er så utålmodig. Står man på toppen , ved dropzone skiltet helt oppe ved veien, så vil man se at den som kjørte foran deg kommer ut i bunn etter vellykket flytur. Eller at vedkommende ikke gjør det. Om man ikke klarer å vente på at forrige syklist har kommet seg trygt unna landinga, så er det ikke mye man kan gjøre. Hva mener dere er løsningen på dette?
1: helt flate landinger, slik at kulen ikke skjuler noenting.
2: kameraovervåkning med monitorer ved startpunktet på samtlige steder med dropp, slik at man alltid kan se landinga
3: ansette en egen mann som kan stå ved hoppkanten på hvert hopp med rødt og grønt flagg
eller 4: ta seg tid til å se at forrige syklist triller ut i bunn av landinga før man selv setter utfor.

Selvsagt, det er jo det dette dreier seg om er det ikke? Det er slik jeg har forstått sigmundo også.


Rubbish. Hvis man har en liten rampe, betyr det at sjansene for å gå over styret i lav fart er mindre enn uten rampe. For de som drar på er det ingen forskjell i det hele tatt fordi de hopper over rampa uansett.


Løsningen er åpenbar. DU står ved alle dropp og hopp og vasler klar bane ved hjelp av intrikate håndbevegelser.

Skjønner hva du mener med at det er "farlig" med det røde hoppet. Men det er ikke beregnet for folk med dårlig teknikk. Jeg bommet skikkelig på ski på samme type hopp. Turte ikke ha nok fart. Landet på flaten og slo knærne opp i haken.

Det er selvsagt for de med lav fart og feil teknikk jeg mener landingen bør være tilgivende for. De som tar mye fart, slik som GA, bør ha kontroll over positur i take-off og i lufta.

I tillegg så må jeg understreke at for personer som har teknikk god nok for såkalte røde elementer, så burde lilledrop'en være walk-in-the-park, men problemet er at mange uerfarne syklister kan oppfatte lilledrop'en som et blått og enkelt element, noe jeg mener det ikke er. I mine øyne er lilledrop'en i dag et rødt hoppelement.

Og her er illustrasjonen som viser hvordan man kunne bygget om det lille drop'et til å kunne fungere for alle, fra en litt usikker Kid som triller sakte over kanten, til "tøffegutta" Anders og Sverre. Med denne nye profilen kan jeg ta mer og mer fart, til jeg til slutt har fått riktig fart og teknikk og klarerer hele den nye rampa, uten for stor risiko til å slå meg helseløs i prosessen.







geiranders var selvsagt helt ute på tur og det er nok lite som kan/kunne redde han...

men hva da med de andre droppene? Skal de også bli like tilgivende? Blir dårlig teknikk tilgitt på et hopp så får man kanskje litt for god selvtillit og så braser man ut de større elementene før man egentlig er klare for dem.

Ellers så er det mye skummel sykling på utleiesyklene i Hafjell. Bråbremsing på merklige steder(sving, rett før hopp osv.) I tillegg så er nivåforskjellene enorme særlig i buldreløypa hvor alle finner seg til rette.

Så i en annen tråd at det var nevnt mange hasardiøse forbikjøringer osv. Jeg opplevde ingen av disse noe sted, men kanskje en av mine forbikjøringer ble opplevd som hasardiøse uten at jeg så noe dramatikk i det?

Jeg tror følgende ville hjelpe:



Speil fungerer bra i trafikken, og problematikken er den samme.

Utrolig tragisk at noe slikt har funnet sted på Hafjell, håper inderlig rekonvalesensen går bra.

Fikk ikke anledning til å være med på åpningshelgen i år. Studerte dog nøye løypekartet som fulgte med siste TS da jeg kjøpte det, og all informasjonen i heftet inklusive Sykkelvettreglene. Bet meg da fast i punkt fem; -"Stopp ikke på trange og uoversiktlige steder. Stopp aldri under hengkanter og hopp." Jeg kan telle på en hånd alle gangene jeg har falt i anlegget på Hafjell, i tre av fire tilfeller har det vært fordi jeg ble overrasket av syklister som hadde brutt regel nummer fem, altså stoppet opp på enten trange eller uoversiktlige partier (som regel i nærheten av dropps, der de enten forberedte seg eller var tilskuere).

Jeg har aldri kjørt hverken av droppene i dropp-zone (kort og godt fordi det alltid er uoversiktlig og fullt av mennesker der, jeg drar ikke til Hafjell for å stå i kø), men alltid fulgt den naturlige traseen Buldreløypa tar forbi området. Som navnet tilsier er dette en egen sone, ikke en del av den blå løypen. Den bør derfor heller ikke oppfattes som en blå sone, ei heller at droppene holder blå vanskelighetsgrad. Det burde si seg selv at et konstruert dropp-element er for den relativt erfarne nedoversyklist. Allerede rett etter passering av dropp-zone finner du et naturlig hopp/dropp i Buldre som har akkurat de egenskapene dere etterlyser. Her kan en enten ha god fart og hoppe bakken ned, eller moderere seg og lande trygt på "kulen". Slike elementer regner jeg med at det finnes flere av på Hafjell.

Tilbake til problematikken rundt drop-zone. I mine øyne er det største problemet at det som oftest er overbefolket. No offense, men som regel av dirt- og huckekids som gjerne henger der hele dagen. Jeg skal ikke spekulere, men ideen om å ha en egen løypevakt på stedet under helger med mye utfart er slettes ikke dum i det hele tatt. Selvfølgelig burde de som velger å kjøre i drop-zone alternere på å stå kikkut på droppene, men dersom man velger å ta d-z som en del av gjennomkjøringen av Buldre hadde det vært aller best med en egen vakt der. (Vil egentlig ikke komme med noen kritikk ovenfor Snorre/Hafjell, jeg var tross alt ikke der i helgen selv. Har allerede lest meg til at løypevaktene gjorde en meget god jobb med å holde orden.)

Synes likevel ikke det er for mye forlangt i det hele tatt. Heller det enn en ombygning av droppene. En trynings kan skje den beste.
Skulle en dra på utfor den minste droppen (med "sikkerhets kul") uten å sjekke landingen først, er det fremdels ingen garanti for at det ikke står/ligger noen i veien.

Jeg har selv opplevd å møte noen som syklet mot "kjøreretningen" i det jeg var på vei over et sett doubles på en BMX-bane. Jeg prøvde instinktivt å svinge unna, i luften dessverre, noe som resulterte i at jeg landet med forhjulet i nittigraders vinkel rett i bakken. Selv etter 17 år sliter jeg med tinitus og nakkesmerter, men heldigvis sykler jeg fremdeles, dog er jeg forhåpnetligvis litt mer erfaren og rutinert. Igjen, freak accidents happen, og de skjelner ikke mellom nybegynnere og erfarne syklister. Lignende situasjoner lik den i Hafjell finner en ofte under trening i NC-DH. (Det at en er på vei over et hopp og oppdager noen i landingen, har skjedd meg flere ganger siden den første opplevelsen, dog uten like dramatiske konsekvenser.)

En "snillere" landing på minste droppen, slik jeg har oppfattet ulykkesforløpet, hadde ikke nødvendigvis påvirket det utrolig tragiske utfallet.

Å begynne å diskutere dette som en følge av at noen har vært uheldig og krasjet på denne droppen blir i min verden helt feil, men siden mange mener mye om konstruksjon, droppteknikk, fart og landinger føler jeg nesten at jeg må skyte inn noen poeng.

Først og fremst, jeg er helt enig med Sverre. Dropzone er ikke feilkonstruert og en ombygging av den minste droppen ville gjort at farten man måtte ha for for å komme over den lille kulen måtte blitt høyere og sjansen for at de HELT urutinerte kjørerne ville fått bakenden til å kicke opp i landingen pga kulen er større enn at de ville gått over styret. Se dere rundt og se hvor mange med leiesykler og opplagte førstereisgutter som faktisk tror setet er til å sitte på i HBP. Ved å bygge en rampe opp til droppen vil fortsatt bakhjulet bli løftet mens forhjulet forsvinner nedover.

Det viktige å ta tak i her er ikke konstruksjonen av droppet, men innstillingen til de som aldri har prøvd dette før. Er et dropp merket med svart diamant betyr dette at det IKKE er for nybegynnere, dette gjelder om droppet er 50 cm eller 10 meter. En del av problemet er at for mange av "Fri Flyt-gjengen", dvs skikjørere, snowboardere og andre som ofte driver med en form for ekstremsport er veldig vant til å mestre, og ofte jevnfører det å klare å henge på en eller annen med fet sykkel med at de kan å sykle utfor eller freeride. Happy amateurs er det overalt i Hafjell, og jeg er like redd hver gang jeg ser en eller annen som helst skulle lært seg å bremse og kjøre svinger tro at han eller hun har noe å gjøre på dropper og hopp første dagen. Litt det samme som om jeg skulle lånt meg en kajakk og begynt å hucke fosser første dag bare fordi det er det som ser fett ut... Dette er en generell betraktning, og har ingenting med ulykken i helgen å gjøre.

Mangel på utsikt over landingsområde hverken er eller bør være noe problem, dra til hvilken som helst terrengpark om vinteren og se hvor mange landinger du har oversikt over fra drop in. Landingen må faktisk ha en viss helning for å være så skånsom som mulig, både i forhold til krasj og i forhold til kjører og sykkel. Så vidt jeg har skjønt har det i dette tilfellet kommet en person over hoppet i det noen annen har droppet inn på droppen, om førstnevnte har krasjet eller ikke vet jeg ikke, men å gjette på at en urutinert kjører kan få panikk og prøve å stoppe på droppen kan ikke være mye feil. Uansett er det et forstyrrende element her som er mye viktigere enn designet på droppen.

Det snakkes mye om lav fart her, i bunn og grunn skal ikke en person som tror det går ann å kjøre en dropp med gåfart uten å kunne wheeliedrop engang være i nærheten av en dropp. Her er det såpass mye annet som må sitte først at det er en grov feilvurdering av syklisten å i det hele tatt prøve å droppe. Om det bygges 20 cm høye dropper i HBP som folk kan trille over, er det virkelig noen som tror at folk hadde gjort dette mer enn en gang før de prøver på neste høyde, som da faktisk krever at man har begge hjulene i luften samtidig men ser fett ut på mobilkameraet eller videokameraet kompisen har i sekken?

Tre gode ting man trenger for å droppe er fart, point of no return og balanse på sykkelen. Med fart kommer balanse automatisk for viderekommende syklister, mens for nybegynnere gjør det takeoffen mye mer forutsigbar, mindre sjanse for at bakenden kicker og oftest mykere landing. Balanse får man gjennom erfaring og følelse for sykkelen, mangler balansen kommer bakenden lett hvis man lar forhjulet dykke. Point of no return er et punkt man passerer der man skal være 100% klar for å gjennomføre, om man ikke er det skal man avbryte og fortsatt ha tid og plass til å stoppe.

Personlig ville jeg laget en halv meter bred grøft under den lille droppen for å skremme nybegynnerne til å løfte forhjulet og ta mer fart, dette ville forhåpentligvis skremt bort de som absolutt ikke har noe der å gjøre, selv om det burde være umulig å lande nedi grøften...

Igjen, jeg synes det grenser til hyklersk å begynne å klage på konstruksjonen på et dropp FORDI det har vært en ulykke der, ingen har hatt problemer de vil dele om denne droppen tidligere. Javisst er det skremmende og synd noen skader seg på den minste droppen i Hafjell, men for å være brutalt ærlig, av og til går det galt og å begynne å være etterpåklok funker rett og slett ikke. Snorre og Maurice er to av landets beste løypebyggere og jeg vet akkurat hvor mye tid de bruker for å gjøre løypene så sikre som mulig, men Hafjell kommer ikke til å bli noen asfaltert sykkelsti fra topp til bunn. Folk kommer for å sykle nedover og utfordre seg selv, desverre er det mange som ikke kjenner sine egne begrensinger, ofte går det bra, men noen ganger går det ikke. Ulykker kommer alltid til å skje, og det jobbes for at løypene skal være så sikre som mulig. Sist en stor ulykke skjedde i Hafjell gikk Midia over styret på et hopp han hadde hoppet utallige ganger og til og med shapet og den gangen var det en erfaren syklist det gikk utover.

Må legge til at dette er generelle betraktninger uten direkte tilknytning til ulykken nå i helgen, utenom at jeg har gjettet på hva som KAN ha skjedd. Jeg har kun fått fortalt hendelsesforløpet i flere forskjellige versjoner og aner ikke hvem syklisten som skadet seg er, men ønsker henne god bedring og håper hun kommer seg igjen.

Pål

Tydelig at dette skaper debatt og at det litt delte meninger om dette temaet.. Det er jo fint - Da kan vel tingene bare bli bedre.

Argumentet rundt at man ikke skulle diskutere design av et hoppelement etter at det har skjedd en alvorlig ulykke i det aktuelle elementet skjønner jeg ikke i det hele tatt. Det nettopp slik saker blir satt på dagsordenen. Det er i alle fall slik ellers i samfunnet. Skulle man f.eks. latt være å diskutere fergesikkerhet når Estonia sank?

Når jeg ser innspillene fra de som ferdes en del i Hafjell så ser jeg at jeg kanskje ikke har et godt nok utgangspunkt for å delta 100% i debatten, men det ser likevel ut til at jeg har truffet ett tema som tydeligvis trenger litt diskusjon.

Sett fra mitt ståsted så kjenner jeg til to ulykker i lilledrop'en. Det ene som følge av teknikkfeil og overmot hos en stisyklist og som førte til et seriøst håndleddsbrudd. Den andre ulykken har det kommet litt mer info om etter at denne tråden ble startet og som indikerer at selve hoppelementet isolert ikke kunne klandres for å totalt endre et liv. Er ikke dette godt nok som utgangspunkt for å stille seg spørsmålet om "noe" kunne vært gjort med utformingen av hoppelementet, landingen, in-run'et eller annet for å unngått disse ulykkene?

Dette handler jo i bunn og grunn om sikkerhet og hensikten med åpningsinnlegget var å diskutere spesielt sikkerheten til de urutinerte kjørerne med manglende teknikk, med utgangspunkt i lilledrop'en. Det er garantert andre elementer som sikkert hadde trengt en diskusjon, men altså, lilledrop'en kom jo i fokus ifm. denne siste ulykken.

I og med at de profesjonelle aktørene, som Hafjell, Hemsedal og Kongsberg ønsker å tjene penger på heisbasert sykling så må de tiltrekke seg ikke bare de ekstreme og erfarne utøverne, for det er det trolig ikke nok penger i. Sentrene må også tiltrekke seg den jevne (og urutinerte) syklist, for å tjene penger, så temaet om sikkerheten til uerfarne syklister kommer i alle fall ikke til å bli mindre aktuelt.

Jeg klarte å lure Terje til å knekke kragebeinet på den lille kanten rett etter tabletopen i Disneyland i NM-løypa. Dette er en kant man kan rulle ned om man vil, med flott runin, med oversiktlig landing, uten svinger eller andre elementer i veien.

Dette er en bit som skulle gått helt fint, og som jeg ikke vet om andre som har hatt problemer på. Men det gikk altså galt denne gangen. Burde vi egentlig begynne å være bekymra for utformingen av denne kanten, og foreslå endringer av denne fryktelig farlige saken som det ikke engang går an å gå rundt?
NM-løypa er svartmerket, men det går an å forville seg inn i løypene om man for eksempel ikke kan se. Burde noen fra blindeforbundet være tilstede for å passe på så blinde og svaksynte som ikke har klart å lese løypemarkeringene kan geleides trygt ned løypene?
Og hva med all steinen? De ligger jo inmari ofte på steder der man kjører med sykkelen, og ofte skjer det på steder hvor man har god fart også. Det kan jo også være farlig. Jeg har hørt om flere som har kræsja etter å ha truffet stein på ulike måter.
Og vind! Vind har jo klart å få både meg selv og andre til å flippe over på hopp som gir litt luft. Vindpølser for hver femte meter i alle løyper for best mulig oversikt, og full driftsstans i anlegget dersom det blåser litt bør være løsningen her.
Det neste problemet er trær. De er knallharde og flytter seg ikke en centimeter, selv om man roper løype. Og ofte står de plassert så man treffer de når man farer utenfor løypene. Sperrer for sikten gjør de også, og dessuten lager de skygge som er skikkelig skummelt når man har mørke solbriller. Trær bør fjernes fra skoger der man kan ferdes på sykkel for å unngå farlige sammenstøt.

Men det jeg er mest bekymret for, og det som jeg er overbevist om skaper flest ulykker, er de livsfarlige nedoverbakkene. Ofte er de forbasket bratte også, men selv om de ikke er det så sørger de for at syklene får masse fart, selv om syklisten ikke tråkker noe særlig. Og som vi vet er det ikke farten som dreper, men bråstoppen på slutten... men denne blir jo langt lettere å håndtere dersom det ikke er noe fart i det heletatt.
Med andre ord er det viktigste sikkerhetspunktet som Hafjell og alle andre sykkelarenaer bør vurdere å innføre: flate løyper.

En flat løype, uten kanter, dropp, hopp , trær, bakker eller stein, vil gjøre sykkelopplevelsen langt tryggere, og kombinert med løypepersonell som i tillegg minner oss på å holde avstand (1001-1002-1003), og som kan fortelle oss hvilken vei vi skal svinge neste gang, så passer de også på at ingen står i veien, og har et intrikat system for å varsle dersom noen stanser opp eller skulle være uheldige og falle.
I tillegg bygges løypene så brede at trafikken med enkle grep og et tyvetalls oransje kjegler og sperrebånd, lett kan styres utenom noen som har stanset opp for å ta opp et kamera eller for å ta en pause.

Jeg stiller forresten som statsministerkandidat ved neste stortingsvalg.
En grønn tidsalder krever grønnmerkede løyper. Forbud mot svarte løyper er ikke rasistisk!

Anders.

Den der var ikke velplassert her. Det er helt relevant å diskutere sikkerhet i skianlegg som satser på heisbasert sykling om sommeren.

Det er faktisk veldig få i landet som har din erfaring i slik sykling. Målgruppa er mye bredere enn deg.
For at sentrene skal overleve må de ha mange flere brukere, og da er de helt nødt til å rekruttere nye målgrupper. Noe av problemet med dette er at alle tror de kan sykle. I tillegg er det mye lettere å sykle fort i skibakker enn på stiturer. Dette vil nødvendigvis føre til at endel uøvde syklister kommer til å sykle fort på steder de ikke har trent seg opp til å mestre. Det er også et faktum at stein er hardere og spissere enn snø så ulykker kan potensielt få større konsekvenser om sommeren enn om vinteren.


Denne situasjonen hjelpes neppe av filmer som viser kule syklister med full kontroll som flyr sakte i motlys. Når disse gutta krasjer reiser de seg bare opp og feier av seg støvet. Det er sikker mange nok som får feil ideer av dette også.

Det er derfor det skal og må være et stort fokus på sikkerhet i sykkelparker. Ingen ønsker at de skal måtte stenge, enten etter offentlige krav eller av frykt for å bli tilkjent ansvaret for ulykker. Jeg tror dette lett kan skje. Et par VG-oppslag, og noen politikere som vil vise handlekraft kombinert med alminnelig sykkelhetsing kan være nok. Dette er tross alt en bransje helt i etableringsfasen. Det kan bli en viktig næring for vintersportssteder, men det er det ikke enda. Før skianleggsykling får tyngde bak seg er det veldig lite som skal til for å avvikle hele greia.

Det er derfor med respekt å melde tull å avfeie diskusjoner om sikkerhet i anleggene på den måten du gjør over, og du burde vite bedre enn det Anders.

Og helt til slutt; Ja det er den enkeltes ansvar å ikke sette utfor elementer de ikke har forutsetninger for å mestre. Likevel bør det legges til rette for å minimere konsekvensene av det når det skjer, for det kommer det til å gjøre.

LarsB

Som det har kommet frem lenger opp i tråden skyldes de aller fleste alvorlige ulykker, både sommer og vinter, kollisjoner eller fall forårsaket av folk som stopper eller surrer rundt på uoversiktelige steder.

Det finnes regler (retningslinjer) som sier at man ikke skal gjøre dette, likefullt er det ikke alle som har forståelse for dette. De som har dårligst ferdigheter har ofte også dårligere forståelse av bevegelsesmønsteret til andre, og nybegynnere må det også være plass til.

Vi ønsker alle at dette tilbudet skal bestå og utvikles. Det største hinder for dette er at motstandere av sporten får argumentasjon f.eks i form av alvorlig ulykker.

Derfor bør vi gjøre alt som kan gjøres for å sikre utøveren, uten å ta vekk spenningsmomentet i "elementene". Personlig sikkerhetsutstyr har etter hvert blitt en selvfølge. Beskyttelse av spesiellt utsatte punkter, som f.eks polstring av lysmaster har blitt en selvfølge.

Jeg tror at mye kan gjøres for å gjøre "elementer" mer oversiktelige, selv om ikke landinssonen alltid kan gjøres 100% synlig, er det likevel et poeng å fjerne unødvendige hinder for sikt -jo mer man ser, desto tryggere blir det.

Etter alvorlig ulykker er det vanlig at politiet etterforsker og jeg er helt overbevist om at ledelsen i Hafjell gjør riktige valg i etterkant for både å øke sikkerheten samtidig som kvalitetene til anlegget beholdes -de har alt å tjene på det!

Sykling i anlegg er en ny sport i Norge, i kraftig vekst. Vi må regne med en bølge av mer eller mindre alvorlige ulykker på lik linje med snowboard på 90-tallet, der forbud ble diskutert, og skateboard som vi som er tilstrekkelig gamle husker at faktisk ble totalforbudt. Trampolineforbud har jo også vært opp til diskusjon noen ganger.

For å unngå å gi mat til "motstandsbevegelsen" må vi alle som utøvere og bakkene i felleskap forsøke å redusere antallet og alvorlighetsgraden av ulykker så mye som mulig. Å latterliggjøre innspill om sikkerhet i denne sammenhengen er rimelig tankeløst!

Hva med å registerere brukerne av anlegget? Altså at de signerer på at alle har lest grunnleggende sykkelvettregler? En teoriprøve, kanskje? Kanskje alle burde se en sikkerhetsfilm eller lignende?

Å avfeie Anders noe ironiske innlegg blir også feil. Vi sykler jo i Hafjell nettopp for å møte nye utfordringer og fordi vi ønsker adrenalinkick vi ikke får av vanlig stisykling... Har du sykla i Hafjell LarsB?

Jeg syns larsb sitt innlegg var helt på sin plass. Anders sitt var faktisk upassende spør du meg.

Det denne tråden tar opp er hvordan man kan designe ulike elementer når man har en sykkelpark hvor det kommer mange mennesker med ulike ferdigheter. Dette er ikke en heksejakt der man er ute etter å spikre noen til veggen, selv om man skulle tro Anders og Sverre er livredde for at noe skal skje med babyen deres Hafjell, men ment som en konstruktiv diskusjon. Eller sagt på en annen måte: Hvordan bør man designe fremtidige elementer på en mest mulig hensiktsmessig måte slik at man unngår skader av ulik sort?

Å avfeie det som tullball vitner om liten innsikt i hvor lite som skal til før politiske vedtak plutselig kan foreligge.

Dette gikk vel omtrent som forventet. Innlegget mitt var IKKE ment som et tulleinnlegg, og det fryktet jeg at en del av dere ikke kom til å skjønne.
Dere ser virkelig ikke hva som faktisk blir bedt om lengre oppe i trådene? Flere av posterne her oppe er jo ikke langt unna å kreve veltebur og myke luftfylte puter langs hele traseen, slik at begrepet "konsekvenser" ikke behøver å eksistere.

JA, det er selvsagt tragisk at det skjer alvorlige ulykker, men utforsykling blir jo populært av de store massene kalt en "ekstremsport", og når man i tillegg faktisk retter seg mot såkalte svartmerkede elementer, så MÅ man kunne forvente at ikke alt kan tilpasse seg absolutt alle uheldige omstendigheter uten at men vil bli utsatt for et fnugg av skaderisiko.

Greia mi her er at om man bruker huet, og prøver å ta vare på seg selv og hverandre, så går alt så utrolig mye bedre.
Om man skal sprenge vekk halve fjellet så folk slipper å tenke seg om når de er ute for å sykle, så kan vi liksågodt kappe vekk alle trærne i lillomarka og asfaltere sykkelveier så det blir lett og trygt også for nybegynnere å komme seg frem på stiene i skogen. Dette er akkurat samme greia som stisykling, man KAN IKKE gjøre alt så enkelt at rullatorbrukerne også kan klare å komme frem uten problemer, uten å ødelegge alt sammen.

Og for å gjøre en ting klart: jeg er ingen supersyklist. Jeg har god kjennskap til Hafjell siden jeg har vært der mye, men jeg har for eksempel aldri tatt størstedroppet i dropzone, jeg har aldri prøvd andre droppet i NM-løypa, og buldredroppet vurderer jeg ikke engang. Og de gangene jeg stiller til konkurranse, er det alltid kamp om nestsisteplassen. En kamp jeg vanligvis taper, og havner helt sist.
Allikevel har jeg det kjempemoro hver gang jeg er der oppe, og ser andre som gleder seg masse over utfordringene som er pent stabla på rekke og rad over hele anlegget. Hvorfor skal vi ødelegge moroa for alle sammen fordi det er fare for at NOEN ikke klarer å tenke seg om og stopper i en landing eller ikke klarer å se sine egne begrensinger når det gjelder fart og teknikk?

Dette blir så ekstrem amerikanisering av problemstillingen at det er direkte flaut. Glemmer du at kaffen er glovarm når du får den servert? Går du fra førersetet i campingbilen mens den står på cruise control for å lage mat?

Går noe galt: SKYLD PÅ NOEN ANDRE!


Jeg skammer meg over å se holdningene deres i denne tråden.
Ta ansvar for dere selv og de dere kjører sammen med. Bruk hodet når dere kjører, og ta dere TID til å være sikker på at det er klart i landinger og sånt om det er uoversiktlig, hold avstand til folk foran dere, spesielt om dere ikke kjenner de 100% fra før av.

Og om det allikevel skulle gå galt, så må vi ikke glemme at det er noe som heter UHELL. Ting KAN skje, og dette ER en teknisk krevende aktivitet som innebærer en viss større risiko enn å sitte i en sofa. Dette må vi bare akseptere, selv om det selvsagt er utrolig bittert når man selv eller andre skader seg i "unødvendige" situasjoner.

Ja, jeg setter ting på spissen. Og litt forbi også. Men det er tydeligvis nødvendig at noen gjør akkurat det.

For å ta det siste først.

Jeg har sykla i Hafjell en gang, det var i XC NM i 2006. Så det teller nok ikke. Jeg har litt lyst, og så er jeg kanskje litt for feig og redd for å pushe grenser når jeg kan bli skadet. Kanskje...?

Jeg tror ikke på å registrere brukere eller kreve sykkellappen av dem. Det vil føre til at det kommer et hinder til i veien for å starte. Det er akkurat det motsatte av det anleggene trenger for å få sykling opp på linje med skikjøring.

Jeg snakker ikke noe sted om å fjerne utfordringer i parkene for erfarne (og modige) syklister. Jeg kritiserer heller ikke anlegget i Hafjell, det har jeg jo ingen grunn til. Jeg bare påpeker at sikkerhetstankegang bør finnes hele veien, ellers kan man stå ovenfor store problemer. Enten ved stengning, kjempedyre forsikringer eller andre offentlige krav som vil gjøre driften vanskelig.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det først vil være de mindre anleggene som først får problemer. Som Grefsenkleiva, Aron og den lille bakken i Skulleruddumpa. Dette vil ikke ramme meg selv, men vil likevel være et tap for hele sykkelmiljøet.

Det er derfor jeg mener det er kjempeviktig å diskutere sikkerheten i anleggene. Jeg gjentar en gang til at jeg ikke kjører i anlegg, ikke snakker om noen konkrete anlegg og ikke noensinne har ment at anlegg ikke tar det på alvor heller.

Det er det å avfeie diskusjon om sikkerhet/konstruksjon av elementer som ødeleggende og irrelevant jeg synes er ufornuftig.


LarsB

Bra/enig!

De som driver anlegg i Norge burde satt seg ned sammen over en pizza med folk fra forbundet, NOTS og andre relevante grupper og diskutert hva man kan gjøre for å bedre sikkerheten; fysiske tiltak i bakkene, holdningskapende arbeid, opplæring, obligatorisk vær-varsom-video etc mm

Sikkerhet er selvsagt viktig, og det blir åpenbart vektlagt i Hafjell, da de bruker mye tid på å bygge ting -skikkelig-

Jeg ønsker ikke å latterliggjøre sikkerhetsspørsmålet i mine sarkastiske innlegg, for sikkerhet må selvsagt prioriteres høyt. Og det gjør det.
Men det er det åpenbare ønsket om å unngå enhver form for konsekvenser når noen gjør noe dumt, som jeg angriper. Det blir omtrent som med "trygge biler" og "skip som ikke kan synke". Folk blir sløve og ender opp med å forårsake enda styggere ulykker enn ellers, fordi de tror de ikke trenger å tenke selv lenger.

Jeg ønsker bare at folk skal tenke seg om litt.

Tviler sterkt på at dette vil funke med nordmenn som er verdensmestere i alt fra før av.
Med fallskjermhopping hadde det muligens gått, men sykling? Akkurat som med ski, så er dette noe som mange har lært da de var små uten kursing, og da trenger man ikke kurs.
Jeg er fremdeles oppgitt over at jeg i fjor møtte en fyr i Hafjell med leid sykkel og rustning som kjørte uten hjelm fordi han mente det ikke var så viktig siden han kjørte forsiktig.

Sykling er for dagligdags til at folk skjønner problemet før det er for sent.

Dessverre.