Lettere og sterkere aluminiumsrammer?

Dette virker absolutt interessant.
http://www.tto.ntnu.no/index.php?p=52-96-87&url=www.tto.ntnu.no

Men det tar sikkert 5 til 10 år før vi syklister får se noe til dette.

"Inventors:
Professor Øystein Grong, MSc Thomas Erlien and
MSc Anders Lilleby"

Thomas Erlien er ivrig syklist (og bruker på terrengsykkel.no forumet).

Kanskje han kunne slenge inn et ord eller to da.

Hvis dette fungerer for Scandiumrammmer så bør vel vekta bikke under det man kan med karbonrammer idag, eller?

Uten å ha fått satt meg ordentlig inn i dette (jeg har ingen muligheter til det siden jeg ikke er på innsiden av denne gruppen) så virker det umiddelbart langt fra ide til ferdig produkt. Jeg klarer ikke helt å se hvordan de skal bygge en ramme ved trykk, men det er helt sikkert ting jeg ikke kan eller ikke har tenkt på. Det hadde vært artig å fått høre litt mer. Jeg synes ikke det er reklame hvis han kunne kjøre en liten online pitch her.

Har ikke sett eller hørt fra Tomas siden han dro på klatreskole med dama i Mars en gang...

Kan komme med et enkelt svar så lenge:
Dette er en sammenføyningsmetode for aluminium (som sveising, friction stir etc.), men hvor man i sammenføyningsprosessen ikke varmer opp materialene mer enn strengt nødvendig. Dette resulterer i at man ikke får en sone rundt sveisen som er svekket på grunn av endringer i mikrostrukturen. Dette betyr at man trenger ikke overdimensjonere pga. svekkelser i selve "sveisen". Prinsippet bak er enkelt nok; jomfruelig aluminium (dvs. med det naturlige oksidlaget brutt vekk) føres sammen under trykk og kjærleik oppstår når atomene kommer sammen.

Sykkelrammer? Mer solide sveiser er jo utvilsomt en fordel.

Takk for flott informasjon... du får gi Tomas et hint om tråden når han kommer tilbake. Kanskje han har noe mer informasjon.

Hva med å lure en NTNU-student til å ta en masteroppgave i å bruke denne teknikken til å lage en sykkelramme slik at vi får en ramme til testing?