når kom de første terrengsykler til landet?

London eye with some time attacs should do the trick.

Hjulene på velte-petter burde rulle bedre enn landeveishjul..

Kom tilbake når du har syklet på en!

Husker jeg grusa trynet på en mountainbike høsten i 7. klasse. Sku bli sånn cirka i 85, var ikke kult med hjelm på den tiden. Tryningsen reduserte sykkelen til skrapmetall så den havna vel opp i Rådalen.
Husker ikke navn eller noe på sykkelen, men var skikkelig kry og stolt av den (den korte tiden den fikk leve) siden jeg var første gutt i gata som hadde en slik. Sikkert plaster på såret siden jeg aldri fikk apache

Gir, klossebremser og et merkelig styre med trekant ut fra stemmet er det jeg husker.

Vraka sykkelen til faren din eller?

Ha! Så det er slik fattern så ut med bart og pølsehjelm.

Derr harru styret ja.

Einar Bowitz (Den Rustne Eike) var først ute tidlig tidlig på 80-tallet. Han har kataloger liggende helt fra starten (og deler hvis ikke Jan-pedal eller Ben Hjulcompaniet har overtatt det som er igjen)

Syklene med virkelig MTB salgs-impact i det norske markedet var først og fremst Peugeot Crazy Horse og så DBS Offroad i 1985-86.

(Selv skrudde jeg Nishiki offroader i Tromsø i 1986/87 hos Tindloftet.)

Jeg kjøpte min første terrengsykkel av Stig Lundsør i Horten i 1985 - Netroh Offroad. Gikk videre til en Miyata Ridge Runner året etter om jeg ikke husker helt feil. Deretter gikk det i Miyata til jeg kjøpte min første Gary Fisher CR7 i 1991 eller -92.

Men jeg husker også guttedagenes sykler med brede ballongdekk (uten knaster), bredt speedwaystyre og 3-girs Sturmey-Archer. Absolutt ikke terrengsykler, men ble brukt mye i terrenget

Harald

Brutter hadde Peugeot Crazy Horse i 1986, og hadde takket være mange bra svev i skogholtene på Granrudmoen i Øyer minst ett rammebrudd samt at han greide å knekke akslingen i baknavet. Fikk dekket alt på garantien, selvsagt, det var jo en kvalitetssykkel :-)

[mimremodus]Vi andre nøyde oss med gamle standardsykler med ett gir og kun bakbrems. Mener å huske at vi hoppet ganske langt på disse greiene også - tok fart oppe i gata og hadde finpreppet den lille skråningen opp mot skogen der veien sluttet i bånn av bakken. Hadde selvsagt nidkjært målekorps som plantet pinnen der bakdekket landet.

Skal dog sies at små pedaler med en bred gummikloss på hver side av pedalakslingen ikke gjorde det enkelt å ivareta framtidig fruktbarhet ved landing *hnngh!*...[/mimremodus]

Angående brudd på bakaksling. Jeg tror jeg gikk gjennom tre bakakslinger på min Golden Flash sent på 70-tallet. Den ble brukt både til hopping og stisykling.

Terrengsykling startet jeg med som åtteåring i 1975. Deler av sommerene ble tilbragt hos besteforeldre på Elverum, og jeg syklet sti på gamle ballongdekksykler dag ut og dag inn. Fascinasjonen av å legge ut på en ukjent sti og se hvor den tok meg, holdt meg i bevegelse store deler av dagen.

Da jeg syklert Birken første og eneste gang i 2000, var jeg på ferie fra USA, og bodde hos bestemor natten før rittet. Om kvelden satte jeg sammen titanvidunderet som lå pakket i sykkelkofferten og tok det ut på sti for å sjekke at alt fungerte. Med unntak av noen bebygde områder, lå de samme stiene der, nøyaktig som jeg husket dem - bare mye kortere nå 25 år etterpå. Det var en fin "sirkelen er sluttet"-erkjennelse på en kjølig augustkveld.

Jeg bygde min første 69'er en gang rundt 80-82. Brukte en Golden Flash ramme (egentlig 5 girs) og satte inn hjul uten gir bak, og større hjul i front. Ramma var bygd for 24" hjul, så jeg husker jeg brukte mye tid og lite rafinert teknikk på å få slått av stålfestet til skjerm og bagasjebrett. Det gikk til slutt :-)

Ditto! :-D

Hadde dog ikke Golden Flash-ramme tilgjengelig, men det var flust av råvarer i garasjen...
Husker at sykkelen med det store forhjulet var overlegen på sirkelburnouts på vinterføre.
Ser dog at det er løsbart også på sommerføre med lik hjulstørrelse:
http://www.youtube.com/watch?v=3L8hO7tD_OI

Jeg sto stum av beundring og så anders mattis sara komme ned oladalen på en stjålet 3-girs damesykkel på tur til butikken. Hastigheten var høy - øltørst som han var - og problemet ble akutt da han møtte en flokk kviger midt i svingen. I unnamanøveren med defekt bakbremse måtte det gå som det gikk i den bratte og lange skjæringa på baksida. Det var min første ekte terrengsykkelopplevelse - som tilskuer. Siden har jeg stort sett vært nøye med hjelm og rustning på mine egne ekspeditioner. Det var i 1982 terrengsyklingen kom til nord norge. Jeg husker det godt - Anders mattis også.

Jeg begynte å sykle terrengsykkel i 92. Vi (TCK) ble tatt bilde av, av Tønsberg Blad som langde en lite artikkel om den nye sykkeltrenden. Det var få som hadde støtdempere. klikkpedaler fantes ikke og de fleste syklene var av stål og veide sikkert 15-20 kg. Men morro var den gangen også.

Jeg fikk en Gary Fisher Advance, helstiv og med tåklips, til konfirmasjonen i 91. Før det syklet jeg i skogen på en terrengliknende sykkel jeg hadde vokst fra og knakk en setepinne eller to. Sykla med bruttern som alt hadde en Fisher Advance (het bare Fisher ja). Gode tider...

Husker godt små stier på haugen bak huset. BMX med naglearmband der stem-puta vanligvis er. Tøft som få!
På ungdomsskolen(var vel i 1991 det) fikk jeg en DBS Offroad 500. Denne ble etterhvert skjermløs (de falt av i fart) og ganske så godt kjørt på sti, og en hel masse grusveg. Jeg var en tidlig grusbaron!

Var nylig og såg på sykkelen min onkel har kjøpt tilbake. Han kjøpte den ny, en 1990 Gary Fisher CR-7. Det var saker den gangen det. Feteste ramma som jeg noen gang hadde sett husker jeg. På den tida hadde terrengsykler vært tilgjengelig noen år så de begynte å bli virkelig bra saker. Det var Suntour-gir, matt sort ramme og fete knastedekk Vart litt skuffa over hvor pinglete ramma var i dag, den var kanskje litt spinklere enn en standard terrengsykkel og jeg hadde sett for meg den fete kolossen.

Min Raleigh-terrengsykkel med 18 gir var noen år eldre enn denne, så jeg vil tippe den var fra -86/-87 en gang. Det var terrengsykkel uten skjermer, brett etc.

Da jeg jobbet på sykkelbutikk i 82-85 var det kun BMX og "halvracer" som gjaldt. 10 girs Vello (samme som DBS men produsert for NKL) bre brukt en masse i skogen. Bukkerstyre nedover ala John Tomac!!

Men, vi begynte i skogen før det. Midt på 70-tallet bygde vi "lettiser". Fikk sveiset på krankhjul bak og forlenget kjedet, slik at vi hadde tilnærmet 1-1 utveksling. De groveste dekkene vi fikk tak i (disse som kom bak på Apache) ble montert foran og bak, så var det ut for å sykle brattest mulig opp og ned.

Dette stemmer. Jeg kjøpte en Crazy Horse for konfirmasjonspenga våren 1985. Det var den første MTB'n som trillet rundt i Son. Den hadde 21 gir, og dekkene hadde en "rullestripe" på midten. Den var vinrød og hadde dette styret som det refereres til.

Den ble bøffa da jeg hadde bodd i Oslo noen år. Tror det var i 1993. Da kjøpte jeg meg en Everest med Shimano XT-gruppe (husker man var veldig opptatt av dette på den tida) som ble stjålet like etterpå, så fulgte en Hard Rocx The Cambrium, som også ble stjålet. Så fleska jeg til og kjøpte meg en Cannondale M700 (http://www.scribd.com/doc/29809157/1994-Cannondale-Bicycle-Catalog) som også ble bøffa og så kjøpte jeg en TREK 990 som jeg fortsatt har som "ranglesykkel".

Skal sjekke om jeg har noen bilder.

Ovale tannhjul = Biopace.

Min terrengsykkelhistorie:
Jeg tråkket mye rundt på stier i skogen rundt flyplassen på Hamar (Klukhagan) sammen med kompiser på slutten av 70-tallet. Vi lagde en del hopp og krosset rundt på stier. Det gikk i standard DBS og Svithun-sykler. Vanlige 17-tommere uten gir og ingen gjorde noe spesielt med de, dette var daglig transportmiddel for oss som da var rundt 12-13 år. Jeg fikk etterhvert en 18" Apache, men kan ikke huske at jeg var til skogs med den. Etter konfen var det mopeder som gjaldt og jeg bygget om en gammel Tempo Corvette til crosser, med hevet fjæring og forlenget gaffel. Og ja, vi kjørte rundt i skogen med disse også (med topplue), selv om det ikke var lov . Dette var rundt 1979-80. Mot midten av 80-tallet hadde jeg en gammel DBS med ballongdekk, uten skjermer osv. som ble brukt til lett stisyklig innimellom, men ikke noe seriøst. Singlespeed selvfølgelig. Den hadde forøvrig et Mary-aktig styre :-)

Rundt 1985 så jeg de første terrengsyklene og høsten 1985 kjøpte jeg en Miyata Pathrunner (gul og sort med Biopace) på Flengsrud sport på Hamar. Da hadde allerede bl.a DBS syklene kommet (tror det var de gule/blå/røde, men mulig de kom litt senere). Brukte Miyataen både i Furuberget og Vangsåsen, men den tålte ikke å bli brukt til skogs og på stier. Kranklager løsnet for hver tur. I 1987 kjøpte jeg en grønn Miyata Ridge Runner(?) med XT utstyr hos Aspaas i Oslo. Den hadde også Biopace såvidt jeg husker. En helt annen verden, funket som fjell på stier og ble brukt mye i Nordmarka og på Hamar. Syklet mye på stier rundt Sognsvann og innover mot Kobberhaugen osv. på denne tiden, møtte aldri noen på sykkel noen steder. På denne tiden ble også syklene låst ute rundt omkring i Oslo og ble ofte stjålet. Etter Ridge Runner'n gikk det i Fisher, først en hvit HK-II med Deore DX, deretter en sort Montare Med DX og til slutt en sjøgrønn Paragon med XT utstyr. Denne kjøpte jeg av Foss i 1990 og jeg hadde den til langt utpå slutten av 90-tallet. (Fet sykkel.) I 1991 flyttet jeg til Nederland og det ble slutt på terrengsyklingen i en lang periode (syklet vel litt innimellom på ferier osv, men ikke mye.)

På slutten av 80-tallet florerte det av terrengsykler i Oslo. Miyata, Peugeout, DBS, og Marin og Cannondale var ganske vanlige. Sykkeldelisk åpnet vel på denne tiden på Fr. Nansens plass.

Far min hadde kanskje tenkt et par år tidligere at å bytte DBS Kombi'n mot en DBS racer med 10 gir skulle holde meg på skikkelige (grus)veier, men den ble vel brukt mer som cyclo-cross. Jeg var tretten og hadde tatt ut mye energi i skauen rundt Bogstad og Fossum på sykkel. Så kom terrengsyklene. Peugeot Cannon Ball Express var min første "All Terrain Bike" og året mener jeg var 1987.

I katalogen så den slik ut (beklager bildekvaliteten):



To år etter flyttet vi til Vettakollen og med egen vorsteh som trengte mye tur hver dag ble det mye stisykling i nærområdet hele året igjennom. Det var et sett med dekk hele barmarkssesongen og omlegging til piggdekk når frosten kom. Med helt stiv sykkel og flatties var det oppoverknoting som ble den store utfordringen, selv om det også ble banket mange kilometer grusvei på denne sykkelen.

Rammen minnet vel mest om dagens grusracere og den hadde sine svakheter. I løpet av mine ca 4 år på denne sykkelen brakk høyre kjedestag 2 ganger og venstre gaffelbein 1 gang og jeg fikk ny ramme/gaffel på garantien. Bakakslingen gikk 6-7 ganger og de måtte jeg kjøpe nye selv. Det var først da styret brakk at jeg begynte å se etter ny sykkel. Det ble en Haro Extreme som var fantastisk på sti, men det er en annen historie.

Ca. 1985-86 var det en i klassen som dukket opp på sykkeldagen med en grå Kynast med "trekantstyre" og 15 eller 18 gir. Finner ikke bilde på nett, men kanskje noen her husker denne? Den var ganske vanlig.

Jeg kan bekrefte at GA snakker sant etter at han kjøpte en Volvo 145 Express som trengte deler. Som selvsagt fantes i nevnte garasje. 1991?

Forøvrig:

Om gamle dager..