Proposjoner

Jeg lurer bare på hvorfor ikke sykkelrammer lages med litt mer tilsvarende proposjoner mellom de ulike størrelsene. Dvs hvorfor har en XL-ramme samme avstand fra krank til bakhjul som en XS? Dette gjelder sikkert ikke alle rammer. Men for de det gjelder, ser jeg for meg at ytterpunktene kunne vært tjent med kortere eller lengre kjedestag enn M og L....

-E

Det enkle, men kanskje noe upresise svaret, er vel at syklenes egenskaper skal være mest mulig lik på tvers av rammestørrelsen. Det er jo ingen grunn til å lage lengre kjedestag all den tid dette er en del av konstruksjonen som ikke påvirkes av rytterens lengde (som strekker seg opp og frem på sykkelen, ikke bakover). Det samme er eksempelvis også tilfellet med krankhus høyden. Det er ingen grunn til at lengre ryttere skal ha høyere krankhus, da det er fra pedalene og opp kroppen befinner seg. Dette i motsetning til topprøret som jo må tilpasse seg rytterens lengde, og en konsekvens av dette er at hjulavstanden øker ved større rammestørrelser.

Meget godt svar!


Espen

Nå er jeg liten, men min erfaring med ulike krankhøyder, tilsier at den økte høyden av tyngdepunktet for en sykkel med hevet krankhus, vil ha mye mer å si for kjøreegenskapene, enn de få millimetrene lengre armer stjeler av bakkeklaring.

HELT ENIG!

Lavt krankhus er supert!


E

Et bra svar men jeg vil arrestere deg litt på kjedestaglengden. Det du skriver over er korrekt for rammer med vertikalt seterør, (og de er det få av). Ved en vanlig vinkel på seterøret vil en rytter på en større ramme sitte lengre bakover i forhold til bakhjulet med samme kjedestaglengde.

Siden myten om at man klatrer bedre med kortere kjedestag fortsatt lever er det få om noen produsenter som frivillig øker lengden på kjedestagene for større rammer, selv om denne praksisen fører til ulike egenskaper for ulike rammestørrelser.
Noen kompensere dette til en viss grad med ulik vinkel på seterøret, men dette er heller ikke mange.

LarsB

Takk for svar.

En 29er har jo gjerne 6-8% lengre kjedestag enn en 26er. Og hjulene på en 29er er like store for en person på 195cm som 26" er for en person på 175cm. Tanken var da at det burde være en fordel å ha en sykkel som hadde en størrelse som tilsvarte kroppsstørrelsen på flere måter enn bare overrøret, seterøret (og i noen tilfeller styrerøret) selv om hjulstørrelsen er 26".

Jepp, jeg tenkte på dette etter at jeg skrev, men lot det stå til. Regnet med at andre ville kommentere

Jepp. Kjører nå med ca 13,5" krankhøyde, med borti 1,5"-2" sag. Slår pedalene nedi hele tia, men gudbedre det funker.
Har gått over på 170mm armer, det hjelper på pedalmosingen.

Fra det du sier tror jeg vi tenker på litt ulike ting her. Jeg snakker altså om hvordan ting oppleves i ulendt terreng, som jo er det vi driver med

I sakte fart blir sykkelen mer stabil med lavt tyngdepunkt, men det viktigste er at sykkelen blir betydelig lettere å få med seg rundt hindringer/knappe svinger og raskere å legge ned. I tillegg kan en med lavt tyngdepunkt øke akselavstanden, for mer retningsstabilitet, uten å få en tilsvarende treg sykkel.

Er det snakk om å sitte på setet og tråkke mil etter mil, kan det hende effekten oppleves anderledes.

Tyngdepunktet heves som sagt minimalt av at man flytter vekten av fot og legg en centimeter eller to oppover ved sittende sykling. Det som er interessant er selvsagt høyden på forankringspunktene. Så de som snakker varmt om lav krankhøyde burde jo egentlig også kjøre med racerstyre på teknisk sti, siden det senker to av de fire forankringspunktene ved stående sykling.

Racerstyre er kanskje å dra det litt langt. Men stem uten rise og styre med bare litt rise er på plass

Det siste du skriver er korrekt, og samtidig en total motsigelse av det første. En lavere sykkel blir IKKE mer stabil, den velter faktisk raskere. Og det er det som gjør at den er lettere å vippe med seg rundt svinger etc. En høy sykkel trenger større utslag av fremhjulet mot venstre for å starte en sving til høyre, og er dermed mer stabil, eller tregere om du vil. Lengre akselavstand og slakkere styrevinkel vil gjøre en lav sykkel mer stabil i fart, men den er fremdeles mer ustabil når farten er lav, siden du da får mindre effekt av akselavstand og styrevinkel.


Ole.

Den prosentvise kraftfordelingen mellom krank og styre, må også tas i betraktning. Man kan legge på litt mer på kranken enn på styret i en sving, derfor er krankhushøyden veldig viktig for å få gode egenskaper.

Ellers så mener jeg også at kjedestaglengde igrunn burde være forskjellig på store og små rammer. Dette nettopp pga vektfordelingen man får man sitter på sykkelen. Samt vil forholdet mellom avstand krank - styre spille en rolle her. Ikke så lett og forklare i forbifarten dette... vel vel

Hmm... det er mange ulike krefter med i likningen her. Og med død vekt fra rytteren blir det som du sier. Et langt kosteskaft er lett å balansere i håndflaten osv. Men en sykkel med lav krank er da vitterlig lettere å stå i ro og holde balansen på enn en høy? Samt å kontrolere gjennom knotete terreng. Nettop fordi det skal mindre til for å hente inn et begynnende fall, som jo skjer konstant, når en tar bort rullekrefter.

Hva mener du? Hele kroppen vil jo komme høyere hvis man hever krankhuset.

En annet moment her er jo at luftmotstanden vil bli større jo høyere krankus du har.

Hvis man hever krankhuset for å få plass til lengre krankarmer må man sette ned setehøyden. Hvor havner tyngdepunktet da?

Jeg har ikke sett noen kjempefornuftig grunn til at krankhuset er selve tyngdepunktet. Er det noen som kan foklare hvorfor det er det som gjelder.

-Jan momentet med luftmotstanden vil bare ha uhyre små teoretiske ulemper og vil neppe bety noe som helt i virkelighetens terrengsykling. Det er kanskje like ubetydelig som ulempen med 25 mm dekk i forhold til 23 mm

LarsB

Må man?

Setehøyden fra krankhuset til setet, ja, men ikke fra pedalen, eller fra bakken.

OK Dazed.
Man må stort sett ingen ting. Tenk deg situasjonen slik:

1. setehøyden er 77 cm krankarmlengden er 175 mm rytteren er fornøyd
2. bytter krank til 180 mm setehøyden er brått 5 mm for høy. Rytteren er misfornøyd
3. derav følger at rytteren må dytte setet ned i seterører til 76,5 mm for igjen å bli fornøyd.

Vi kaller vel det å sette ned setet vel?


LarsB

Jada. Bare kverulerer litt.

Nei Dazed, nå gir du deg for lett.



og det er vel rett? Avstanden fra pedalen til setet er konstant, gitt av rytterens bein. Altså: gjør man som larsb sier, så er det rett som du sier at setehøyden fra pedalen er som før, og når man har samme pedalklaring som før så er også setehøyden fra bakken som før. Tyngepunktet er minimalt endret gitt forutsetningen om at krankhuset ble hevet for å kunne ha lengre krankarmer med samme bakkeklaring.

EDIT: nå er det såklart mulig larsb er enig i dette, og bare ville påpeke at han hadde rett når han skrev "sette ned setet". Dog mener jeg innlegget til larsb kunne tolkes som at man kom lavere enn før fordi setet ble satt ned. :fårete glis:

Ja, og hvor vil du med det?


LarsB

Ingensteds.

Er ikke dette diskutert før? Og ble ikke rullekrefter/gyrokrefter frikjent når det gjelder å holde balansen?

Eller har det fenomenet at en spinnende flate som påvirkes av en kraft vil bevege seg 90 grader på kraften noe å si? (Analyser den setningen, norsklærere.)

Puuh..

Glad jeg ikke er norsklærer.



e

Det er en del snakk om at selve sykkelen endrer egenskaper mellom de ulike størrelsene, men man må jo se sykkel og syklist som en enhet. Jeg synes det virker ulogisk at en så lik som mulig sykkel i forskjellig overrørslengde skal være ideelt for folk med stor ulikhet i størrelse...

Men takker, og forsoner meg med svarene:)

Kan dere ikke diskutere om det er best å ha ytterpedalen nede, eller pedalene flatt gjennom svinger også?
Forskjell mellom dosering, off-camber og flate med og uten røtter også?

Gjerne! Her må man skille på det å ha pedalen oppe eller nede og det å ha vekt på den eller ikke. Det viktige er altså å ha vekt på ytterpedalen, uansett posisjonen den har, og da sier det seg selv at den må være nede.

På motorsykkel har man vekten på ytterpinnen selv om den i en sving er høyere plassert enn innerpinnen.

Men da er kneet tilnærmet stivt, og du er i dårligere balanse hvis det dukker opp ting gjennom svingen, eller?

Det kommer jo an på hvor høyt du har setet. Hvis du har setet i XC-posisjon så blir jo problemet at vekten ligger på setet og ikke på ytterpedalen. Det optimale må være å ha lavt sete og en lett bøy på kneet slik at du kan fjære hvis det trengs.

Det man ikke ønsker er at plutselige økninger i vekten, f eks i en dump eller i det sykkelen treffer en ujevnhet, skal transporteres ned til innsiden av ekvipasjen, siden det vil skyve hjulene utover under tyngdepunktet. Bedre da at denne vektøkningen treffer utsiden, altså ytterpedalen, slik at ekvipasjen retter seg litt opp og kraftresultanten treffer i brattere vinkel mot underlaget.

Nå skal det sies at jeg aldri har syklet veldig raskt utfor i terrenget og testet dette i praksis. Jeg føler derimot at det har noe for seg i høy fart på asfalt, både med racer og terrengsykkel. Og på mc har jeg selvfølgelig brukt det som en overlevelsesstrategi.