Siden det drar seg på nå må jeg nesten få nevne dette. Naboen og jeg ble stående å snakke på formiddagen. Og han fikk lira av seg noe som kan være til ettertanke. "Du skjønner det Stig på avstand ser du ut som en halvvekstring litt innpå ser det ikke sånn ut lenger. Men du virker i hode som en mye yngre kar, kan hende du om noen år føler deg som en 14 åring for så å føle deg som en 5 åring og så ligger du plutselig på gamlehjemmet som en ettåring i hode med bleie og det hele"
Shakespeare sa det også fint:
"All the world's a stage,
And all the men and women merely players;
They have their exits and their entrances;
And one man in his time plays many parts,
His acts being seven ages. At first the infant,
Mewling and puking in the nurse's arms;
Then the whining school-boy, with his satchel
And shining morning face, creeping like snail
Unwillingly to school. And then the lover,
Sighing like furnace, with a woeful ballad
Made to his mistress' eyebrow. Then a soldier,
Full of strange oaths, and bearded like the pard,
Jealous in honour, sudden and quick in quarrel,
Seeking the bubble reputation
Even in the cannon's mouth. And then the justice,
In fair round belly with good capon lin'd,
With eyes severe and beard of formal cut,
Full of wise saws and modern instances;
And so he plays his part. The sixth age shifts
Into the lean and slipper'd pantaloon,
With spectacles on nose and pouch on side;
His youthful hose, well sav'd, a world too wide
For his shrunk shank; and his big manly voice,
Turning again toward childish treble, pipes
And whistles in his sound. Last scene of all,
That ends this strange eventful history,
Is second childishness and mere oblivion;
Sans teeth, sans eyes, sans taste, sans everything." — Jaques (Act II, Scene VII, lines 139-166)
"Circle of life"
Blir det no sykkelvær på Jessheim snart tror du?
