Det er jo det gode, gamle orgeltramp prinsippet (er det ingen som driver med skileik lengre?). Han pumper ned alle de små puklene for å generere kraft fremover.
Armstark var han inte, men svaga ben, det hade han
Sønnen min kan nok være enig med deg i at tråkking er oppskrytt. Han syntes ihvertfall at farfars variant av trehjulssykkel var morsommere enn den han hadde selv.
Snakket akkurat med Erik Angvik hos Botolfsen, og fikk en utfordring. Hvis man sykler blåløypa fra Ankerveien og opp mot Ullevåseter, kommer man etter en god stund til et lokalt høyeste punkt, hvor det kommer et par små nedoverkneiker. Det er der det også går an å ta en sti vestover og komme inn midt på gul-løypa. Han påstår han har klart å kjøre derfra og helt ned til Ankerveien uten å trå, i tørt vær. Jeg skal prøve selv neste gang jeg skal nedover der. Det skal sies at Erik konkurrerer i den svenske 4-Cross-serien, og trener BMX et par ganger i uka med Moss BMX-klubb, så han er nok bedre kvalifisert en de fleste av oss. Men nå er altså hansken kastet!
Topphastigheten er sakte rusletempo, så det går fint å gå ved siden å justere retningen. Vanligvis er hjelm obligatorisk ved sykkelaktiviter (trehjulssykkel, henger etc), men da bildet ble tatt var vi på ferie i Trøndelag og hjelmene lå igjen i Oslo...
Klippevalsen er fjernet, men får se om den blir montert om noen år når besteforeldrene trenger hjelp med plenklippinga.
