Tja. Av og til blir det jo litt tungt å bli sittende, da. Syklet opp til Juvasshytta i sommer, og jeg må innrømme at jeg stod i ramma det meste av veien (brukte racer). I lange, ikke alt for bratte, klatringer hvor man gjerne vil holde seg under syregrensa, er det vel best å sitte det meste av veien. Likevel: det går jo an å øve på å sykle stående samtidig som man slapper mest mulig av i de store muskelgruppene. Man kan klatre rolig (likevel ikke veldig langsomt) ved å konsentrere seg om å flytte vekten fra den ene pedalen til den andre, uten å bruke vedig mye krefter (litt sånn tai chi-aktig). Det kan være en grei teknikk i lange, bratte bakker.