Bli bedre i terrenget

Siden jeg som smått begnte med sykling for et år siden, har jeg i hovedsak holdt meg på grusveier og asfalt. I Grenserittet fant jeg ut at jeg tapte mye i terrengpartiene. Både oppover (der jeg endte måtte gå av sykkelen, eller bare falt av...), bortover (lav hastighet) og nedover (var ganske feig i bakken 7km før mål).

Så jeg må utvilsomt bli bedre i terreng. Altså på de smale stiene. Jeg er ikke dummere enn at det viktigste er "sykle mer i terreng". Men utover det; hvordan bør jeg gå frem? Bør jeg ha lette eller tyngre gir? Bør jeg sitte eller stå? Bør jeg tidlig vippe klossene ut av pedalene, eller heller feste de løst (har en tendens til å somle med pedalutløsningen slik at jeg velter når farten blir borte....)?

Et annet problem er balanse. I korte bratte kneiker spinner bakhjulet mye når jeg står, mens dersom jeg sitter vipper jeg opp forhjulet.

Som dere skjønner: gode tips tas imot med takk.

Hvis du sykler med SPD til vanlig så ha føttene klikket inn. Da har du bedre kontroll med sykkelen.

Balanse kan med fordel trenes på plenen, da er det ikke så vondt å ramle. Prøv å balansere med stadig lavere fart til du til slutt klare å holde balansen uten at sykkelen beveger seg. Tren på å sykle på smale planker. Og så videre...

Ut over det så er naturligvis det du er inne på løsningen, tren i terrenget. Kommer du til et parti du ikke klarer, så snu og prøv igjen. Prøv minst 3 ganger før du fortsetter. Klarer du det så prøv 2 ganger til slik at det sitter.

Er du redd for å falle, bruk kne-/albuebeskyttere.

Mine beste tips:

- Sykle sammen med folk som er bedre enn deg (En dag med Bike3man og du er en ny person ;-) )

- Tørr og løft blikket opp og fram for å lese terrenget bedre. Gir mye jevnere kjøring både opp og ned.

- Gå ned på lufttrykket, så slipper du å sitte som en sprettball over alle ujevnheter.

- Når du føler at du har fått nok terreng, ta enda en tur.

Dette er 4 punkter jeg jobber med og merker framgang hele tiden.

Sykler du med beina halvveis løse, har du etter min mening tapt på forhånd. Ikke vær redd for å tryne litt, selv om det er vanskelig i begynnelsen. Balansen kommer med erfaringen og da kommer også tryggheten og mestringsfølelsen.

Les denne:
http://terrengsykkel.no/index.php?id=386

Det som har hjulpet meg er å øke farten over hindringer samt å kutte ut de harde glatte dekkene...men jeg har heldigvis enda veldig mye å lære.

Noe jeg oppdaget da jeg begynte å sykle sti var at det var lettere om man økte farten littegrann, man får litt mer flyt og tvinger seg selv til å se lenger frem som nevnt tidlige her i tråden.

Lykke til

Bra balansetrening -sykle sakte i ring/åttetall og lage ringen(e) mindre og mindre.

Hvis du er av typen som gjerne leser howtos, så kan jeg varmt anbefale "Mastering Mountain Bike Skills" av Lee McCormack og Brian Lopes". Jeg har hatt den liggende her i en hylle lenge (fikk den i presang en gang) og bladde først gjennom den her om dagen, og den er jo VIRKELIG bra!

Sjekk ut LeeLikesBikes.com også. Laget av den selvsamme mr McCormack. Knallside.

Angående gir: Jeg foretrekker å bruke mitterste giret fremme og i all hovedsak forandre gir bak. Det er skjeldent at jeg trenger gå ned å veldig lette gir og jeg sykler ikke fort nok/er ikke tung nok til at de tyngre girene er gode å bruke i terrenget. Sparer dem til grus... Brukte de lettere girene i større grad da jeg hadde mindre muskelstyrke og bruker dem fortsatt i veldig ulent terreng der fart ikke nødvendigvis er en fordel. Fart kan være kjekt på sti, men kommer man på svært kupert sti der frekvensen på amplituden på stien er omtrent en-enogenhalv sykkelengde, er ikke høy fart en fordel
Om hjulet spinner så har du for mye kraft på pedalene i forhold til det underlaget tåler. Om du har valgmuligheten - sykle der det er fast hold fremfor løs materiale. Ellers: Gir ned, sett deg lengre frem på salen og len deg mot styret i slike bakker som du nevner.
Generellt sett er det en fordel å stå i ulent terreng, synes jeg. Og når jeg sitter, er jeg "lett i rompa" så det er fort gjort å heve seg iallefall noen cm slik at det ikke blir så mye smell i kroppen. Jeg har hardtail, da.
Jeg tror også at det kan være kjekt å terpe på noen få ting samtidig, slik at man ikke prøver ALT med en gang. Før har jeg jobbet med oppoverbakker/styrke, bortover/kondis, krydret med terrengsykling og teknikk-terping og nå jobber jeg med nedoverbakker/mot. Jeg begynte på et nivå der jeg hadde lite styrke og kondis og måtte nesten ha et minimum av det før det var noe kult å drive med terreng...

Derfor vil mange ha fulldempere for å kunne holde høy fart.

Men husk å ha det moro da!
Det vil komme av seg selv etterhvert, jeg var på samme nivå som deg, med fyrsikkbein og null kondis/styrke/teknikk.
Nå er kondisen min bedre, og styrken min er mye bedre, men jeg har litt igjen på farten, balansen og teknikken, men jeg tar det igjen på utholdenheten min, så stort sett er jeg fornøyd nok da det er så morsomt å sykle sti dypt inne i skogen.

Jeg ser altfor mange som virker sure/slitne på sykkelen.
Ethvert sykkeltur jeg tar er alltid fantatiskt, uansett vær,
eller sykkel!

æh, bare kom deg ut og sykl på sti!
Angrip knotestier/cruxer og se hva som skjer, og innlær
deg fallteknikk og smileteknikk. Noen ganger tar det bare tid!

Noen ganger er riktig dekk viktig å ha, så du kan kikke litt her
på utallige dekk-tråder og snappe opp tips til fine dekk.
Det finnes mange dekk, hvorav en kan velge mellom egenskaper som:
* høye/lave knaster
* feite og tynne
* topp grep og høy rullemotstand
* bra grep og lav rullemotstand
* bra grep og lav rullemotstand, men ræva i regn.
(kan kompenseres hvis en er forsiktig)

Jeg prioriterer topp grep, rimeligvise tunge, bra i regn og driter i asfalt/grus-sykling.
Jeg småkikker fremdeles etter andre, bedre og lettere dekk,
for noen ganger syntes jeg at det blir for slitsomt, men så
langt gir jeg faen, for jeg har det fremdeles moro.

Det er andre som er eksperter på dekk her på forumet, og bytter dekk oftere enn de bytter truser!

Jeg har komplekser for at jeg mangler en del grunnleggende skills i terrenget. Kanskje jeg skal ta i bruk den boka litt selv også.

Jeg trenger å lære:

Wheelie. Det suger jeg på! Var bedre før jeg ble feit og slapp. dog.

Bunnyhoppe bedre (i stedet for "SPD-røsk").

Å hoppe elegant av ved "over styret"-tryn, og lande på føttene. Det ser ganske kult ut, og smertebesparende, å kunne. Jeg har iofs hatt veldig få. "OTB"-er, men det kommer nok av at jeg er for feig i terrenget.


Hvis noen føler for å arrangere en liten "workshop" for anonyme terrengsyklister som strengt tatt burde kunne dette fra før, så anse meg som påmeldt.

Mitt beste "bligoditerrengettips" er VINTERSYKLING! Balansen blir bedre. Du blir psykisk tøffere.
En "feil" mange gjør i terrenget er at de er så konsentrert på å få forhjulet over hindringer at de glemmer at de også har et bakhjul.. Sikt langt frem, men la blikket vandre. De hindringer du ser rett fremfor hjulet ditt er ofte for sent å unngå. se "linjen" før du kjører.

STÅ PÅ.

ha et litt tyngre gir på flatmark og litt oppover, da kan du stå oppe, og du får bedre flyt over røtter og steiner.

Gode tips!

Annen fin tørrtrening er å sykle opp og ned fortauskanter. Øv på å bevege sykkelen så "smud" som mulig både opp og ned av fortauskanter, først og fremst ved å forflytte koppsvekta idet hhv. forhul og bakhjul passerer kanten. Som balansetrening kan man øve på å forsere kanten med sykkelen på tvers av fortauskanten.

Blir dette for lett/kjedelig, kan man gå videre til å gjøre samme øvelser opp og ned ett eller flere trappetrinn. Med litt øvelse greier man etter hvert en del trappetrinn oppover også.

Slike øvelser gjør deg mer bevisst på å bevege deg aktivt på sykkelen, og gir deg ferdigheter som du tar med deg ut i terrenget.

Såså, rolig nå. Jeg har ingen master-skillz-eller-pengene-tilbake-garanti :-)

Men ja, en leken tur med erfarne folk på sti som er akkurat passe teknisk uten å bli umulig, det er bra for både sykkelkontroll og mestringsfølelse.

Men da er det selvsagt viktig at det ikke blir slik at de sliter deg ut, og venter på deg i annenhver oppoverbakke, men sykler videre så fort du tar dem igjen.

Det var derfor jeg skrev leken tur :-)

Her mitt beste tips for å komme over tekniske hindre i oppoverbakker:
-Spinn som en gal på omtrent 1:1 utveksling (bruker 42-30 foran og 11-34 bak..), da gjør det ikke noe om bakhjulet glipper litt..
Med en gang du kommer over hindringa med gaffelen, flytt tyngdepunktet framover og prøv å "vippe" bakenden etter.
Effektivt som bare det!

Mitt tips er å ha spd-pedalene litt løse slik at det ikke er så vrient å løse seg ut når du mister all farta på sykkelen i bratte oppoverbakker. Da tør man å prøve mer uten at man trekker seg...

Den skriver jeg dessverre ikke under på i det hele tatt. En teknisk oppoverbakke er ofte en kombinasjon av glatte partier og partier hvor man kan få bra grep i et tråkk eller to. Det er da viktig å ha høyt nok gir til at den meteren med grep lar en få nok fart til at man kommer over neste meter, som er glatt.

En annen ting er at for å "spinne som en gal" så må du sitte i setet, og det er en dårlig oppskrift på å komme opp en hindring. Altså, prøv et høyere gir, f eks midtklingen foran og første eller annet gir bak og stå opp i det du trår til opp bakken. Når man står er det mye lettere å flytte tyngdepunktet til sweet spotten mellom forhjulsløft og bakhjulsspinn.

Mitt tips er glem sykkelen, glem deg selv, bli en bekk som renner gjennom terrenget, både oppover og nedover.







Vel, det var zen-tilnærmingen av problemet.

En bekk som renner oppover? *fniser*

*knegg*


Evt Ari Behn-tilnærminga.

.. men hvordan trener du da på å forsere en bekk? Er det da man gjerne plomper utti?

Dan: nå anbefaler gorillaens omtrent samme utveksling (1:1) som deg (typisk 32:32), da

Helt enig. Dette funker! En bekk med stor nok fart renner lett oppover bare sporvalget er rett..

Sykle på turmed andre, og ikke vær redd for å stoppe noen som gjør noe du ikke får til og rett og slett spør hva de gjør. Det er så ufattelig mange tips man får med seg ved å "se, bli forklart, se litt mer og så prøve selv".

og ikke minst: BE the arrow. Eller en bekk :-)

Det har du jo muligens rett i. Jeg husker jo ikke hvordan slike girgreier funker. Poenget var i hvert fall å ha så høyt gir at det skjer noe når man tråkker, i motsetning til å sitte og spinne. Mulig det blir nærmere 1,5:1 da.

Har du lim på setet eller? Skal jeg opp virkelig bratte bakker så sitter jeg. På setespissen. Det er lettere å spinne hvis man står, og hvis det først skjer så kommer du ihvertfall ikke videre, noe man lettere klarer hvis man sitter.