Restriksjoner på sykling i nasjonalparker

Av overing. Harald Klæbo, Fylkesmannen i Oppland

Det er beskrevet en del anbefalte sykkelturer i bl.a. Rondane nasjonalparker inne på forumet terrengsykkel.no. Faktum er at det ikke er tillatt å sykle hvor man vil i nasjonalparken. Det er kun langs vegene i verneområdet det er lov å sykle, dersom utkastet til forvaltningsplan blir vedtatt.

Vi har registrert interessen for sykling i nasjonalparkene. Det er særlig i Rondane nasjonalpark (NP) som har vært framhevet her på forumet terrengsykkel.no. Fjelloppsynet har registrert en viss økning av denne aktiviteten i fjellet generelt, men også i enkelte av nasjonalparkene, deriblant Rondane. Dette vil kanskje komme som en overraskelse på mange; men sykling langs stier og i utmarka vil være forbudt i mange av våre nasjonalparker.

Hver enkelt nasjonalpark har egne verneforskrifter der deler av bestemmelsene går på regulering av ferdsel, herunder sykling. Bestemmelsene er i ferd med å bli mer standardiserte mellom nasjonalparkene, men håndhevelsen av de kan være ulik fra nasjonalpark til nasjonalpark – dette vil i så fall gå fram av gjeldende forvaltningsplan for området. Det vanligste er nok en eller annen form for restriksjon på sykling i en nasjonalpark.

Rondane og Dovre NP er opprettet med tanke på å ivareta et egenartet høyfjellsøkosystem med et egenartet dyre- og planteliv. Fordi det er et følsomt område med tanke på villreinstammen og ferdsel forøvrig, så heter det i verneforskriften:

”Sykling, (…) er bare tillatt på veger, traseer eller i områder som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten gjennom forvaltningsplanen.(…)

Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at aktiviteter som sykling langs stier, samt annen tyngre bruk av nasjonalparken, kan medføre uheldig forstyrrelse og/eller slitasje. Slik aktivitet vil derfor være i strid med formålet med vernet. Rondane/Dovre har en av de mest bevaringsverdige villreinstammene i landet. Området er smalt og har en relativt tung tilrettelegging for ski- og fotvandring. Det er i den forbindelse et mål å kunne styre andre ferdselstyper i sterkere grad. Primært ønsker Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet for Rondane/Dovre nasjonalparker at slik aktivitet, som f.eks. sykling, blir lagt til arealer utenfor nasjonalparken.

I forslaget til forvaltningsplan som blir sendt ut på høring før sommeren, blir det gitt åpning for at sykling skal begrenses til eksisterende veger i nasjonalparken. Følgende veger foreslås åpnet for sykling:
- Vegen Spranget - Rondvassbu
- Vegen Gammelgården – Bjørnhollia (har en liten del av traseen innenfor Rondane nasjonalpark)
- Vegen Kampen – Peer-Gynt hytta

I landskapsvernområdene er sykling langs stier og i utmark som regel tillatt.

Vi presiserer at dette er forslag fra fylkesmennene som er forvaltningsmyndighet for Rondane og Dovre NP og som er sekretærer for forvaltningsplanarbeidet for Rondane. I denne prosessen har det vært relativt bred oppslutning om dette spørsmålet i de referansegruppene som har vært involverte.

Sykkelorganisasjonene vil være en viktig høringsinstans i høringen av denne og andre forvaltningsplaner. Vi kan opplyse om at forvaltningsplanen for Jotunheimen også vil sendes ut på høring før sommeren. Arbeidet med forvaltningsplan for Reinheimen vil ventelig bli startet opp i 2007/2008. I andre fylker arbeides det også med forvaltningsplaner for nasjonalparkene.

Slik regelverket foreligger, må vår klare tilrådning være å planlegge sykkelturene utenfor Rondane/Dovre nasjonalpark (sett bortsett fra vegene), da dette faktisk vil være lovstridig. Vi oppfordrer og henstiller sykkelorganisasjonene til å ytre sin mening om disse spørsmål i høringen, og i så fall presisere hvilke konkrete sykkelruter man i tillegg ønsker kan bli åpnet for sykling.

Er en i tvil om hvilke regler som gjelder for sykling i verneområder, ta kontakt med gjeldende forvaltningsmyndighet for området. I mange tilfeller vi dette være Fylkesmannen i det respektive fylket. I enkelte områder vil dette være et lokalt myndighetsorgan.

Mer informasjon om Rondane nasjonalpark, bl.a. vernekart finner du her:
http://www.dirnat.no/rondane/

Mer informasjon om forvaltningsplanarbeidet for Rondane/Dovre-området finner du her: http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp...p;g31508=x&

Velkommen til forumet.

Kjekt å vite dette, da jeg har vært inne på tanken å spørre. Men mener også at det fremgår av diverse artikler at sykling ikke er mere skadende for natur og omgivelser enn skosålen fra en fot-turist. Blir dette tatt med i beregningen, eller er målet og stenge syklister ute fra de allerde godt tråkkede stiene i diverse nasjonalparker?

Jeg synes det er supert at det faktisk er en ekspert på temaet som er på forumet, ikke noe som å få oppklarende informasjon rett fra kilden.

Håper du [Fylkesmann] poster jevnlig, både hva som ikke er lov, men også fortsetter med tips om gode områder som kan sykles i.

Rediger:Var svar til Fylkesmannen.

Takk for innspillet og velkommen til forumet. Men når jeg leser dette får jeg en litt merkelig følelse av at restriksjonene er basert på vrangforestillinger, feilinformasjon, synsing og fordommer. Jeg vil gjerne at Fylkesmannen svarer på følgende:

1) "Sykling kan medføre uheldig forstyrrelse og/eller slitasje" Dette er i beste fall en vag synsing. Kan man fremvise dokumentasjon på at dette er tilfelle, og at det medfører større ulempe for Nasjonalparken enn fotturismen som foregår der i stor skala? Eller er det bare en oppfatning man har, som ikke er forankret i reell kunnskap?

2) "Området er smalt og har en relativt tung tilrettelegging for ski- og fotvandring. Det er i den forbindelse et mål å kunne styre andre ferdselstyper i sterkere grad." Hva er grunnen til at fotvandring i stor skala kan være tillatt, mens sykling ikke kan være det, når argumentet er at området er et verneområde? Er dette kun basert på det historiske faktum at fotvandring i fjellet er godt forankret i den norske folkesjela? Hvor er de konkrete begrunnelsene for at fotvandring er lettere å akseptere enn f.eks sykling?

Vi setter pris på svar her på forumet, men jeg går også ut fra at NOTS følger opp dette tett mot høringen.

Hei til dere som har gitt innspill til mitt innlegg.

Vi kan ikke love å være særlig aktive her, da arbeidsdagen på offentlige kontor i liten grad tillater deltagelser på diskusjonsforum på nettet. Likevel en kort tilbakemelding:

Hovedårsaken bak forslaget om å begrense sykling i Rondane/Dovre ligger av hensyn til villreinen. Det er allerede en betydelig fotturaktivitet i området. Også denne bli gjenstand for reguleringer i forslaget til forvaltningsplan, bl.a gjennom forslag til nedleggelse av visse merkede fotruter. Sykling blir som et tillegg til dette. Syklistene har som regel en større fart enn fjellvandreren og representerer slik sett et større "uromoment". Vinterstid er omfanget av skiutfart stor, omfanget av kvisting av skiløyper er også et diskusjonstema i planen,- her blir det også foreslått justeringer . Totalt sett er Rondane/Dovre et smalt villreinområde, som har av de mest bevaringsverdige villreinstammene i landet (den mest opprinnelige villreinen). Vi er opptatt av det totale ferdselstrykket gjennom året. Sykling i fjellet er en "ny" aktivitet, og som KO over er inne på, ikke en del av den tradisjonelle norske friluftstradisjonen. Fotvandring i fjellet har lengre tradisjon i Norge, og kan vanskelig bli styrt gjennom noe annet enn å styre tilretteleggingen gjennom å regulere omfanget og plasseringen av merkede stier/løyper og tilgang på turisthytter. Allemannsretten gjelder også i nasjonalparkene (fri ferdsel i utmark).

Jeg kjenner til at det er gjort undersøkelser på sykkel/terrengslitasje, kjenner ikke til resultatene i detalj. Av egen erfaring synes jeg at terrengbelastingen ikke er særlig større ved sykling på sti kontra forvandring. På bløte partier kan man med relativ enkle grep (klopplegging) hindre tråkkskader/erosjon av fotvandrere. Jeg ville tro at dersom man skal bygge slike innretninger for sykkel ville kravene til dimensjonering være annerledes.. eller?

Nasjonalparkene er opprettet også med tanke på at folk skal oppleve stillhet å ro. Man kan ikke utelukke at den klassiske fjellvandreren kan oppleve mange syklister i stor fart som et fremmedelement på sin fjelltur, uten at dette har vært noe hovedmoment for oss.

Mange gode poeng her nå, venter i spenning på svar fra Fylkesmannen

Hvis du leser mitt sitat fra verneforskriften for nasjonalparken:

”Sykling, (…) er bare tillatt på veger, traseer eller i områder som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten gjennom forvaltningsplanen.(…)

Denne formuleringen kom da Rondane NP ble utvidet i 2003 (første gang oppretta i 1962) og da Dovre NP ble opprettet. Så lenge det ikke foreligger en godkjent forvaltningsplan som peker ut slike områder som er "særskilt utpekt osv" for området, er sykling å regne som forbudt og har vært det siden 2003. Fylkesmannen tar selvfølgelig selvkritikk på at vi ikke har utarbeidet forvatlingsplan for et slikt "gammelt" verneområde før nå. Som tidligere sagt blir det gjennomført høring på planutkastet i nær framtid, og vi oppfordrer sykkelorganisasjonene, som alle andre med interesser i fjelområdene benytte seg av komme med innspill i høringen.

HK

Etter hva jeg forstår ut fra kartene ligger Formokampen innenfor grensene til Rondane NP,
Vil det si at jeg bedrev ulovligheter i høst?

Utrolig fin sykkeltur over kampen,men ble litt betenkt da vi bomba nedover og skremte opp et digert rypekull ca 100 m nedenfor toppen.

hei
fint at man får info om dette her på forumet!
sånn for nyskjerrighetens skyld har jeg noen spørsmål som jeg håper noen kan svare på... spørsmålene vil vise litt om hvor alvorlig man tar dette i lovverket...

- hvem er myndighet til å påse at ingen sykler i nasjonalparken? politi, fjelloppsyn?

- hva er reaksjonen på brudd på sykkelforbudet? bøter, fengsel?

- hvordan er det med "urinvånere"?

i våre nordligste fylker er det f.eks. strengt forbudt å kjøre snøscooter utenfor løyper samt kjøre terrengmotorsykkel(2,3 eller 4, sågar 6 hjul) i utmark.. unntaket er dersom man går i kofte... da gjelder liksom andre regler, noe som gjør at vanlige folk mister litt respekt for regelverket.

og til sist et vinterspørsmål:
- vil det være forbud mot å kite i nasjonalparken?

Nils

Dette har jeg diskutert med Direktoratet for naturforvaltning og de oppgir grunnen for at hestekjøring behandles forskjellig fra sykling, at hest brukes som nyttetransport.

Det er sykling på stiene man ønsker hjemmel for å begrense, og jeg hadde ingen følelse av at Direktoratet skiller mellom type sykkel eller treningsformål.

*Edit* det kom ut litt fleipete, kanskje - men det var ikke meningen.

Det er ingen som håndhever noen form for restriksjoner for bruk av sykkel i Rondane Nasjonalpark, så dere kan trygt sykle hvor dere vil. Det eneste det blir slått ned på er motorisert ferdsel.

Jeg vet at reiselivet i regionen er engasjert i saken, men mye tyder på at de bare blir hørt uten å få gjennomslag.

Det er vel saker som dette NOTS skal engasjere seg i?

Dere får definere deltagelse i nettforum som en del av arbeidet med forvaltningsplanen, så kan dere tilbringe en god del tid her <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> Vi som er fast inventar på dette forumet og lidenskapelig opptatt av sykling setter iallefall pris på at offentligheten tar kontakt på denne måten.

Jeg tillater meg å fortsette debatten med å lufte noen flere av mine egne synspunkter, som en som ferdes i fjellet både til fots, på sykkel og på ski.


Det er godt å høre at man er konsekvent mhp å beskytte villreinstammen og også vurderer omlegging og stenging av fotruter og skiløyper.

Men å definere syklister som et større uromoment enn gående føles litt søkt siden det vel finnes et par hundre fotturister pr syklist i Rondane i sommermånedene, og neppe kommer til å bli noen stor endring i denne fordelingen med det første. Stisykling i fjellet kommer aldri til å bli noen folkeaktivitet selv om det er en aktivitet som betyr veldig mye for mange.



Syklistene sykler på de samme stiene som brukes av gående. Mener du at vi skal godta at sykkelturer forbys mens fotturer er tillatt bare fordi syklingen ikke har en 140 år gammel Turistforening i ryggen? Det oppleves som en relativt ekskluderende og elitistisk tankegang.


En klopp som er beregnet på gåing kan utmerket godt også brukes til å sykle over, evt trille over.

Og dersom vi tenker på bløte partier, f.eks gjørmehull, som IKKE er klopplagt så er det gjerne slik at fotvandrere lager seg nye ruter utenom, og dermed utvider det bløte/våte partiet stadig mer, mens en syklist som sykler tvers over ikke har en tilsvarende virkning.


Dette blir samme problemstilling som over. Det at en legitim aktivitet er ny og ukjent for andre brukergrupper i samme område burde ikke være nok til å diskvalifisere den. Det er iallefall veldig vanskelig å svelge.

Vi må også kunne forutsette at syklister i fjellet er oppegående personer som utviser korrekt oppførsel og bremser ned og viser hensyn i møte med gående, og dermed ikke bør oppleves som noe større fremmedelement enn folk som prater i mobiltelefon eller tar seg en røyk i fjellheimen, joggende som bruker stiene som treningsområde, eller feststemte og høyrøstede jentegrupper som skravler seg innover viddene.

Om det er den totale ro og avkobling man er ute etter så er uansett ikke de kjente rutene i Rondane (eller Jotunheimen eller Trollheimen for den saks skyld) det rette stedet å legge ut på tur i sommermånedene.

Nå er det jo slik at hvis man sykler, er man ikke i dyrenes umiddelbare nærhet i like lang tid som når man går. Har man gjort undersøkelser som viser at reinen blir mer forstyrret av noe som beveger seg raskt, men også raskt er ute av syne, i forhold til noe som beveger seg sakte men befinner seg i området over mye lengre tid? Letter man til pratingen som faktisk er mulig å bedrive når man vandrer til fots, blir kanskje bildet enda mer endret.


Ole.

Dessuten snakker vi om en gjennomsnittsfart på 8-9 km/t kontra 4-5.

Dette er, som de aller fleste sykkelforbud, kun basert på antakelser med grobunn i uvitenhet. Vi har allerede begynt å henvende oss til forvaltningsmyndigheter for å tvinge frem vitenskaplig begrunnede argumenter for sykkelforbud i alle aktuelle nasjonalparker. Planen er at når vi har påvist at INGEN av dagens forbud har rot i rasjonelt begrunnede forhold, vil vi gå til Miljøverndepartementet og kreve at blanco-fullmakten som forvaltningsmyndighetene har fått for å innføre sykkelforbud, oppheves eller omformuleres.

I tillegg vil vil selvsagt kjempe for at forbud på eksisterende stier oppheves som en prøveordning inntil det er påvist at syklingen gjør skade som antatt.

Dere må bare ha litt tålmodighet med oss for dette er tidkrevende arbeid.

Dere gjør en kjempejobb!

Takk, på vegne av veldig mange.

Som en generell bemerkning i sakens annledning, og først og fremst myntet på de av dere som ikke kjenner til dette fra tidligere: International Mountain Bicycling Organization (IMBA) har mye lesestoff rundt naturbruk, slitasje og påvirkning av dyre- og planteliv. IMBA har bidratt i lignende saker i snart tjue år og har gjennom dette arbeidet opparbeidet seg solid kunnskap på feltet. For en introduksjon til IMBA: http://www.imba.com og for dybdestudier som er relevante: http://www.imba.com/resources/science/index.html

Mvh

Truls Erik Johnsen

Mye nyttig å hente der. Tenkearbeidet (nok en gang) er igang for å se på om det kan la seg gjøre å få etablert en eventuell Norsk eller skandinavisk avdeling av IMBA. Helt i starten av prosessen, men kan hende om et års tid mye er klart.

(Len dere tilbake, jeg tar dette med generaldirektør Are :-) NOTS bør være IMBA's arm i Norge og kanskje norden.)

Jeg kjenner jeg blir skikkelig takknemlig for arbeidet NOTS gjør og samtidig veldig glad for at jeg melder meg inn.
Nå jobber jeg forsåvidt i miljøforvaltninga selv bare innen forurensning og må si at jeg også setter pris på arbeidet til DN og alle FM <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Nå gjelder det å forlange ordentlig faglig begrunnelse for et eventuelt forbud, slik at vi sikrer et godt resultat til beste for alle og ikke et resultat basert på redsel for hoiende baiaser i kondomdress, som jeg antar mange utenforstående ser for seg når man nevner sykling på sti.

For de som har tilgang, artiklen er verdt å lese.()
http://www.sciencedirect.com/science?_ob...6dc04da17e33ff7



Den er litt OT men likevel http://www.sciencedirect.com/science?_ob...d7ba03a6846edc5

Hmmmmmm

Jeg har akkurat lest en bok som beskriver utfordringene som sjåførene av autombiler hadde i Norge når den kom hit for over 100 år siden. Bilen var et fremmedelement og man måtte ha lokal akesept for å kjøre på hver eneste veimeter.

Når jeg leser om hvilke begrensninger man faktisk har satt på ferdsel med sykkel i nasjonalparkene blir jeg litt skremt. Det minner mye om det som kjedde med de første bilistene.

Sykling i terrenget er en fatastisk sport som kommer til å øke i omfang. Ny grupper kommer til å oppdage denne fine måten å oppleve fjeller på - ikke alle er like glad i å gå på bena, og man kommer lenger og når nye destinasjoner ved hjelp av sykkel.

Men,,, vi som sykler må nok innse at fjellets hersker sålangt har vært fotturristen, og hvis vi ikke passer på så er det de som kommer til å legge føringene for hva som blir tillatt i fremtiden.
Poenget med den fantastiske norske naturen må jo være å gjøre den tilgjengelig for så mange som mulig på en så skånsom måte som mulig. I så måte er jo sykkelen et fantastisk redskpa.


Mao - vi må organisere oss og lage en felles (eller bli med i en eksisterende) organisasjon som kan kjempe for vår sak - ellers er jeg redd for at den rask tapes.

Vi må sørge for å unngå å få disse forbudene:
- Forbudt å sykle i nasjonalparkene
- Forbudt å sykle i Oslomarka utemom oppmerkede stier
- Forbudt å sykle på Bygdøy
- Forbudt å sykle på Valer
osv osv osv

Min erfaring fra de sørlandske skoger, er at hjortedyr som elg og rådyr blir mindre skremt av meg som syklist, enn som fothjenger. Det føles i alle fall slik.

Jeg har erfart, gjennom år med fotturer og jaktturer, at man må liste seg innpå dyr, da de reagerer og blir skremt av stemmer og fottrinn. Etter mange år som skogsyklist, blir jeg fremdeles like overrasket hver gang jeg ser elg og rådyr som står stille og rolig få meter fra stien og ser på at jeg triller forbi.

Er dette bare min erfaring? Noen andre?

Dette er unødvendig, vi har etablert NOTS som tar seg av sånne saker. Dessverre har de ikke ferdig hjemmesiden sin etter noe hækker tull. Men om du tar en titt på NOTS får du et lite innblikk. Samtidig melder du deg inn for å dra lasset med din stemme.

Spørs om det er SÅ mange som kommer til å ta bruk av sykkelen. Det er fortsatt enklest å ta beina fatt for den gjennomsnittlige nordmann, og det kommer det nok til å forbli slik. Ekspedisjons- og høyfjellssykling er forbeholdt entusiaster (null feste i fakta, men tillater meg å synse på bakgrunn av tidligere besøk i fjellet)



App, app, app. Her tar du helt feil! Det er jo nettopp dette som er så utrolig fint med den norske naturen, at den fortsatt er uberørt (ihvertfall noen steder, noen tider av året). En større tilrettelegging er feil vei å gå. Det er allerede veldig enkelt å komme seg på tur, med merkede løyper og hytter både her og der. Nei, la oss bevare litt urørt.

For ikke å snakke om det faktum at for de aller, aller fleste stier i den norske fjellheimen er sykkel et usannsynlig lite praktisk fremkomstmiddel

Var vel det jeg ville frem til <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Tja, kan det ligge en skinnbegrunnelse her?...
Fotruter og skiløyper er bare en del av forstyrrelseselementene for villreinen: gjennom, og inn i nasjonalparkene/villrein-kjerneområdene i Rondane/Dovre NP går nemlig et ikke ubetydelig antall bilveger, og flere av disse er åpne for fri motorisert ferdsel store deler av året (kun en mindre bomavgift). Disse bilvegene ser ut til å ha hatt økende trafikk de senere år.
Hvis man, slik man påstår, er så opptatt av å unngå forstyrrelser for villrein, hvorfor ønsker man da ikke å regulere motorisert ferdsel i større grad? Tvert imot drives det store kampanjer for å få flest mulig bilende turister inn til disse områdene. Tillater meg å anta at dette grunner i et ønske om økt omsetning og fortjeneste for reiselivet relatert til nevnte områder.

Selv i de indre deler av reinene kjerneområder er det ikke noe sted (såvidt jeg har observert)nedsatt fartsgrense for motorkjøretøyer! Nevnte nasjonalperker ligger utenfor tettbygd strøk, det vil si at man kan kjøre lovlig i 80 km/t på disse tildels smale grusvegene, dersom man klarer å holde bilen på vegen i den hastigheten!
Og til disse smale grusvegene vil man kanalise syklistene?


Hvis hensynet til "forstyrrelse av villreiene" veier så tungt, hvorfor har man da ikke lagt inn et forslag om nedsatt fartsgrense? Som medfører mindre støy og mindre uro, vil jeg tillate meg å anta?

Grunnen er formodentlig at man ønsker bilturister til disse områdene. Områdene (med villrein og moskuskveg) skal være tilgjengelig på en bekvemmelig måte for en motorisert turisme. Jeg tør mene at det er kanhende ikke er hensynet til villreinen som veier tyngst, men hensynet til den "opplevelsesverdi" man tillokker seg turisme med. Her er lett motorisert tilgjengelighet viktig, særlig for turister fra et motorisert kontinental-Europa.
Og syklister oppfattes dessverre fortsatt av noen innen reiseliv som et "uromoment", dvs. ferdsel ved hjelp av teknisk innretning. Som ikke passer med det uberørte villmarkspreg man ønsker å selge innen turistindustrien.
Syklistene er få, og derfor også enkle å fordrive ved lovvedtekter.

Dette høres ut som et sterkt tilfelle av "Vi gjør noe!" uten å være spesielt kritisk hva som blir gjort, i den betyding om det hjelper eller ikke. Det er meget, meget viktig å ta vare på villreinbestanden i Rondane, men da må man gjøre noe som fungerer og ikke noe som ikke fungerer.

Jeg setter stor pris på at de vil diskutere det her på terrengsykkel.no (hvis han er det han utgir seg for), men jeg synes det hele høres veldig patetisk ut.

Perception and reality of conflict: walkers and mountain bikes on the Queen Charlotte Track in New Zealand

Gordon Cessforda,
aScience and Research Unit, Department of Conservation, PO Box 10420, Wellington, New Zealand
Received 27 September 2002; accepted 8 October 2003. Available online 3 November 2004.





Abstract

A variety of social and physical impacts are attributed to mountain biking. In many cases, the perception of these impacts differs from the reality of on-site experiences. This distinction is explored in two ways. First, a brief review of impact issues associated with mountain bikes is carried out. Second, results are presented from a survey of 370 walkers on a multi-day natural track where biking has been allowed on a trial basis. Walker opinions are surprisingly positive toward bikes. These opinions are found to be more positive among those walkers who had actual encounters with bikes. By contrast, more negative opinions were found among those who had no such encounters. Such distinctions between perception of a conflict and the actual outcome from an experience have important implications for park managers responsible for providing a range of different recreation opportunities.

Key words: Environmental impacts; recreation conflict; mountain bikes; shared tracks


Journal for Nature Conservation
Volume 11, Issue 4, 2003, Pages 310-316










Reactions of male alpine chamois Rupicapra r. rupicapra to hikers, joggers and mountainbikers

Hans Gander and Paul Ingold
Zoologisches Institut der Universität Bern, Arbeitsgruppe Ethologie und Naturschutz, Länggassstrasse 27, 3012, Bern, Switzerland
Received 4 July 1995; revised 27 May 1996; accepted 27 May 1996. ; Available online 3 June 1998.





Abstract

From June to October 1993 we investigated the responses of male alpine chamois Rupicapra r. rupicapra to hiking, jogging and mountainbiking in the Augstmatthorn game reserve (Bernese Oberland, Switzerland). Thirty-two experiments were carried out by single persons hiking, jogging or riding a mountainbike on a trail crossing a pasture preferred by the animals for browsing. Median alert and escape distances were 180 and 103 m, respectively and did not differ between types of experiment. Distance fled was influenced both by time of day and by type of experiment. Thus, late in the morning the responses of chamois to joggers and mountainbikers were slightly stronger than responses to hikers. After all types of experiment, fewer chamois stayed in the pastures of the study area than before. Habitat use of the animals was affected by all three activities: male chamois left areas near the hiking trail.

Author Keywords: chamois; human disturbance; hiking; jogging; mountainbiking


Biological Conservation
Volume 79, Issue 1, January 1997, Pages 107-109

Jeg har ikke så mye erfaring med fotvandring i Nordmarka, men jeg opplever rett som det er å komme overraskende på elg rundt en sving på sti når jeg sykler. En gang måtte jeg sågar bråbremse for å ikke gjenta suksessen til løytnanten og hesten i Politiskolen.

Ole.

Dr. Jekyl and Mr. Hyde?

Joda, jeg stemmer for det siste. Er vel av den sorten selv, og sykler endatil på racer...

Til tross for at kun en liten del av disse stiene er farbare på to hjul, vil det aldri bli horder av stisyklister å se selv på de beste stiene.