Nå skjer det ting: Zabel og Aldag innrømmer EPO-bruk

Dette er dramtiske innrømmelser som kanskje kan redde en sport i akutt krise.

Kanskje synes mange at det bare er å legitimere hele greia, men jeg synes nå det blir feil. For min egen del synes jeg det er bitter å tenke at det ikke er noe grunn til å drømme om å bli like god som de beste fordi du vet de bruker dop. Hvis alt handler om trening kan ungdommen fortsatt drømme og noen kan faktisk nå målene sine uten å ofre helsa mer enn nødvendig.

Se forresten: http://www.cyclingnews.com/news.php?id=news/2007/may07/may24news2

Tja, Aldags Confessiones ble forhåndsannonsert på tysk TV igår og reaksjoner der i gården fra bl.a. representanter fra de to offentlige TV-kanalene i Tyskland var av en annen karakter: Hvis også disse nye avsløringene viste seg å være sanne var begeret fullt og det kunne nå rett og slett bli snakk om å kutte ut rittoverføringene på TV innenfor denne sykkelgrenen.

Utspillet var nok ment til å være en slags third-degree advarsel til de offisielle organisasjonene om å få ryddet opp (atter engang), dessuten er det ikke minst snakk om at også TV-selskapene tjener på slike arrangementer - men det er første gang jeg har hørt om denne type advarsel.

Martin

Det er vanskelig å vite hva man skal tro og mene lenger, siden det vel er de med buksa full av aper som har kjørt rent. De mest hardtslående avsløringene har kommet etter etterforskning, ikke tester, så det er åpenbart lett å dope seg til topps i årevis og få buksa full av kvinner...

En konstruktiv vei ut av dette er noe alla sannhetskommisjonen etter apartheid i sørafrika, der alle som forklarer seg blir lovet amnesti, mens de som skylder på sin ufødte halvbror, testosteronøl og andre ting bør utvises på livstid.

Derfor vil jeg heie på alle som tilstår, selv om dop er noe dritt. På tide at Bjarne R står frem også, siden CSC (kanskje) går foran med et godt eksempel nå for tiden

Det hadde vel vært det beste om man ble kvitt TV-overføringene. Da blir man i samme slengen kvitt en stor del av sponsorene og plutselig er det ikke interessant å dope seg for å få høyere lønn. Isteden kan folk gå tilbake til å konkurrere for ære og berømmelse. Se på de tidlige Tour de France-årene. Der var det ingen TV og ingen... Øøøøh... Nuvel. Jeg ville bare ha sagt at jeg ønsker meg sportfri TV. Jeg vil ikke se skiløpersnørr. Jeg vil ikke høre om spillerkjøp. Jeg vil ikke høre en reporter snakke om en overtråkking som om det var verdens ende. Jeg vil se nyheter og jeg vil se været. Kutt ut dritten som kommer imellom.

Da er løsningen enten en harddiskopptager, eller den er å se nyhetene på TV2. Da kommer sporten etter været, men du må "lide" deg gjennom innsalget av sporten på slutten av nyhetene. Dermed står du igjen med den første løsningen.
Det går jo også an å klare seg uten TV?

Sport på TV er fint, men det kan bli vel mye foppall. Sykkel er gøy å sove middag til og våkne litt før innspurten <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Liker man ikke sport, så skru av da.

Jeg synes det er bra at folk blir tatt.
Det som ER kjipt er når det virkelig er vinnere som blir tatt. Misforstå meg rett, det er flott at vinneren blir tatt, men utrolig kjipt for de rene som har blitt frarøvet muligheten til å stå øverst.

Så kjipt, flere år etter å bli kronet mester... men man fikk jo aldri stå øverst og motta hyllesten man fortjener.
Hadde jeg blitt slått av Landis i fjor, tror jeg faktisk jeg hadde smekka til kisen... Thomas Frischnecht opplevde jo dette, ble verdensmester noen år etter han egentlig ble nummer to. Kraftig ørtæv te dopern <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

KJipt med Zabel, han er en av de gamle gode gutta. At han var dopet en uke er bare tull...stappfull ofte, tipper jeg. Riis bør come clean, han var garantert dytta full av alt :-)

Feil tempus på verbet, Jørgen. Ikke "er"; "var". Han er ikke en av de gamle gode gutta nå lenger. Nå er han bare en juksemaker.

Enig. Jeg har bestandig sett på Zabel som en ordentlig syklist som har slitt og fortjent det han har oppnådd. Ikke nå lenger. <img src="/forum/arena/images/graemlins/frown.gif" alt="" />

Her er vi ved kjernen av saken.

Jeg synes som det ble nevnt over at de som nå står frem og innrømmer- Helst litt mer enn at jeg brukte det en uke, men alle seierne jeg tok var reine...- bør komme i lande med en viss ære i behold.

De som tviholder på at de var uskyldig, bare planlag, men brukte ikke da jeg vant, drakk bare whiskey, osv fortjener å bli degradert til idioter å betale tilbake alle sponsorpengene de har fått siden de vant sitt første proffritt.

De som tilstår kan bli offer for sivile søksmål og må selvfølgelig gi fra seg medaljene. Men da sitter vi igjen med andremannen som er involvert i Operasjon Puerto, eller en annen som er flinkere til å lyve eller bære på dårlig samvittighet.
Vanskelig dette. Men en ting er sikkert hvis du skal jobbe som lagleder i ett sykkellag så må alle korta på bordet.

Akutt krise? Er det ikke nok som tyder på at dette er en ganske så kronisk greie, og at sykkelryttere bruker ny medisinsk kunnskap så fort det kommer i pille og sprøyteform? Er det noe som helst som tyder på at det har blitt mindre doping i landeveisverdenen siden Festina-dagene?



Dette er veldig bra skrevet, Øyvind.(seriøst ment) Dette er litt sånn Matrix lissom, vil du ta den røde eller blå pillen. Det er helt klart en viktig psykologisk drivkraft for mennesket å kunne lage seg livsløgner. Det er mer motiverende å trene hvis du er et konkurransemenneske, når du kan innbille deg selv at du kan bli god uten dop, selv om en analytisk hjerne selvfølgelig skjønner at det bare er tull.



For det første, alt vil aldri handle om bare trening, fordi folk reagerer forskjellig på trening, og det er ikke alle som har talent til å bli verdensmester. Det er noen som ikke skjønner dette, og bruker argumentet om at du bare kan trene annerledes så blir du god. Det synes jeg er uetisk ovenfor ungdommen. Du får kanskje en rytter uten talent til å holde på noen år ekstra, men en eller annen gang får han virkeligheten i trynet.

For det andre; du kan si "hva hvis" så mye du vil, men ingenting av det som skjer nå, tyder på at det kommer til å bli mindre dop i sykkelverdenen, jeg tror snarere mange ryttere tar dette som en bekreftelse på at de har rett. Hvis du vil på TV, må du dope deg. Sånn er det bare, enten du liker det eller ikke.

Men Pantani da!? HALLOOOOO <img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" /> <img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" /> <img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" /> Er det liksom greit fordi han var så flink til å klatre? Pussig... Møkka øh, nei: Ex-Møkkamann!

Pantani ble jeg skikkelig deppa over. Han var jo Den Store Helten! El diablo!

Du er ikke den eneste som er skuffet. Men tenk på det; hvilken sjanse har idretten dersom dette ikke skjer? Er det ikke bedre med et øyeblikks smerte enn evig følelse av uvelhet?

Jeg synes faktisk at et amnesti er på sin plass nå. Det blir for dumt hvis eksempelvis Zabel skal utestenges i to år for å tilstå, og de som ikke velger å tilstå slipper unna. Og hva med laglederne? Skal de bare kunne fortsette som før? Hva med ICU-sjefen? Skal han få lov til å fortsette å fronte et forbund som historisk sett har vist seg ute av stand til å rydde opp?
Sykkelsporten blir styrt av "gårsdagens" proffsyklister. Det skremmer meg. Jeg tror det var verre før. Jeg hater det faktum at Pantani blir feiret som en helt. Han var et dophue!!!
I morgen skal mr. 68% snakke med pressen. Det kan jo bli interessant (Ja, det er Bjarne Riis og hans hematokrittnivå jeg snakker om). Dersom han tilstår bruk av doping, hva skjer da?
Mister han sin Tdf-seier i 96? Hvem får den da? Ulrich, som ble nr to? Det er latterlig!!

Snakket med en sentral person i sykkelforbundet i dag som kunne fortelle historier fra den tid vi hadde nordmenn som syklet på italienske lag. Det var på den tiden ikke uvanlig at de rike lagene kjøpte seg til gode resultater ved å bestille de beste legemidlene. På den måten kunne lagene vinne nok til at sponsorene var happy og de hadde penger i kassa til neste år.
Det er en del av en kultur. Jeg er for en gangs skyld enig med Hvilepuls angående at doping er en integrert del av sykkelsporten og har vært det i mange år. Det jeg er uenig i er at det er like mye doping nå som før. Når feltet i giro d' Italia kjører første to timene av en etappe med snitthastighet på 27 km/t (jeg skulle selv skaffet meg 6 km forsprang på feltet på de to timene, for å sette det litt i perspektiv) så sier det noe om at man ser en ny utvikling: syklistene er slitne! Og det er før de ha kjørt i to uker. De sier det i intervjuer med pressen og det er noe jeg ikke har hørt før etter mange år som lidenskapelig sykkelfan.
Jeg tror det nytter, jeg tror at det faktum at nye unge syklister som Andy Schleck, Ricco, Boasson Hagen, Ciolek kommer frem og vinner løp før de bikker 20 viser at det er en ny tid på gang.
Det vises også ved at den samme rytteren ikke ligger i teten dag etter dag på lange fjelletapper. De som ligger i tet dag etter dag uten å være vesentlig påvirket av det er mistenksomme. Om du spør meg om DiLucca er dopet ettersom han plutselig slår Simoni i fjellene så kan ikke jeg gi et klart svar: Det kan være Simoni som har sluttet med doping, det kan være Dilucca som doper seg, eller det kan være et resultat av målrettet trening.
Jeg velger nå å være skeptisk til alle ekstraordinære resultater. At Piepoli i dag ikke var med til siste fjellet viser at det "koster å være kar". At Thor Hushovd trekker seg

Jeg er nå gladsint. Jeg er nå fortviletpositiv. Jeg er skuffetstolt.
Det blir som mitt forhold til religion: Jeg har et postitivt syn på det, men jeg tar sterk avstand fra de som forfekter det.

Shit. Møkkadag. <img src="/forum/arena/images/graemlins/crying.gif" alt="" />

Og trenger dere en ny helt vil jeg foreslå Ingar Stokstad fra UCK.
Han er andre års junior og banker allerede store deler av seniorene i Norge i temposykling.
Han er for tiden min helt :-)

Nja...eei, vet ikke, med ham er det et eller annet udefinerbart. Måten han fløy fra de andre opp fjellsidene på var noe av det som vekket sykkelinteressen hos meg. Skal jeg ta frem den ene tingen som gjør at jeg i dag sykler så må det bli da jeg satt og så Pantani på Tour-etappen til Les Deux Alps i 1998. Det øyeblikket husker jeg svært godt etter snart 10 år. Og ja, fullt mulig at han var dopet da det skjedde, men det tar på en måte ikke bort det magiske i det øyeblikket.

Akkurat som alle polka-trøyene til Virenque fortsatt er magisk eller Muesseuw's seiere i Paris Roubaix er magisk?
Det triste er at disse svindlere fortsatt for lov til å bli hyllet på ritt og invitert til å klippe snorer osv.
Når Virenque fortsatt får stå og sende folk av gårde på Cycle Sportifs i Frankrike er det ikke rart at folk forsetter å dope seg.
Greit nok at de har sonet straffen, men du lar ikke en dømt bankraner kjøre verditransporten så fort han slipper ut heller.

Er du sikker på det? Avisene er jo fulle av artikler om folk som har gjort mye verre ting enn det, og som er "ute" før de er ute.

Når det gjelder doping-problemene i sykling, så tror jeg det hadde vært bra om man tok vare på mange av prøvene, og så tester dem på nytt etter noen år. Selv om juksemakerene ikke blir tatt der og da, så får de ihvertfall historiens dom.

Rolf

Enig i store deler av det du sier. Det blir som om Johan Muelegg skulle dele ut medaljene på Hovedlandsrennet på ski!

Men på et tidspunkt har man sonet sin straff. Dette innebærer likevel ikke at jeg vil anbefale noen å kjøpe en Museuw-sykkel...

Øyeblikket og det det var for meg da er fremdeles der. Dette har med følelser å gjøre og selv om fornuften sier noe annet så er det slik.

Pantani er aldri tatt for doping, noe jeg tror mange glemmer. Han ble nektet start i GdI grunnet høye blodverdier, hvilket er noe annet. Ikke at jeg er så naiv at jeg tror at han ikke dopet seg, det gjorde vel de flest den gang, men forskjellen er der. Jeg har heller ingen tro på at Armstrong aldri dopet seg, men inntil det bevises velger jeg å forholde meg til det motsatte. Skulle jeg ikke gjort det ville jeg vel stort sett ha droppet å følge sport, enten det nå er sykling, langrenn eller annet.




Tja, et av prinsippene i en rettsstat er at i det øyeblikket straffen er sonet så har man gjort opp for seg.

Enig, Rolf - men effekten av å ta fra Zabel den grønne trøya fra 96 er ikke den samme som å ta han på fersken. I mitt minne vil jeg fremdeles huske kaoset i spurtene, og Zabel som bryter løs vinner.

Er det juristene som stopper dem fra å grave fram de gamle prøvene?

Åsså Zabel, da - sukk !

Frank

Jeg er enig i at dømte forbrytere skal få tilbake livet sitt etter sonet straff. Det er en av de viktigste forutsettningene for vårt rettsystem.

Men de bør ikke hylles som helter i akkurat samme forbindelse som den de svindlet i. I hvert fall ikke før de har tatt et endelig oppgjør og gjort opp for seg på mer konstruktiv måte enn å være borte fra sporten noen år.

Virenque f.eks burde gå i spissen for en aktiv anti-dopingkampanje før han skulle fått lov til å sende folk av gårde på diverse ritt.

Sånn sett så føler jeg at David Millar fortjener en sjanse nummer to mer enn mange andre.

På en måte "sukk, nå er kroken hektet på døra for sykkelsporten...", men kanskje mer "endelig begynner det å bli litt klarere..."

Dette er min mening:

Det har jo vært klart at sykkelsporten har vært gjennomsyret i mange, mange, mange år. Samtidig har hykleriet, dobbeltmoralen og heksejakt-styret vært fullstendig og komplett. Innrømmer du noe, er det vannrett ut i mørket, for godt. Kommer du med idiotiske løgner og bortforklaringer, og blånekter for alt, er det alltid en vei tilbake.

Kanskje det kommer et lite ras av tilståelser, så det er mulig å rydde litt mer? Vi kan jo håpe. Det er mindre doping nå enn for noen år siden. Det er ikke sånn at Ullrich, Riis, Pantani, Armstrong og gjengen har kunnet vinne det de har vunnet uten å ha et ekstremt talent og en syk selvdisiplin for å holde ut et umenneskelig jernhardt treningsregime. Uansett hva man ellers måtte mene om dem.

Hva TdF-sjef Proudhomme prøver å få til er mer uklart. Han sier jo rett ut at de som innrømmer noe som helst om doping, uansett når, ikke har en fremtid i Tour de France. Altså: "Hold kjeft, ellers..." Alle som forlanger livsvarig utestengelse, gigantsøksmål og evig fortapelse for alle som tas eller innrømmer noe bør tenke et øyeblikk på om vi ville fått disse siste tilståelsene da.

Forslaget om en sannhetskommisjon er ikke dumt... Når det begynner å komme dit at nærmest alle sentrale i sporten har hatt svin på skogen, er det ikke mange alternativer utenom en skikkelig utluftning og deretter gjenoppbygging.


Edit: Ja, jeg er ganske oppgitt og litt nedbrutt, så det er litt usammenhengende dette her. Men det måtte visst ut allikevel...

Håller med!

Se oxå denne listen för TdF (från 2000-2006) Proffsklungan.nu

Ingen vidare kul läsning.

/Fredrik

Jeg synes vel kanskje at det er en viss positivetet å spore i den listen: ettersom årene går er flere og flere navn i svart skrift.

Fuentes meritlista:proffsklungan.nu

/Fredrik

Wow! Der var det mye interessant lesning, ikke minst komentarene til toby.

Jeg er 17 år og har hele tiden sett opp til Ullrich og Zabel. De har hele tiden vært rene og reale uttøvere i mine øyne før avsløringene... Ikke bare her har dopingen satt sine spor, også i langrenn og friidrett har avsløringene vært mange men ingen ting kan måle seg med dette! Jeg har nesten mistet all interesse for landeveissykkel og føler at jeg ikke kan stole på noen lenger.. dette er så trist med tanke på alle tilhengerene verden over. Min instilling har derfor blitt: Få dopingtatte VEKK fra sykkel og intensiver dopingkontrollen. I mine øyne er det håpløst å ha tidligere doping-ryttere i dagens profflag! Heldigvis er det er annen sykkelgren som ikke er befengt av doping...-lenge leve TERRENGSYKKEL! <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" />

En av de største profilene på herresiden, Filip Meirhaege, ble tatt før OL i Aten, Hermida blir stadig vekk stoppet med høye blodverdier. Ikke ha for mange illusjoner.

Den dagen politiet i Belgia våkner, hvis den dagen kommer, vil fuentes, conconi, ferrari osv fremstå som smågutter...

Kunne det ikke vært spennende å sett hvor langt våre helter kunne strukket seg om vi sa ja til doping? Idretten ville kanskje blitt mer retferdig også.