KrFs statskirkevedtak

KrFs statskirkevedtak har denne ordlyden:
Vi ønsker en fortsatt folkekirke forankret i Grunnloven

Det må foretas en opprydding i forholdet mellom politiske myndigheter og Den norske kirke som trossamfunn. De kristne verdier er forankret i Grunnloven. Dette må videreføres i en ny § 2som sikrer at landet fortsatt skal bygges på kristne og humanistiske verdier.

Landsmøtet understreker at det gjennom en bindende avtale i Stortinget må sikres at dagens § 2 ikke oppheves uten at det samtidig innebærer at det settes inn en ny § 2 i tråd med dette. Lov om Den norske kirkes ordning må være forankret i Grunnloven. Landsmøtet går ikke for å skille stat og kirke nå, men vil arbeide for en nyordning av forholdet i tråd med vedtatt program for Stortingsperioden 2005-09.

Ut fra menneskerettighetene er det statens oppgave å sikre tros- og livssynsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Dette må også få være grunnlaget for forholdet mellom kirke og stat. KrF vil understreke at det som vil avgjøre kirkens fremtid i landet ikke er forholdet mellom kirke og stat, men mellom kirke og folk.

Landsmøtet går inn for at Grunnlovens nåværende bestemmelser om statskirkeordningen endres, slik at Den norske Kirke blir et selvstendig rettssubjekt med egne styringsorganer og med selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virksomhet å gjøre. Den norske Kirke bør også i fremtiden gis en særlig tilknytning til staten gjennom en kirkelov gitt av Stortinget for å sikre en bred folkekirke. Dette bør være en rammelov.

Den kristne etikk og kulturarv er en viktig historisk arv og representerer en fellesverdi for det norske samfunn. Kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur. Dette bør fremdeles være en viktig del av grunnmuren for det norske samfunnet. En nyordning av forholdet mellom kirke og stat må ikke innebære at disse verdiene blir borte fra Grunnloven. KrF mener en ny verdiparagraf som særlig henviser til de kristne og humanistiske verdier bør erstatte Grunnlovens § 2 (2.ledd).

Tros- og livssynsfrihet er, sammen med ytringsfriheten, fundamental i et demokratisk samfunn. Det betyr at staten ikke skal blande seg inn i enkeltindividers tros- og livssynssfære. Det innebærer også at ulike trossamfunns indre anliggender må respekteres av staten, staten må ikke blande seg inn i trossamfunnenes indre liv, virke og organisering.

Lærespørsmål og personalspørsmål, herunder utnevninger av biskoper og proster, bør ikke avgjøres politisk, men av trossamfunnet alene. Dette må også gjelde for Den norske Kirke. Den norske kirke må respekteres som selvstendig trossamfunn.

Det offentlige må fortsatt finansiere Den norske kirke og samtidig fortsatt gi andre tros- og livssynssamfunn tilskudd etter sitt medlemstall samt arealtilskudd til kirkebygg. Spørsmålet om eventuell framtidig medlemskontingent må overlates til besluttende organer i Den norske kirke og er ikke et politisk spørsmål.

Verdier som i århundrer har vært kirkelige bygninger og redskap i virksomheten, må fortsatt være kirkens eiendom. Grunnprinsippet om at soknene eier soknekirker og lokale kirkefond bør videreføres. Opplysningsvesenets fond må juridisk forankres og praktiseres som et kirkelig fond. Mange av landets kirkebygg er en del av vår felles nasjonale kulturarv. Det må derfor være et statlig ansvar å sørge for et forsvarlig vedlikehold av disse bygningene. Særlig gjelder dette de fredede og verneverdige kirker.

Forholdet mellom kirke og stat bygger på århundrelang historie. Det er viktig å finne frem til en slitesterk og god nyordning. KrF vil derfor bidra til en bredest mulig tverrpolitisk enighet om reformene i kirkeordningen, men med respekt for tros-samfunns integritet og menneskerettighetene som klare forutsetninger.