Hvorfor er det så mange tjukke syklister?

Ja, men hvorfor blir de ikke tynnere? Er det fordi alle gir full gass, og forbrenner glykogen eller hva det måtte være i stedet for fett

- de forbrenner færre kalorier enn de inntar.

De arvelige sykdommene skulle jeg gjerne diskutert med noen som har denne oppfatningen. Det er fysisk umulig at en sykdom får kroppen til å produsere energireserver i form av fettvev uten inntak av energi fra føde.

Jeg vil vel si at det spiller en rolle HVA slags form næringen kommer i - all den tid kroppens forbrenning reagerer ulikt på ulik mat og ulikt spisemønster.

De arvelige sykdommene skulle jeg gjerne hørt mere om. Det er fysisk umulig at en sykdom får kroppen til å produsere energireserver i form av fettvev uten inntak av energi fra føde.

Jeg vil vel si at det spiller en rolle HVA slags form næringen kommer i - all den tid kroppens forbrenning reagerer ulikt på ulik mat og ulikt spisemønster.

Hvilket faktisk er den eneste årsaken til økende vekt og dermed fedme. Det spiller ingen rolle om du forbrenner fett eller karbohydrater, eller om du, på tross av Fedons og likesinnedes påstander, spiser karbohydrater, fett eller proteiener. Eller om man har en (arvelig) sykdom som gjør at vekta øker, noe jeg har inntrykk av er blitt svært så vanlig å bruke som en av unnskyldningene for at nordmenn (som gruppe) er overvektige.

Jeg vet det finnes sykdommer som har påvirkning på forbrenningen og derfor kan gjør det lettere/vanskeligere å kontrollere vekta. Ut over det kan jeg dessverre ikke opplyse deg noe særlig.

At kroppen reagerer litt forskjellig alt etter hva du har i deg vet jeg, men betydningen av dette tror jeg er overdrevet. "energi inn"="energi ut" er fremdeles formelen for å holde vekta.

Nei dette er litt feil. Det du spiser har innvirkning på hvor lett det er å holde energibalansen. Proteiner må ombygges i leveren, og da forsvinner ca 1/3 av energien med til varmeproduksjon. (Hvis du har spist et stort stykke kjøtt før, har du kanskje merket at du kan begynne å svette?)

Forsøker du å holde energibalansen ved bare å spise snickers, har du et lite problem, fordi kroppen svarer på hurtig blodsukkerstigning med å overkompensere med insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen. Når blodsukkeret da synker igjen, blir du sulten.

I tillegg er det spørsmål om energimengde og volum på det du spiser, jo mer magesekken tøyes ut, jo mer impulser sendes til hjernen din om at du er mett. Det er litt av problemet for folk som kun sitter på rumpa, de kan aldri spise nok til at de får metthetsfølelse for magesekken er ikke dimensjonert for sofapottiter.

Når det gjelder gener, så spiller gener en stor rolle for hvor tykk du blir. Type 2 diabetes, også kalt aldersdiabetes (selv om stadig yngre får type 2 diabetes) har en sterkere genetisk-statistisk assosiasjon enn type 1 diabetes som skyldes at de hvite blodcellene ødelegger insulinproduserende beta-celler i bukspyttkjertelen. Hvordan kan det ha seg???

Vel, genene våre har ikke forandret seg spesielt siden f.eks 50 tallet, men vi blir hele tiden tykkere. Dette tyder på at miljøet også spiller en vesentlig rolle her- folk som har en genetisk disposisjon til å spise mye blir overvektige når vi lever i overflod. Det betyr ikke at en bestemt genotyp automatisk gjør at du blir bolla pinnsvin på vann og brød.

Så effekten av å spise frokost spiller ingen rolle for vekta så lenge døgnets inntak av mat er den samme? Mao du kan spise en kjempemiddag i 10-tida før du legger deg istedet.

Du tror heller ikke at hvitt brød, som sender blodsukkeret høyere enn om du spiste sukker rett fra posen, bidrar så lenge du konsumerer like mange kaloriene som om du spiste grovt brød? Under insulinproduksjonen, som går i taket for å få ned blodsukkeret, stopper fettforbrenningen helt opp.

Du tror heller ikke at hvis skrur ned kaloriinntaket drastisk, går kroppen i sparebluss, og skrur ned forbrenningen som en forsvarsmekanisme.

I såfall kjemper du mot en del svært etablerte teorier om matinntak og forbrenning.

De arvelige sykdommene skulle jeg gjerne diskutert med noen som har denne oppfatningen. Det er fysisk umulig at en sykdom får kroppen til å produsere energireserver i form av fettvev uten inntak av energi fra føde.

Jeg har en far som bestandig har vært en særs aktiv plugg (å så langt klarte jeg lovnaden:-) som har måtte være forsiktig med kosten i forhold til aktivitetsnivået.

Min fars bror lessa innpå porsjoner som du bare kan drømme om. Koteletter med tommetjukk fettrand, ikke en men ofte to og tre, kaffe kaker av ymse slag gikk i den mannen.

Forskjellen på han og min far var at onkel var som en skinnmager skrukk som spilte på tverrfløyta si og pleide Merskum pipene sine, og fadern som en litt overvektig plugg med et mye høyere aktivitetsnivå.