Jeg har tatt en beslutning som jeg vet jeg kommer til å angre på. Jeg har bestemt meg for at første del av sommeren 2007 skal stå i temposyklingens lys. Jeg har gått til innkjøp av temposykkel, tempodrakt (som ikke kommer før om tre uker <img src="/forum/arena/images/graemlins/crying.gif" alt="" />), tempohjelm (Giro Advantage) og høyprofilhjul Corima Aero (takk, Lectron<img src="/forum/arena/images/graemlins/notworthy.gif" alt="" />). Sykkelen er en Concorde Carbonramme som er satt opp med 105-gir og bremser, Vision-tech tempostyre, Easton EA 70 setepinne og selle italia Ti sete. Med hjulene til Lecron veier den ca. 8 kg.
I løpet av de tre ukene jeg har hatt sykkelen har jeg gjort meg en del erfaringer, på godt og vondt. På godt er det selvfølgelig artig å kjenne at man kan kjøre virkelig fort på flatene, på vondt er det å finne ut hvilken måte man skal kjøre bakker på for å tape minst mulig tid. Det siste er fortsatt et mysterium for meg. Jeg har stilt inn sykkelen slik at setet er skyvd frem ca. 4 cm i forhold til oppsettet på landeveisraceren min, jeg har hevet setet med ca 3 cm som gjør at jeg har et mer kontant opptrekk når jeg kjører. Jeg har jobbet mye med å finne en sittestilling som jeg er fornøyd med, men er ikke helt tilfreds. Jeg har bestemt meg for å ta kontakt med en verdensmester for å få noen tips om dette. Dette skal dere få vite mer om når jeg har snakket med vedkommende <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />.
Når det gjelder å finne ut hvordan man skal kunne trene best mulig for å kjøre fortest mulig så er jeg litt i det blå. Vinteren har blitt brukt til å kjøre to intervalløkter i uka. Den ene økta har jeg kjørt som styrketråkk inntil for en mnd siden og den andre økta har vært brukt til å kjøre relativt lange intervaller (4x10 minutter med tre minutter mellom hvert drag). Nå har jeg gjort det slik at jeg kjører alle intervaløkter på temposykkelen. De lange øktene kjører jeg som mil-drag (tar mellom 15,45 og 17 minutter etter temperatur og vindforhold har hatt sitt å si). Ellers så kjører jeg nå fire minutters drag med tre minutter mellom hvert drag x 6. Det er viktig å ikke bli sittende å stampe med for tunge gir, men jeg merker at det er akkurat det jeg gjør når jeg ikke synes det går fort nok. Dette er feil (lett å si det, men vanskelig å gjøre det. Det er en liten stemme inne i hodet som sier "...men hvis du bare legger på et gir til nå, så...!!) <img src="/forum/arena/images/graemlins/firedevil.gif" alt="" />
Jeg kjører også en økt etter "følelsen" og en langkjøringsøkt, ganske typisk på søndag. Det er med andre ord ingen revlusjon jeg har gjort treningsmessig. Jeg er veldig usikker på meg selv nå, men jeg har tenkt å sesongdebutere med Vårsprinten på Feiring kommende søndag. Dersom vindforholdene ute blir slik de var i dag kl. 1430 når jeg skulle kjøre kortdrag, så tror jeg det kan bli en meget tøff opplevelse. Jeg hadde satt på mine kjære Corima Aero hjul, min litt spesielle hjelm og kjørt fra Kløfta mot Jessheim. Det blåste mildt sagt friskt fra Vest og jeg valgte derfor å kjøre dragene mine mellom Ullensaker kirke og gamle Trdheimsvei. Det første medvindsdraget gikk enormt fort! Jeg tømte 53-11 rimelig kjapt med en frekvens på nesten 98 i minuttet og triptelleren gikk mot 60 km/t. Jeg fløy!! <img src="/forum/arena/images/graemlins/engel.gif" alt="" /> Medvinden var enorm og halveis på draget svinger veien fra en sør-østlig retning til å gå rett sør. Da endret vinden påvirkning på kroppen og kom inn fra høyre side med voldsom effekt. Jeg kjørte da i 58 km/t og det kjentes som om noen la en stor pute inntil kroppen min og førte meg sakte over i den andre kjørebanene og ut mot de nypløyde jordene på Øvre Romerike. Sittestillingen som er så effektiv mot vindkrefter forfra var nå som en stor ball som samlet luft og de aerodynamiske felgene på 46mm høyde var nå som seil! Jeg greide i siste øyeblikk å legge meg inn mot vinden nok til at jeg ikke blåste ut av veien. Dersom det hadde kommet en bil i mot der, så hadde det sett dunkelt ut <img src="/forum/arena/images/graemlins/shocked2.gif" alt="" />.
Så hva har jeg lært i dag? At høyprofil felger ikke alltid er det beste i sidevind, at det som gutta på Sørensen Sykler fortalte meg om bakdelen med platehjul i sterk vind er meget sant, at det ikke alltid er fornuftig å gjennomføre økta si uannsett forhold og at kontrollen over sykkelen når du sitter i tempostilling er begrenset. Mye læring i dag, gitt!! <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" />
PS Kjørte selvfølgelig noen drag i motvind. Toppfarten der var på 32 km/t i motvinden, mens snittet lå på ultraraske 24,7 km/t. Dæven, det gikk unna... <img src="/forum/arena/images/graemlins/rolleyes.gif" alt="" />
Jeg kjøpte meg også temposykkel i fjor (eller strengt tatt triathlon-sykkel, men har ennå ikke fått bragt på det rene om det faktisk finnes noen praktiske forskjeller). Cannondale Ironman 3. Ikke fordi jeg har noen rittambisjoner, men fordi jeg holder meg mest på landeveien, og har blitt mer og mer interessert i å prøve temposykkel etterhvert...og fordi jeg er veldig glad i å kjøpe sykler <img src="/forum/arena/images/graemlins/tongue2.gif" alt="" />
Har nå i år skiftet ut originalhjulene , CPX22 32-eikers med C'dale nav, til Dura-Ace, og sparte ca 400 g på hjulsettet, som bringer sykkelen ned i ca 8,5 kg.
Etterhvert har Giro tempohjelmen kommet på plass...
Jeg synes det er kjempegøy å sykle på den. Iallfall når man er mest glad i bortoversykling og liker å cruise langs flatene i høy fart :-)
Var litt uvant i begynnelsen, føltes litt vinglete, og vindsuget etter vogntog var ikke bare moro...etterhvert har jeg innsett at man kan styre og korrigere kursen ganske mye uten å bruke hendene, ved å overføre vekt sidelengs i overkroppen - styrer like mye med hoften som med armene! I tillegg var jeg litt sliten i armene etter de første turene iom. at så mye av kroppsvekten hviler på overarmene, men dette gikk seg fort til.
Var litt spent på hvordan det skulle fungere med klatring, i praksis er det jo veldig få runder som ikke involverer en bakke eller to, iallfall her i Bergen. Synes det går ganske greit å stå oppreist og klatre, har justert armstøttene slik at knærne akkurat unngår å smelle i dem når jeg reiser meg for å klatre.
Godfølelsen man får når man ligger i bøylen og cruiser avgårde i 40+ og føler at man virkelig har funnet en god rytme, er pur sykkelglede på sitt beste!
Forøvrig så måtte legghårene vekk, for første gang. Innså at tempohjelm og hårete legger kunne medføre forenklet forelegg fra stilpolitiet <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" />
Jeg har stilt inn sykkelen slik at setet er skyvd frem ca. 4 cm i forhold til oppsettet på landeveisraceren min, jeg har hevet setet med ca 3 cm som gjør at jeg har et mer kontant opptrekk når jeg kjører. Jeg har jobbet mye med å finne en sittestilling som jeg er fornøyd med, men er ikke helt tilfreds. Jeg har bestemt meg for å ta kontakt med en verdensmester for å få noen tips om dette. Dette skal dere få vite mer om når jeg har snakket med vedkommende <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />.
Har du da fremdeles setetuppen >5cm bak kranksenter?
Jeg har stilt inn sykkelen slik at setet er skyvd frem ca. 4 cm i forhold til oppsettet på landeveisraceren min, jeg har hevet setet med ca 3 cm som gjør at jeg har et mer kontant opptrekk når jeg kjører. Jeg har jobbet mye med å finne en sittestilling som jeg er fornøyd med, men er ikke helt tilfreds. Jeg har bestemt meg for å ta kontakt med en verdensmester for å få noen tips om dette. Dette skal dere få vite mer om når jeg har snakket med vedkommende <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />.
Har du da fremdeles setetuppen >5cm bak kranksenter?
Det har jeg. Fikk med meg den diskusjonen ett eller annet sted. Etter å ha flyttet setet så pass langt frem så forsto jeg at det kan ha en enorm effekt å få setet langt frem. Det er klart også at når man skal kjøre motbakker så er det greitt å ha litt sete å sitte på "der bak" for å kunne bruke musklaturen skikkelig når det blir veldig bratt. Alternativet er, som mogens gjør, å stå i pedalene. Dette synes jeg fortsatt har en tendens til å jage pulsen høyt opp, men jeg kommer nok til å eksperimentere videre med det. Det meldes for øvrig om sterk vind, regn og 4 grader varmt/kaldt på søndag. Sjansen for at jeg viser noe som helst hud på beina er minimal!!
Har du da fremdeles setetuppen >5cm bak kranksenter?
Er det noe mål i seg selv?
I følge UCI så er det det.
Dette vil vera ein av dei potensielle skilnadene på ein triatlon- og ein (UCI-godkjent) temposykkel. I triatlon er ikkje dette noko krav. (For dei som har mykje tid å kasta bort på det kongelege norske Internett, hender det at det er interessante diskusjonar om slikt på Slowtwitch.)
Det som jeg føler hjelper aller mest på tempo-farten, uten at det er mitt fagfelt direkte, er å tenke fart. Fra start til mål gjelder det hele tiden å tenke hva som gjør at det kan gå fortere.
Jeg starter med unormalt høy tråkkfrekvens og fokuserer mye på å puste godt ut. Blåser nesten bevisst hardt ut ved hvert pust. Samtidig gjelder det å holde tråkket i gang hele tiden. Og gire rett før man trenger det sånn at man ikke mister sekunder på at tråkket blir tregt og at man blir tvunget til å gire. Det gjelder for min del å hele tiden være oppå tråkket hvis det forstås?
Jeg har kun syklet noen få 10km, men håper på noen flere tempodrag i sommer.
Har du da fremdeles setetuppen >5cm bak kranksenter?
Er det noe mål i seg selv?
I følge UCI så er det det.
Dette vil vera ein av dei potensielle skilnadene på ein triatlon- og ein (UCI-godkjent) temposykkel. I triatlon er ikkje dette noko krav. (For dei som har mykje tid å kasta bort på det kongelege norske Internett, hender det at det er interessante diskusjonar om slikt på Slowtwitch.)
Forøvrig er Fizik Arione Tri-setet som kom med min sykkel helt supert, synes jeg. Med sine 30 cm (ja, det er UCI-legalt) er det god plass å flytte seg frem og tilbake, og tuppen er litt mer avrundet og polstret enn de fleste seter, med tanke på at UCI-reglementet medfører at man blir sittende helt frempå setet.
2 grader, syke barn og egen forkjølelse satte en effektiv stopper for debuten i Vårsprinten. Slik kan det gå! Blir bare en rolig trilletur på raceren i dag.
Siden søndag listefyll har jeg kjørt ritt. Den utmerkede UCK-karusellen på Gardermoen ble valgt som året sesongdebut. Det gikk sånn tålelig bra. Litt plaget med kramper på slutten av rittet (hadde justert cleats'a litt tilbake på skoen for å se om jeg kunne unngå litt smerter under fotbladet, men det ble helt feil <img src="/forum/arena/images/graemlins/eek2.gif" alt="" /> og jeg justerte tilbake på torsdag), noe som førte til at jeg måtte gi meg litt på slutten. Fikk en tredjeplass på 50 km fellesstartritt. <img src="/forum/arena/images/graemlins/rolleyes.gif" alt="" /> Det er artig å kjøre ritt, og når bakkene ikke blir stort lenger enn 2 kilometer lange så kan jeg faktisk være med på å diktere farten i bakkene. Jeg har jobbet med hurtig frekvens i det siste, og jeg kunne tydelig se at det gjorde utslag. Kjørte bakkene med frekvens på ca 90 og kjørte mye raskere frekvens enn de rundt meg. Jeg begynner jo å lure på om jeg kjører med for lett frekvens, men jeg merker at muskalturen ikke stivner på samme måte (??) når jeg får høy puls, som når jeg kjører lavere frekvens. Noen som har noen erfaringer rundt dette? Mr Fagerlie fra forumet vårt vant forøvrig fellesstarten ganske overlegent, og det er godt å se at det er stor forskjell mellom proffsa og de alminnelig dødelige (i denne sammenheng: dødelige som ikke sykler så fort som de ualminnelige dødlige.).
I går tok jeg ut raceren og kjørte 3x 10km intervalldrag der målet var å kjøre med høy frekvens, ikke bli for ivrig og å holde jevnt pent trøkk hele veien. Jeg varmet opp med 25 minutter variert kjøring først. Det første draget ble kjørt i motvind av bris styrke mellom Sand og Trandum, det andre på returen i medvind og det siste fra bakeriet mellom Jessheim og Sand og til rundkjøringen på Kløfta. Det første motvindsdraget var tungt, fryktelig tungt og jeg stoppet draget etter ca 8 km. Jeg merket at musklaturen var mør etter rittet på tirsdag, og at jeg trengte å roe litt ned. <img src="/forum/arena/images/graemlins/confused.gif" alt="" /> Det neste draget gikk i medvind og jeg følte at jeg fikk litt mer trykk i pedalene. Draget ble kjørt på 14 minutter og 50 sekunder. Det er en snitthastighet på litt mer enn 40 km/t og var ny personlig rekord i ca. 18 sekunder. <img src="/forum/arena/images/graemlins/martini.gif" alt="" /> Det siste draget var jeg innstilt på at jeg var sliten og ikke kom til å kjøre like fort. Det er dessuten mer kupert mellom Sand og Kløfta enn det er mellom Sand og Gardermoen. Likevel; dette er en strekning jeg sannsynligvis har syklet 500 ganger så jeg kjenner terrengent godt. For å gjøre en lang historie kort. Etter 10 km var sluttiden 13.59.7 (med start fra 12 km/t og den unøyaktigheten som ligger i en sykkelcomputer). <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" /> Dette er en rekordforbedring fra i fjor på 1 minutt og 8 sekunder. Tror og håper at det ikke bare er temposykkelen som gjør dette.
Nå har jeg etablert en terskel for å måle fremgang, noen løyper å kjøre, og jeg synes jo det ser lovende ut så langt. Jeg sliter fortsatt litt med kjøreposisjonen. Jeg merker spesielt dette når jeg kjører i motvind. Jeg må jobbe mer med motvindkjøring slik at jeg er forberedt på å jobbe tålmodig og hardt uten å kjøre meg sur. Posisjonen er viktig her for å få minst mulig luftmotstand. Oppvarming er helt klart en nøkkel til suksess her. Det raskeste draget ble kjørt som det siste, pulsen på dette draget var lavere, selv om løypa var mer kupert (kan selvfølgelig være en sammenheng).
Jeg er nå positiv til det jeg skal prøve å oppnå. Tror kanskje jeg kan sette meg som mål å kjøre ned mot 29:00 på to-mila. Her er målet først og fremst å kjøre under 30 minutter i konkurranse. 8 mai går megamila i nittedal. Da er det viktig for meg å reprodusere mil-tida. Jeg kjenner meg selv såpass at startnummeret vil ha en positiv effekt på det mentale, men jeg kjenner også at stress kan virke negativt på teknikken. Teknikk og flyt er utrolig viktig i denne disiplinen.
Helga blir brukt til rolige turer, og så blir det Enebakk på tirsdag. Det skal visst ikke regne!!!!
Hadde nesten glemt av denne tråden, men nå kan jeg jo (øh..) ta opp tråden. I dag syklet jeg NM for veteraner i Temposykling. Jeg hadde noen målsetninger før sesongen startet, men det er ble etter hver klart at hverken tid eller evner sto i forhold til de opprinnelige målene. Dagens distanse var på 24 km og jeg kjørte inn til tiden 35.48. Dette vil si en tid på 1:29:5 pr km eller altså litt over 40 Km/t i snitt. Jeg var nesten 4min, 30 sek etter vinneren, Terje Tho fra Stavanger (gratulerer så mye!). Jeg har aldri syklet fortere enn jeg gjorde i dag og kan ikke være misfornøyd. Jeg mangler fortsatt litt styrke for å kunne kjøre tunge gir på flatene. Jeg holder fint kondisjonsmessig, men det går altså litt for treigt. Jeg har på de siste tre månedene lært mer om sykling enn jeg har gjort de siste fem årene, og jeg kommer til å fortsette med å kjøre tempo. Jeg kommer kanskje ikke til å konkurrere så mye, men det er en meget ærlig konkurranseform og det er meg mot elementene. Ingen andre å skylde på, bare meg. Det er også en idrett som er klart påvirket av materialvalg. Uten skikkelig utstyr, så er det vanskelig å få noe sving på ting. Platehjul er faktisk ganske viktig for å få den rette flyten og å finne en god sittestilling er ikke lett. Det skal jeg jobbe med ut over vinteren. Nå er det over på terrengsykkelen. Gleder meg til de fine turene og gruer meg til all mekkingen.
Platehjul er faktisk ganske viktig for å få den rette flyten
Leste om en eller annen proff som uttalte seg om platehjul. Han hadde vel finni ut at det rent teknisk ikke alltid var noen fordel med platehjul, men det var noe med den drøye lyden av et platehjul som dundra over asfalten var en moralboost som gjorde han ekstra gira når han sykla tempo
Jeg har tatt en beslutning som jeg vet jeg kommer til å angre på. Jeg har bestemt meg for at første del av sommeren 2007 skal stå i temposyklingens lys
Nå, hva tenker du nå? Har du angret mye på investeringen i tid og/eller penger?
Jeg er også blitt mer og mer ivrig på tempo, og etter ett år med vanlig racer og tempobøyle ble det i vår handlet brukt temposykkel fra markedet på syklingens verden. Det finnes mange varp der i gården.
Ramma passet ok, men styret som fulgte med ble for kort og høyt, spesielt når jeg trives med å sitte helt fram på setetuppen. Jeg gikk så for et integrert styre (stem, styre og bøyle) fra CC, ene og alene pga av rått utseende og at CSC bruker det. Utseende til tross, det skulle det raskt vise seg at jeg ikke var serlig god til å beregne hvor mye lengre styre burde være.
Lengden funket greit på rulla, men det ble alt for kort når jeg kom meg ut og begynte å sykle på ordentlig.
Heldigvis var dette greit omsettelige deler, men for å ikke risikere å måtte gjøre flere bytter valgte jeg til slutt å kjøre separat stem, styre og bøyle. Valget falgt på en kappbar R-bend fra Vision, som forøvrig er meget godt å holde i og Visions styre med Oval design bremsehendler.
Etter 3-4 runder med kapping ble styret og sykkelens lengde etterhvert passende. Jeg satt godt på sykkelen, men syntes jeg satt for høyt i front, og slet med å få flatet ut ryggen, selv med stemmen helt ned på ramma. Løsningen ble å montere et 10cm stem på -35 grader. Det er den siste tilpasningen jeg har gjort, og trives med sykkelen slik den står nå.
I konkurranser har jeg kjørt på 38mm fellesstarthjul fram og bak. Med andre ord er det noe å hente på mer aerodynamiske hjul. Derfor bestemte jeg meg for å selge Zipp-hjula, og heller investere i tempofart.
Valget falgt da på plate bak, og høyprofil (50-60mm) fram. Etter å funnet greie priser på nettet ble det atter en gang ble bruktbørsen som ble mitt marked. Valget falt på et lite brukt 2007 Easton Tempest 2 karbonhjul (58mm), og Corima plate. Siden det er sommer, TDF, og sykling er vanvittig gøy (i tillegg til at jeg for en gangs skyld har råd), slo jeg på den store tromma, og kjøpte like greit det tilhørende Easton bakhjulet i samma slengen.
Ååh, så det var derfor dere havna så langt etter Rye
Kondolerer på det sterkeste. Vanvittig hull? Snakker vi så stort at det ville havarert de fleste hjulsett, de fleste karbonhjul, eller har du inntrykk av at Easton-hjula tåler lite selv til lettvekts karbonhjul å være?
Hvor store skader er det snakk om? Brudd tvers gjennom?
Hullet var langt og dypt nok til å få godt moment rett mot hullets vertikale kant. (inntrykket jeg fikk av hendelsen i ca. 40km/t)
Det var en så kraftig smell at det meste ville fått merker, tror jeg. Felgene er jo litt beryktet for å tåle lite (Zippfelger på eastonhjul fra 06 og eldre), men jeg forventet nesten at jeg ødela noe eller punkterte. De ramler ikke fra hverandre av litt ru asfalt eller småhull. Forhjulet fikk en rar lyd, som senere viste seg å være ventilen som slo mot felgen i det den rullet mot asfalten. Kjørte sikkert 10-12 mil før jeg byttet hjulet. Bakhjulets skade oppdaget jeg først etter målgang, 30 mil etter smellen.
Når du sa knuste felger, må jeg si jeg så for meg et mye værre syn. Det må da finnes en kunstner som klarer å reparere skadene?
Karbonkomponenter med fokus på lav vekt har vel uten unntak høyere brekkasjehyppighet enn tilsvarende aluminiumskomponenter. Det er en risiko jeg er villig til å ta mot økt hastighet.
Fizik Arione Tri som du ser på bildet mitt over er jeg veldig fornøyd med, iallfall. Litt mer polstret snute enn vanlig siden man gjerne sitter helt frempå tuppen (iallfall om man justerer etter UCI-reglene).
Her kommer bilde av min temporigg. Ikke la dere bli blendet av skjønnheten i bakgrunnen.
Sykkelen ble kjøpt brukt i vinter, og utstyret har etterhvert blitt som følger:
-2004 Giant TCR Aero -10sp DA/Ultegra -BBB stem med -35 graders rise- -Vision base bar og R-bends -Thomson pinne /SLR sete med avkappet nese for å få det så langt fram som mulig -Keo Sprint pedals.
I tillegg tok jeg til fornuften, og solgte et par dyre fellesstarthjul. Pengene jeg fikk igjen la jeg selvfølgelig i budsjettet til skikkeleige tempohjul (som er myye mer fornuftig .
Etter at butikken som skulle levere hjulene mine plutselig trengte 8 uker istedet for 2, valgte jeg å kansellere ordren umiddelbart. Samme dag kom jeg over en annonse på syklingensverden, og fikk en kjempedeal på nesten ubrukte 2007 Easton Tempesthjul og Corima plate fra 2004.
Hadde første tur med plate og høyprofil noensinne under gårsdagens treningstur. Jeg kjørte 3x10km gjennomsnittlig 10 sekunder raskere enn forrige uke, da med Ksyrium hjul. Tidsbesparelsen er kanskje ingen bombe, men en gledelig overraskelse var hvordan oppsetettet taklet vinden. Tempesthjulet på 56mm fremme taklet moderat sidevind mye bedre enn både Ksyrium Elite/ES og Zipp 303, som jeg har kjørt med flere ganger i samme løypa. Great succes!
