Ja, hei igjen alle sammen, jeg ønsker med dette å introdusere dere for en kar som kaller seg acn.
Han kan vel best beskrives som min onde tvillingbror, og jeg overlater nå ordet til ham.

Takk for det, njale. Minner bare om det vi har kommet fram til, det er du som er oddemann av oss to, og nå er det jeg som overtar. Hirr-hirr-hirr. Sikle.
Øh. Hvor var jeg? Jo. Saken er som så, at njale, som jo på mange måter har vist seg å være en kjernekar, det skal han ha, har vært gjennom en omveltning i sin før så trygge og rammebelagte tilværelse som familiefar og ektemake. Sykling til og fra jobb, dag ut og dag inn, på plass kl 07 og dra kl 15. Dette viste seg å være en fin ramme å bedrive jobbsykling innenfor, men utover det fikk han ikke ting helt på stell. Eksempelvis, langt fra det viktigste han ikke nådde helt fram på, det var vanskelig for ham å finne tid til annen type sykling, det var alltid andre, viktigere ting som skjedde, syntes han å mene, og viet det ikke så mange tanker.

Selve hendelsen forut for dette paradigmeskiftet for ham og meg, skjedde allerede i november i fjor. Mye jobbing og mye trening har holdt situasjonen litt i sjakk, men så plutselig kommer påsken, med en del fridager, uten predefinert innhold. Dette var en ny opplevelse for njale, og etter at kåken var shinet til det ugjenkjennelige og med alle venner og kjente langt til fjells, satt han igjen med seg selv, en rastløshet, og en gryende eksistensiell angst.

Vi hadde noen kvalitetssamtaler han og jeg, og en og annen uskyldig men velvillig tredjepart, i løpet av påsken. Utfallet ble: Stake ut en kurs i ønsket retning, ha det moro, og ta det videre fra der.

Som et resultat, ut av restene etter hva vi kjenner som njale, trer jeg frem. Mye av forpliktelsene er der selvfølgelig fortsatt, men i motsetning til før så er der nå luker med tid til fri disposisjon.

Ja, njale, før vi tar farvel, noen siste ord?
Nja, eh, vel, først vil jeg gjerne få lov å takke for tiden jeg har hatt sammen med dere alle. Det har vært givende og moro. Dette har vært en prosess, kan vel beskrives kanskje som å gå tre skritt tilbake, og så tre skritt fram igjen, men i en litt annen retning. Ved en nøye gjennomgang av situasjonen, ser man at man har passert et veiskille tre skritt bak i tid, og det som ligger foran nå ser helt annerledes ut enn slik ting så ut for seks skritt siden. For eksempel er det marker jeg har sett på og lest om, og prøvetrådt et par ganger, med en sjikkeli crappy gaffel <img src="/forum/arena/images/graemlins/cussing.gif" alt="" />, men egentlig aldri følt særlig dragning mot. Så det føles helt på sin plass å trekke seg tilbake, og overlate styret til en som virker å ha litt meninger om hva han har foran seg og som er motivert for oppgaven. Så, acn, vær sosial og ha det gøy, jeg ønsker deg alt det beste.

Takk for meg!

Ok, njale, takk skal du ha for pene ord, god tur over til de evige sykkelveier, ha det riktig så bra.

Så, dett var dett, nå med njale endelig ryddet godt av veien ligger alt til rette for innkjøp av gaffel og stidekk og så se å komme i gang, ut på sti. Målet er litt forsiktig til å begynne med, stitur minst en gang annenhver uke, så får vi se hva det utvikler seg til. Hoveddelen av treningen vil fortsatt være jogging og apparater.

Da trer jeg ut av denne posten, og kommer tilbake ved en senere anledning, som den jeg nå virkelig er: acn.