Trå varsomt på pedalene nå i Julestresset...

Nifs aggressivitet blant førere av 4-hjulinger om dagen:
I går syklet jeg hjem fra jobb i utkanten av Oslo, på en veg med 40-sone.
Rekker uthånden og vil svinge til venstre inn en villaveg. Har begynt svingen til venstra da en rask kommende bilist bak meg leger seg på hornet, lenge. Jeg blir skremt og stanser, og han stanser bak meg. Irritert, åpner bildøren og roper noe jeg ikke oppfatter.

Jeg svinger inn på villavegen, og etter å ha syklet rolig i ca 100 m hører jeg en sterk billyd bak meg. Overraskelsen er stor da jeg ser at dette er samme bilen som kommer opp på siden av meg! (jævle, han har, etter å ha kjørt ett stykke på den andre vegen, snudd og kommet etter for å torpedere meg!)
Oppe på siden legger han bilen inn til høyre mot meg, for å presse meg inn i en grovstammet hekk i vegkanten. Jeg vek til høyre så langt jeg kunne, men jeg ville ikke inn i hekken. Resultatet ble at bilen traff styre, pedal og bremsehendel på sykkelens venstre side.
Jeg skrek til, sykkelen veltet, jeg falt av, med ryggsekken med to rødvinsflasker til Jul på ryggen.

Bileiere kom ut av bilen. Ikke for å se hvordan det hadde gått med meg, men for å inspiserte bilsiden for å se om det var riper eller bulker der. Det VAR godt synlige merker i bilens høyre fordør og baksjerm.
Han begynte å skjelle meg ut, men roet seg raskt ned da beboere i villavegen kom til. Han oppfattet raskt at han hadde "en dårlig sak", og at førerkortet antagelig satt litt løst. Han sto da igjen som en litt stusselig, "standard, ikke-syklende familiemann" i 40-årene.
Med adrenalinnivået tilbake til normalen så han stakkarslig og tafatt ut.
Merkelig hvordan folk kan endre personlighet når de setter seg bak rattet?
Han forlot stedet, men hans bilnummeret ble notert.
Bilen var en relativt ny "middelsklasse" sedan, velholdt, metallic lakk. Men nå med riper og et par småbulker i siden.
Jeg har bøyd ut bremsehendelen igjen, kjenner litt smerte i venstre hånd, som kom i klem mellom styet og bilsiden. Men det for gå seg til.
Skal vi si det ble ca uavgjort i går ettermiddag?

Nei, de to rødvinsflaskene ble ikke knust.

Jøss, eg er verkeleg imponert over di evne til å tilgi. Denne historia var mildt sagt provoserande å lese. Eg synest du må gå vidare med dette og sørge for at denne mannen mistar førarkortet sitt. Dette var heilt klart truande og farleg oppførsel.

Har du noko som helst aning om kva nøyaktig det var du gjorde som provoserte han?

Jeg må innrømme at akkurat når det gjelder Bikebully så har jeg vanskelig for å ta slike historier alvorlig. Han har jo skrevet om flere tilfeller akkurat som dette, hvor en eller annen bilist blir provosert men til slutt må se seg beseiret av den stolte ridderen på sykkel. Eller blander jeg sammen? Er det virkelig mulig for en og samme syklisten å ende opp i denne situasjonen gang på gang og alltid med det samme resultatet, nemlig moralsk seier til syklisten og en bilist "som krymper seg"?

Nei, har lurt på det samme selv. At han måtte stoppe? Eller at jeg ignorerte tilropene hans? Vet faktisk ikke.
Dvs. jeg spurte hvorfor han kjørte etter meg? Han svarte at han ville "snakke" med meg. Jeg spurte da hvorfor han ikke bare kjørte forbi, stoppet lengere fremme, og gikk ut av bilen for å kommunisere? Han svarte da at "ham måtte jo stoppe meg". (!) Hvilket han også gjorte, ved bruk av bilen.
Måtte stoppe meg? Jeg stakk ikke av, syklet nokså sakte med ryggsekk m/innhold, på litt glatt asfalt, og ble meget overrasket da bilen etter en stund kom etter meg. Det hadde jeg faktisk ikke ventet.

Tilgi? Nei, jeg ble skremt der og da, men uten direkte vitner kommer jeg vel ikke så langt. Beboere i gaten kom til pga kjeftingen etterpå. Han var ikke villig til å oppgi noe nevn på stedet, men forlangte både mitt navn legitimasjon (!).

En litt pussig ting: En beboer i gaten spurte hvorfor han hadde det så travelt med å forlate stedet. "Han skulle i et Stortingsmøte", sa han(!) Om dette medfører riktighet vet jeg ikke. Vi oppfattet nok det som "en spank en". Fjeset hans var ikke kjent fra TV. Jeg tar en tur ned til Onkel og ber om å få vite hvem bilen står registrert på. Mener jeg har rett til det, siden det ble skade på sykkelen.

Ofte ute for slik hendelser? To i min flere tiår lange karriere som syklist, så vidt jeg kan huske. Legger bak meg noen tusen km på sykkel hvert år, sommer som vinter. Ser mye rart. Mye aggresjon mellom bilførere, og en sjelden gang mellom bilførere og andre syklister også.

Har noen ganger fått irritert tuting mot meg når jeg kjører i vegbanen, men jeg ignorerer det.
Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Begynne å kjøre bil? Har to biler, som brukes lite, her i byen i alle fall. Har vel ikke lyst bidra til økt bilbruk i byen, heller.

Denne historien er ingenting verdt før du har kontaktet politiet og anmeldt vedkommende. Det går jeg ut fra at du gjør?

Jeg har en kollega som har et lass slike historier om konfrontasjoner med skiløpere i marka, selv har jeg ikke opplevd mye slikt. Jeg har en stygg mistanke om at enkelte har en adferd som provoserer frem aggresjon hos andre.

Mildt sagt en drøy påstand hvis du ikke sitter på noen form for dokumentasjon.

Jo det var kanskje litt drøyt i det hele tatt å ta det opp. Sorry. Dokumentasjonen finnes jo derimot her på forumet. Slikt slipper ingen av oss unna. Søker man på meg og pole dancing finner man rare ting og søker man på Bikebully og bil så finner man rare ting. <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Altså, dersom historia di er gjengitt i tråd med faktiske forhold, så er skade på sykkelen det minste problemet. Han køyrde deg bevisst av vegen, og det er ei særdeles grov handling. Eg meiner du kan forvente at politiet vil ta dette alvorleg.

Men dei vil sjølvsagt også gjerne høyre motparten sitt syn på saka.

En telefon til biltilsynet gir deg navnet på eieren av bilen.
Om du føler at du trenger å presentere en årsak til at du trenger å finne navnet hans, er det jo bare å ta en historie om at du har dulta borti en bil på parkeringsplassen på jobben , men da du kom ut etterpå for å legge igjen lapp på ruta hadde bilen kjørt. Og siden det sannsynligvis er en av de åtte hundre kollegaene dine, så er det jo greit å få ordnet opp sånn i tilfelle det er en av sjefene dine...

Jeg tror denne saken har minst én side til.