Mobil og småunger

Hei

Leste en artikkel om at 50.000 barn (!) får mobil til jul, og tenker umiddelbart på at min største iallefall ikke skal få en mobil før han er konfirmert eller noe i den aldersgruppen. Så kommer tankene om at ungene som ikke får mobil kanskje blir litt utenfor, man ønsker jo gjerne at ungene skal "være med i gjengen" også.

Så til spørsmålet; når er det ok at unger får mobil? Er det gjengs oppfatning av at unger bør ha mobil sånn at det er mulig å få tak i de, eller skal de bare motstå presset og vente med mobil til de får bruk for det?
Dette er noen år frem i tid for min del, men sånn som tingene går, så er det vel ikke lenge før man må ha mobil til første skoledag...

Kjør debatt!

I dagens samfunn ser jeg på mobil som et nødvendig middel for de fleste. Fra 12 år og oppover.

I skolen får vi ofte beskjeder via mobil, og jeg ser på det som en stor fordel å kunne få kontakt med barna,
venner og lignende.

Og man skal ikke se bort om vennene er dumme nok til å utestenge en person fordi han ikke er "inn" og bruker dagens teknologi. For min del er det bare kult om man klarer det.

Skal man holde seg vekke fra mobil bør man hvertfall holde seg vekke fra internett.

Internett er mer til skade enn hva en mobil er, synes jeg. Da tenker jeg på spilleavhengighet, mobbing via internett, stygge sider hvor man kritiserer utsenet til folk. ala deiligst.no osv.

Eneste ulempen med mobil er stråling etter min mening, noe som ikke er påvist(?).

Da jeg gikk på barneskolen hadde "alle" kompisene kabel-TV og videospiller. Vi hadde ikke det, og jeg følte meg skikkelig utafor. Derfor var det stort å bli bedt bort til en kompis for å se Sky Channel eller en karatefilm som jeg ikke fikk se hjemme.

Men jaggu klarte jeg å vokse opp likevel.

Det som er viktig å tenke på er at det selvsagt er bra for ungene å bli introdusert for teknologi som er en del av hverdagen, men da må de også lære hva som er korrekt og fornuftig bruk. Jeg ser en utfordring når det gjelder både mobiltelefon og Internet. Og jeg ser mange unger som ikke har fått noen retningslinjer hjemmefra.

Til jul i fjerde klasse, og strenge bruksrutiner. Resultat her i huset med to stk kvalifiserte til nevnte program er at telefonen heller glemmes igjen hjemme framfor å tømmes for kæsj på meningsløse ringelyder og sms til og fra skolegården.

Nå har jeg ikke "produsert" men ser absolutt fordelen av en telefon stripset fast til ankelen på eventuelt avkom. Vi klarte oss godt uten mobiltelefon da jeg var liten, men tipper at mor og far gjerne hadde sett at de kunne få meg på tråden. Bedre å ringe avkommet og kommandere de heim, enn at de måtte stå ute på plenen og skrike: NÅ ER DET MAAAAT!

"Behovet" for en mobil vil da trolig melde seg når barna kommer i den alderen at dei freser rundt i nabolaget, utenfor mor og fars kontroll. Den/de håpefulle tror da at de har verdens kuleste foreldre som gir mobil i gave, men egentlig har de bare introdusert en utvidet kontroll av barna som ikke var mulig for få år siden.

Summa summarum, så tror jeg at jeg hadde tapet en telefon på eventuell produksjon i det øyeblikk de var gamle nok til å krabbe ut av hulen.

Barn på åtte, ni eller ti år med mobiltelefoner? Tja, mine barn skal få klare seg uten dette i hvert fall ut barneskolen. Det er noe med å skape seg behov som egentlig ikke er der. Jeg sliter med å se poenget, rett og slett. Beskjeder gir vi på andre måter.

Internett derimot skal de få bruke, men her er det viktig med nær og god veiledning. Det å sitte i timesvis på et lukket rom med msn og webcamera er i hvert fall helt uaktuelt. Her tror jeg mange foreldre sliter med å se hvilken verden ungene deres egentlig har tatt steget inn i. Som lærer ser og hører jeg mye rart på denne fronten.

Vi skal ikke ta avstand fra ny teknologi, men vi skal heller ikke være naive. Fallgruvene er mange. Jeg tror det handler om å være der for barna. Mange barn er på nett mange timer hver dag helt uten veiledning. Det er like nødvendig med oppdragelse i denne delen av barnas liv som ellers.

Backflash!! Synes jeg hører morra mi den dag i dag!!

Synes "grensen" for å gi ungene mobil synker fra år til år. Det er nokså vanlig med mobil langt ned i barneskolen slik jeg har oppfattet det, og det synes jeg er veldig tidlig. Når de er på ungsdomskolen synes jeg høres fornuftig ut. Da er vel ungene rundt 14 år?! Men det vil nok stadig bli yngre og yngre unger/barn/småbarn/spedbarn som får mobil.

Er det virkelig sånn at man sender beskjeder til klassen på mobil? Hva med de som evt. ikke har mobil? Blir det ringt på hustelefon eller er de avhengige av jungeltelegrafen? Høres litt ut som det hjelper på presset med å ha mobiltelefon ja...



Kult om man klarer å utestenge? Litt usikker på meningen her...



Akkurat der var jeg også, og nå som jeg ser tilbake på det er jeg ikke så sikker på om jeg er lei meg for at vi ikke hadde det. Introduksjon til teknologi skal selvfølgelig skje, men da med mer "tilpassede" ting enn det en mobiltelefon er for min del.



Det er gost å høre, og jeg har fått litt inntrykket av det ofte er sånn i litt yngre alder, men de skal gjerne ha likevel <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />



Her må jeg si meg litt uenig, synes det er greit å avtale at man skal hjem til da og da, og det tror jeg også ungene lærer av. Jeg hadde mine runder hvor jeg "glemte" klokka når jeg var mindre, men det hadde sine konsekvenser og det synes jeg også det skal ha.



Enig, det er det der med behov, det er jo strengt tatt ikke stort behov for mobil så lenge man er i barneskolen?



Jupp, helt enig her også. Internett skal brukes av de unge men dog under kyndig veiledning av voksne. Webcam på gutte/jenterommet er uaktuelt <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

AOL.

Akkurat dette sa jeg også. Så var det dette med at alle de andre i klassen fikk mobil en etter en. Da ble det plutselig ikke så kjekk å nekte lenger.

Vår eldste er nå ti år og fikk mobil til påske, fordi vennene etterhvert fikk det (og fordi hun da hadde gått de nødvendige 200 km på ski som måtte til for å klare gullmerket, viktig med gulrot).
Det som har vist seg er at hun knappest bruker den. Vi må minne henne på at hun må ha den med seg de gangene vi vet at vi kan ha behov for å få tak i henne. Hun har siden påske brukt kanskje 150,- på kontantkort. Nødvendig er det absolutt ikke, men greit noen ganger slik som så mye annet. Ungene trenger ikke Playstation eller TV heller.

Jeg ser ikke noen stor prinsippiell forskjell på dette og det at det tidligere kun var voksne som hadde klokke. Og det vil etterhvert komme flere slike dilemmaer for foreldre.

Finnes det et riktig svar på spørsmålet om når, i betydningen hvilken alder, det er OK at ungene får mobil? Er ikke unger like forskjellige som vi voksne er? Befinner ikke barn, i likhet med oss voksne, seg alltid i en unik situasjon, som krever en unik vurdering? Jeg for min del, tror unger bør få mobiltelefon når de trenger det, og at de bør miste den hvis de misbruker den.

Da min eldste var 9, trengte hun mobiltelefon. Nå er hun 11, og ser ikke ut til å føle noe behov for mobil i den situasjonen hun er nå. Da hun var 9, våget jeg knapt fortelle noen at hun hadde mobil, fordi det ikke var politisk korrekt på det tidspunktet. Nå regner alle med at hun bruker mobilen flittig, mens det i virkeligheten går måneder mellom hver gang hun i det hele tatt skrur den på.

Av og til undrer det meg hvordan vi snakker om barn som om alle skulle være like, som om alle skulle befinne seg på samme utviklingsnivå, oppføre seg likt, tenke likt, være i samme livssituasjon og ha samme interesser, bare fordi de er omtrent like gamle. Jeg tror at alle barn trenger omsorg, og trenger å bli sett i sin unike situasjon og anerkjent som den personen de er. Jeg er redd "aldersbestemte" regler ikke nødvendivis fremmer en slik holdning. Jeg tror til og med at tenåringsopprøret som "alle" barn visstnok skal igjennom (en del av den "normale" utviklingen - som merkelig nok nesten ingen følger), heller blir sterkene enn svakere av at ungene blir utsatt for regler de selv ikke ser logikken i.

aaahhh minner fra da vi sykla rundt i snøvær (eller all slags vær egentlig) og ringte på hjemme hos kompiser for å høre om de var hjemme...

litt enklere nå til dags

Er det virkelig sånn at man sender beskjeder til klassen på mobil? Hva med de som evt. ikke har mobil? Blir det ringt på hustelefon eller er de avhengige av jungeltelegrafen? Høres litt ut som det hjelper på presset med å ha mobiltelefon ja...



Kult om man klarer å utestenge? Litt usikker på meningen her...

Selvfølgelig mener jeg ikke at det er tøft å utestenge folk, og om jeg hadde gjort det ville jeg aldri innrømmet det. Jeg sa det ville vært kult om man holdt seg vekke fra mobilen.

Og ja, man mottar meldinger på mobilen ang. skole. Om man ikke har mobil blir det sendt på mail eller brev tror jeg.

Uansett synes jeg mobil er mye mer tilrettelagt for unge folk iforhold til internett.

Mange som ødelegger ungdomstiden ved å kaste bort tiden på dumme spill.

Web-cam, og internett sider som deiligst.no,snadder.no osv er også idiotisk! Her er det mye som kan ødelegge en stakker ungdoms selvtellit.

At man stemmer på hvor pen/stygg personen er. Er ikke det kvalmt?

Du vet Egil, man ser det man vil se <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" /> Jeg så at du skrev i innlegget ditt at datteren din fikk mobiltelefon fordi "alle" de andre fikk det. Dette er et klassisk argument som det kan være vrient å forsvare seg mot. Men er det egentlig et gyldig argument?

Og som du selv skrev; når hun endelig hadde fått den, viste det seg at behovet var rimelig lite.

Spøk til side; jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av dette med mobiler. Og jeg er vel enig med Lektoren i at det blir håpløst å skjære alle over en kam også i dette tilfellet, selv om jeg stadig hevder at vi voksne har lett for å definere behov som ikke nødvendigvis er der. Jeg engasjerer meg derimot mer i barns bruk av internett, siden de uheldige sidene ved dette er mer åpenbare, slik jeg ser det.

Jeg kan ikke fatte hva som er så dramatisk med dette emnet og problemstillingen til trådstarter. Som ethvert annet et barn og en pode eksponeres og introduseres for, er vel mobil blant de nokså uproblematiske om man legger opp rutiner og spilleregler som med så mye annet.

Selv er jeg mer komfortabel med å sende en melding for å høre hvor eldstemann på 12 er, framfor å skrike formålsløst fra verandaen. Jeg nyter teknologien som finnes i min tid, og konstaterer at min mor muligens sto på verandaen, samt at blybensin til min mors tidligere bil Ford Consul 2.0 ikke lenger er i salg. Teknologien har i stedet kommet et stykke videre.

Hehe, det ante meg at det var det du mente, men måtte spørre for å være sikker.

Nå skal det sies at du er over aldersgruppen som jeg tenker på når jeg snakker om er for unge til å ha mobil, men du vokste kanskje opp i oppstartsfasen av denne trenden?

Uansett så er jeg enig i mye av det som er sagt så langt, det er selvfølgelig forskjell på unger også. Det skal også sies at unger er flokkdyr som gjerne skal ha det vennene har enten det er behov eller ikke, og det er i den sammenhengen jeg spør spørsmålet.

Det er mulig dette er en ikke-bekymring den dagen situasjonen oppstår, men jeg merker at jeg nå ikke er helt komfy med at mine små skal ha mobil så tidlig.

Det var helt normalt å ha mobil i alderen av 11 år. Nå vet jeg at barn ned i 6 års alderen har mobil.
Jeg som fadder ble fortalt av fadderbarnet mitt på 7 år om at han og vennene hadde mobiltelefon.

Jeg trodde det ikke før han viste meg det. Og det er endel år siden, så kan tenke meg at det er helt normalt i dag. Faktisk er det4-5 år siden.

Jeg fikk meg mobil i 7ende klasse, og det var jo selvfølgelig veldig kult, men kanskje ikke kjempe nødvendig.

Man er ikke så voksen på den tiden at man ikke bør ha innetider og slikt, så derfor er ikke mobil veldig nødvendig sånn sett.
Og om barna er hos noen andre så kan bare foreldra ha nummeret dit i tilfelle.
8ende klasse begynner det å bli mer nyttig, så rundt 8ende/9ende klasse er en grei tid å få seg mobil på etter min mening.
Da begynner man kanskje å dra mer ut, som på byen, disco, eller hva enn de måtte finne på.
Også kan man få tak i kamerater lettere og sånt.
Og hvis man vil prøve seg på kjærligheten kan det være greit å ha en mobil du kan ringe/sms'e med når du får dama/dude'ns nummer.

hvor gammel er du nå?

Også greit å få med det. <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Foreldre vil nettopp ikke at dette skal forekomme. Dette kan føre til griseprat , og igjen føre videre til tull med tissemenner og sånt. Husk! Jenter kan være veldig lure;)

Veldig enig. Det var en stor greie da jeg var liten og endelig kunne arve en klokke. Denne klokka måtte vel å merke finne seg i å overnatte ute på et jorde. Faderen var ikke så happy for det akkurat, men vi fant den da igjen.

En mobil er jo bare et hjelpemiddel, med en viss underholdningsfaktor. Er behovet der, så bør det ikke være noe galt i å utstyre den håpefulle med en telefon. Noen vil da mene at andre ikke har, eller bør ha dette behovet, men det bør være opp til foreldrene å bestemme.

Det med å svi av kæsj på SMS og ringelyder løser jeg ved at ungene må bruke av ukepengene sine til å fylle på mobilen. De samme pengene må de også bruke til å spare til ting de har lyst på og som ikke gis i jule- eller bursdagsgave. Således lærer de at man har et valg mellom å svi av pengene på tull og tøys, eller tenke litt mer langsiktig.

Jeg fikk ikke mobil før jeg var 12, og det var ett helvete.
I den sosiale sammenhengen er mobil ett must!
Jeg bruker den ikke så mye, men enortm hendig når jeg først bruker den.

Da kan venner ringe deg, når du ikke er hjemme, og du ringer venner som ikke er hjemme.
Som dufmann sier: digg å ha når du har satt øynene dine på en vakker pike.

Jeg mente vel mer ALLE enn "alle", og det kan være litt kjipt for mange 10-åringer å være uten det alle vennene har. Dessuten syntes vi det var en grei anledning å gi mobil på.

Barn er forskjellige. For vår eldste er vennene viktige og dermed også det å ha de samme mulighetene som vennene. Vår nest eldste er ikke slik, hun er mer en individualist.

Jeg tror at det beste man kan gjøre for ungene sine er å avstenge dem fra all form for elektronikk, ungdomslitteratur og -blader, kinofremvisninger og alle former for barne- og ungdomsprodukter som det averteres for på TV (ikke at ungene vil se det - da de ikke får tilgang til TV'en).

Videre bør man styre unna alle former for merkeklær eller merkevarer. Helst bør ungene lære verdien av å gå i hjemmelagde klær - gjerne av restegarn. - Man kan også lære å sette pris på den sosiale hyggen ved å sitte hjemme og lage sine egne klær sammen med mor og far.

En ting man må ha helt klart for seg er at når samfunnet tar et skritt framover, bør vi foreldre gjøre vårt ytterste i å holde igjen ungene og hindre dem i å delta i denne utviklingen - eller enda værre; bidra til den.

Den eneste grunnen til at barn mobber hverandre eller gjør ekle ting, er at det har blitt funnet opp elektroniske hjelpemidler som muliggjør dette. Før disse tingene ble funnet opp, fantes det ingen form for mobbing, slossing, "sjekking", usømmelig adferd eller kriminalitet. Før ga alle barn hverandre en stor fellesklem når de møttes og de snakket kun høflig til hverandre.

Eneste tipset jeg har til foreldre som lurer på om de skal gi barnet mobil: IKKE la ditt barn være en av de første som får mobil, fordi da er du med på og sette andre foreldre i samme dilemma som du er i nå. Grunnen til at yngre og yngre får mobil er fordi noen foreldre er så "snille" at de lar minstemann arve storebrors telefon. For som andre har sagt, for barneskolebarn er mobil et skapt behov.

For noen år siden var jeg veldig konservativ i forhold til dette, men har endret syn på saken. Jeg var og er mer bekymret for stråling ol. enn andre ting. Dette tenker jeg på med egen bruk av mob også.

Min eldste datter fikk telefon da hun var 8 år og ca halvparten av klassen/vennene hennes hadde det. Hun jobber for de 200,- abonement og bruk koster pr mnd.
Hun er veldig fornøyd med avtalen, følger den opp og har ikke vært i nærheten av å bruke 200,- pr/mnd.

Den reelle nytteverdien er ikke så stor, men det har dukket opp situasjoner der det har vært en grei måte å gi beskjeder på.

Jeg ser ikke de store problemene med dette. Jeg ser heller ikke forskjellen på en mobiltelefon og feks dataspill.



E

Hadde veldig klare prinsipper da mobil for alvor kom inn i hverdagen vår. Ikke tale om før gutta fyllte 13. Dream on... Ikke så lett når det er en viktig del av kommunikasjonsformen til dagens barn. Førstemann fikk da han ble 10, andremann da han ble 9 og minsten fikk da han var 7. Egentlig er det ganske praktisk å kunne få tak i dem, hvis de bare husker å ta dem med. (Telefonene ligger ofte i rekke og rad på benken hjemme i stedet, det viktige er å ha mobil.)

Jeg for min del har for øvrig husstandens kjipeste mobil, arvet fra gutta og med en halv dags ladekapasitet. Håper det kan bli mulig å få arve en ny ut på våren i forbindelse med neste barnebursdag...

Nå har jeg runda 18;)

Jeg tror internett er et større problem enn mobil på den fronten.
Og gutta kan være noen snikete folk de også.
Unga er jo voksne i første klasse nå om da'n.