Ordet [i]hvorfor[/i]

Jeg kom til å tenke litt på hvordan en forklarer hvorfor noe er som det er. Forvirret? Vent litt.

For ca. 6 år sida gikk jeg rundt på åpen dag på Blindern og lurte på hvilke realfag jeg skulle studere. Det ble en liten dialog mellom meg og en professor i kjemi, hvor jeg var usedvanlig lite analytisk.

Han viste oss en reaksjon i et kammer, hvor noen partikler kondenserte ved en kaldfront eller noe sånt, og ga fra seg et grått lys.

Meg: hvorfor ser det slik ut?
Han: fordi det er en kaldfront.
Meg: Men hvorfor dannes det grå tåke?
Han: fordi det er en kaldfront.

<img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" /> Altså, noe slik. Det jeg lurte på, var følgende: hvordan kan en temperaturforskjell resultere i noe synlig, vanligvis ser du jo ikke kulde eller varme, du ser tilstanden til det som er kaldt og varmt? Hva er forbindelsen mellom det visuelle og det termiske?

Men det spurte jeg ikke om. Jeg var ikke fornøyd med svaret hans på mitt "hvorfor".

Hva er grunnen til at jeg tenker på dette nå? Vel jeg trenger bedre og enklere eksempler på at sånn forvirring rundt ordet "hvorfor" Jeg trenger et eksempel som gjør at en skolebyråkrat, høyst sannsynlig en kvinne, kan forstå at det er forskjellige måter å svare på et hvorfor spørsmål. I tillegg må hun forstå at det er opp til den som spør å presisere.

Hvorfor så filosofisk?

Hvorfor ikke? En litt diffus post kanskje, men fine innslag av sunn autoritetsforakt og kvinnefiendlighet/kjønnsgeneralisering. Jeg spør ofte om "hvorfor", og spør igjen hvis jeg ikke er fornøyd.

Ett eller annet sted finnes beretningen om Niels Bohrs muntligeksamen i fysikk. På én eller annen måte tror jeg kanskje den kan hjelpe deg. Kort fortalt tror jeg den dreier seg sånn omtrent om at Bohr fikk spørsmålet om hvordan han kunne måle høyden på en tårn ved hjelp av en klokke. Ett av de mange svarene hans var at man kunne gå opp i toppen av tårnet og knytte et tau i klokken, for så å fire den ned og etterpå måle lengden av tauet og klokken. Poenget med historien er at et spørsmål kan besvares godt på veldig mange måter.

Forøvrig er vel spørreordet "hvorfor" grusomt upresist, egentlig. Det er vel en slags invitasjon til svareren om å gi et bilde av sin virkelighetsforståelse, mer enn noe annet. F. eks: Hvorfor drikker Jeppe? Svaret kan være: Fordi han liker det, fordi han vil bli full, fordi han blir slått, plaget og bedratt av sin kone, fordi alkohol er det eneste tilgjengelige rusmiddel, fordi han er kulturelt kodet til å drikke når han er ulykkelig, fordi han velger rusen framfor å være pliktoppfyllende, fordi han er alkoholiker osv osv. Og alt er jo sant, på sett og vis.

Barometer, var det. Ikke klokke. anekdoter

Det var godt, jeg lurte fælt på hvordan en klokke skulle hjelpe.......men så er jeg ikke fysiker heller da.

Så er ikke jeg helt edru heller, da.

Hvorfor er du ikke edru? <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Sokrates brukte den sokratiske metoden, ved å spille dum/ikkevitende for å lære eleven. Så "hvorfor" er et kraftfull og effektiv spørsmål hvis den blir brukt riktig. Et universiell svar til "Hvorfor" er ofte www.justfuckinggoogleit.com/ .

Sokrates ville hatt store problemer med damer i vår tid. Å stille seg dum er ikke en taktikk du får gode svar av, det er bare noe som provoserer. Ofte har jeg inntrykk at det er slik at når du spør "hvorfor" på den måten er det ensbetydene med å si "det er da ingen grunn til at du føler som du føler nå." Fint som kampretorikk for nybegynnere. Elendig for å rydde opp i konflikter.. med mindre du henger på litt ekstra ord bak, eller omformulerer. Da blir du fort en god lytter. Ja, jenter er vanskelige. Mennesker er vanskelige. Egentlig skulle vi alle ha vært datamaskiner. Det er mye lettere å forholde seg til datamaskiner. Iallfall når operativsystemet ikke slår seg vrang.

Jeg trenger minneoppgradering.. klarer ikke kjøre ski,sykkel,jobb,dame,alkohol,venner,stasj,terrengsykkel.no,regninger,kajakpadling,dykking,klatring,slakk line,rc-helikopter,rc-bil på samme boksen..

Når jeg tenker meg litt om; slik måler du høyden på en skyskraper med en klokke (forutsatt at klokka har en jæ... solid kasse): Gå til toppen av skyskraperen med klokka. Hold klokka utenfor kanten av skyskraperen og slipp den i det øyeblikket den når et bestemt klokkeslett (f eks 12:00:00:00). Gå ned, og finn igjen (restene av) klokka. Differansen mellom det klokkeslettet klokka nå viser (forutsatt at det lar seg avlese) og det klokkeslettet den viste da du slapp den, er den tiden klokka har brukt på vei ned. Denne tiden, sammenholdt med metereologiske data fra samme tid (luftmotstand og vindavdrift vil jo variere en smule), skulle gjøre det mulig å regne ut omtrent hvor høy skyskraperen er.

Joda, det er jo greit nok om klokken stopper......går den fortsatt hjelper det jo ikke. Du er neppe raskere nede enn klokken. Ja, med mindre du har hjelpere da........allikevel kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om at dette er en meeeget teoretisk tilnærming til problemet. Det skal ikke store tidsdifferansen til for at høyden vil variere betydelig.

Selg klokka for informasjon om hvor høyt tårnet er..

Jeg tror vi kan være nokså trygge på at klokka stopper når den treffer bakken etter å ha blitt sluppet fra en skyskraper. I praksis vil det vel være mer tvilsomt om den fremdeles lar seg avlese. Forøvrig tror også jeg at det er en bedre idé å bytte klokka mot informasjon om hvor høy skyskraperen er, ja. (Eventuelt bytte klokka mot et barometer hos en urmaker..)