"I forhold til..."

Irriterer meg når folk jeg møter ganske ofte spør "hvordan går det?" eller "hvordan står det til?" Hva skal man egentlig svare på sånt? Hmmm hvordan går det, hvordan går det.. hvordan går det med hva da? Det er greit hvis det er en person jeg ikke har møtt på ti år eller jeg har hatt en alvorlig sykdom, da kan jeg skjønne at vedkommende kan være interessert i å høre om jeg har blitt bedre, men ellers nei takk! Er det noe galt med meg så skal jeg jammen ta gi beskjed til folk, uten at de trenger å spørre hver morgen!

Å huff og fy! Spør de hvordan du har det? At de våger!

Personlig ser jeg ikke noe galt i at en person faktisk viser nok interesse for mitt vesen til at han stopper opp og spør.

Noe helt annet er det når du møter en klassekamerat du ikke har sett på 15 år og som aldri har utvist noen interesse for ditt liv og levned, før dere tilfeldigvis blir fanget i en heis mellom to etasjer e.l.

Så... Hvordan har du det..? Lenge siden sist... hehe..

Høflighetsfraser er en kunstform. Det er først når man ikke behersker dem at de blir flaue og upassende i mine ører.

Litt sånn som en kompis av pappa sier før han/vi drar: "god bedring!"
Love it or hate it? Jeg syns det er morsomt. :-)

Svar: "Det humpar og går. (Ev: Det heng og blør.) Og med deg?" Då slepp du å seia meir. Men du må ikkje finna på å svara ærleg dersom det ikkje går så bra. Det vil dei færraste høyra på. Og du har i grunnen ikkje lyst å fortelja om det til kreti og pleti heller.

Det er ikkje hyggeleg når folk spør "hvordan går det" når dei opplagt gjev blanke -- då blir ein ofte tvinga til å lyga. Kvifor ikkje seia "God dag"? (Det skal jo noko til å ikkje meina såpass!). Diverre blir det å meistra falske frasar gjerne rekna som toppen av dannelse.

Høyrde forresten om ein far som kom i skade for å svara bokstaveleg då gutungen spurde skjer'a? For ein knøl! <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" /> (Eh ... forresten: Kva er det korrekte svaret? <img src="/forum/arena/images/graemlins/confused.gif" alt="" /> )

oj oj oj oj NÅÅ kom jeg på hva som har plagd meg en et par år, men som jeg har gradvis kommet over. Men det gang det pågikk var det like før jeg delte ut stygge gloser.

Flyttet til Kristiansand i 2000 og det er 3 uttrykk som plaget meg leeenge.

1. "Jaavel"
2. "Se det!"
3. Kombinasjonen; "Javel, se det!"

SE HVA DA FOR FAAAAAEEN???!! Uff nå blir jeg forbanna av å tenke på det igjen.

Javel, og se det, er høflighetsfraser på sørlandet og blir brukt i hytt og pine.

Men som sagt jeg har delvis kommet over det, og nå skal du ikke se bort ifra at jeg sier "javel, se det"! neste gang vi møtes:)

I Stavanger var det gøyalt med alt som var "forbi" et eller annet. Ut forbi, ned forbi, bort forbi, opp forbi.... osv.

Du seie' meg so ... <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />


(Har i grunnen lite imot (semantisk) tomme frasar med hyggeleg "pragmatisk" funksjon. Verre med falske frasar. <img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" />)

Kan du ikke være så snill å moderere de banne emotikonene dine?

hehe....

glemte jeg å nevne god-utrykket "...så kan vi ta det derfra" ?

"holdt jeg på å si" er bestandig fint å avslutte en setning eller forklaring med. <img src="/forum/arena/images/graemlins/sint.gif" alt="" />

"Er nær sagt" <img src="/forum/arena/images/graemlins/cussing.gif" alt="" />

Også kjent som Drillo-presens, som hele idretts-Norge av ukjente årsaker har kastet seg på, godt hjulpet av norske skrivende og talende journalister.