Hva gir best treningseffekt? MTB eller racer?

I disse Birken-tider der en landeveissyklist stakk av med seieren er det vel på tide med en diskusjon av treningseffekten av MTB vs landevei. Hadde denne diskusjonen med noen venner forleden, men det endte bare med usakligheter. Jeg har stort sett drevet med MTB, men kjøpte LV for en måneds tid tilbake for å variere treningen litt. Jeg har fått stor fremgang på denne tiden. Sykler stort sett LV i kupert landskap i Sandnes/Gjesdal/Jæren området.

Dette veit eg lite om, fordi eg ikkje har hatt landeveissykkel sidan tenåra. Men har ofte vurdert å kjøpe ein, blant anna fordi trening på asfalten vil gi mindre belastning på mine middelaldrande skuldrar, handledd og rygg bl.a., slik at eg kan legge inn fleire timar med trening utan dei vanlege MTB-slitasjeskadene.

Mener å ha lest en opphetet diskusjon om dette på syklingensverden.com

Jeg er ikke overasket over at en landeveissyklist vant "asfaltrittet" Birken. Dette er ikke noe terrengritt, og en vinner her vil alltid tjene mye mer på asfalt-landevei-trening i stedenfor terrengsykling.

Det eventuelle man kan gjøre i terrenget er å venne seg til as grus gir dårligere feste.

Birken gjennomføres jo raskest på en sykkel med 28" dekk og minst mulig volum, og har etter min mening ingenting til felles med et terrengritt overhodet.

Skal du gjøre det bra i Birken? Gjør 95% av treninga på asfalt...

Jørgen

Nå er jo Lars Petter Nordhaug egentlig terrengsyklist da.

Som femtenåring var han en av verdens fem beste i XC og han har pallplasser fra juniormesterskap internasjonalt.

Han vant jo også p4-rittet i fjor.

Det Jørgen over her sier om Birken mener jeg ikke medfører riktighet.
Eliteklassen i rittet har ikke blitt vunnet på 28-tommers dekk.

Noe som resultatene viser. Rittet har aldri blitt vunnet av en landeveissyklist. LP-Nordhaug trente mye i terrenget før - grunnen til at han vant i år er fordi han sannsynligvis er vår beste syklist uansett gren for tiden(sett bort i fra Hushovd da).

LP vant jo NM i Landevei også.

Landeveissykling er super trening, men trener man kun på dette taper man fort terreng i terrenget.

Dette var jo nyansert og greit. Hvilke av påstandene over er noe annet enn synsing? vil alltid tjene mye mer på asfalt-landevei-trening og raskest på en sykkel med 28" dekk og minst mulig volum og skal du gjøre det bra i Birken? Gjør 95% av treninga på asfalt...

Jeg tror du tar feil, men siden du er så sikker kunne det vært interessant å høre om du har en begrunnelse også? Og så gidder jeg ikke å gjenta meg sjøl en gang til.

sv

Treningseffekten blir den samme,forutsatt at du gjør ting riktig mtp. treningsopplegg.Du får ikke bedre kondis av å sykle landeveissykkel kontra terrengsykkel så lenge pulsverdiene er de samme over et likt tidsrom.
Det som derimot spiller inn er prinsippet om treningspesifitet,hvis du vil gjøre det bra i feks.Birken,må du selvsagt sette deg på MTB'n og kjøre forholsvis lange økter i Birkenliknende trasèer som en hoveddel av treningsopplegget.
Hvis du blir vandt med å suse avgårde på asfalten med en ræser,tror jeg MTB på grus vil kjennes uforholdsmessig tungt den dagen du stiller i et maratonMTB-ritt med treningsgrunnlag fra landeveien.

Nå mener jeg selvsagt; gjøre det bra i forhold til dine individuelle forutsetninger og potensiale.

Jeg kan komme med litt egne erfaringer vedrørende dette temaet.

Jeg har sykla kun terrengsykkel og terrengritt siden jeg begynte å sykle sommeren 2002. I år har jeg kjøpt landeveissykkel og hovedsaklig syklet på denne både på trening og ritt. Jeg tok fram terrengsykkelen i midten av juli, og siden da stort sett syklet på denne.

Min erfaring er at jeg i løpet av dette året har fått mer kjørestyrke. Spesielt på flatene. Men i bakkene er jeg kanskje blitt litt dårligere. I terrenget er jeg vel også ca. som før. I de tre terrengrittene jeg har deltatt i så har det gått litt dårligere enn forventet. Jeg trodde at min landeveissatsing ville gjøre meg en del bedre også i terrengritt. Men jeg er nok bare blitt marginalt bedre. I terrengrittene så henger jeg bedre med på flatene enn før. I bakkene så sliter jeg litt mer enn før.

Det hører med til historien at jeg i år har kjørt masse tempointervaller på raceren. Da helst på flater. Bakkeintervaller har jeg syklet lite av. Gjett om jeg ble straffet for dette på Birken. På Birken går det nemlig mye oppover.

Min erfaring er at man må trene veldig spesifikt på det man skal bli god på. Skal man sykle Birken fort så tror jeg det må til mange lange turer + lange bakkeintervaller på terrengsykkelen.

Ellers ser jeg på res.listene at mange av de jeg er jevngode med på landeveisritt sykler Birken 15- 20 min fortere enn meg. Kanskje har jeg et større talent for landeveien, eller er det treninga? Eller?

Jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert på området, men jeg mener å ha diskutert dette med en del pålitelige kilder og stemningen var at man blir best på terrengsykling hvis man sykler mye terreng og best på landevei hvis man sykler landevei.... <img src="/forum/arena/images/graemlins/kokos.gif" alt="" />

Da kan jo jeg slenge meg på med en ukvalifisert gjetning:

Jeg tolker "treningseffekt" dithen at trådstarter mener "hva gir best økning av fysisk form", altså kjørestyrke, og holder dermed evt. forbedringer av teknikk på landevei/offroad utenfor.

Og da drister jeg meg til å mene at landevei er best.

Hvis man vil makse sin egen kapasitet, gå for landevei. Det er en snillere treningsform, som gjør at man kan legge inn flere timer = best "trent" totalt.

Samtidig er vel asfaltveier i hovedsak "jevnere" og mindre kupert enn evt. stier og fjell, slik at det vil være mye lettere å styre intensiteten i øktene sine, som også vil føre til "riktigere" gjenomføring av øktene, og en dertil større økning av fysisk kapasitet.

Samtidig er vel skaderisikoen mindre på asfalt enn i skauen(?) = mer tid til trening, færre skadeavbrudd som igjen fører til bedre fysisk kapasitet.

mvh,
Beles

JEG tror at for å forbedre seg må man trene hardt på noe..Og for meg må dette "noe" være noe jeg synes er gøy..Det betyr iallefall terrengsykkelen..helst noe med MINST litt grus under...(ikke asfalt..)
Det tryggeste jeg kan trene på av sykler er igrunnen sykkelrulla mi hjemme i stua, men du verden hvor lite engasjerende den har klart å være..

For andre er det kanskje asfalt som fungerer best..

Simen

Etter å ha sett den gjengse mosjonist ned bakkene fra Skramstad i fjor er jeg rimelig sikker på at de aller fleste har vannvittig mye å hente på noen ekstra timer i terrenget. Flere kunne lett ha spart over 5 minutter i Birken bare på å sykle bedre teknisk. Å skulle forbedre formen lik 5 minutter krever mye mer enn det lille som skal til for å forbedre teknikken.

På høyt nivå for ryttere som allerede har teknikken inne så er det sannsynligvis lettere å trene 100% riktig hvis det meste av treningen gjøres på landeveien. Samtidig er det umulig å trene 100% for terrengsykling uten å sykle en god del i terrenget.

Langturer på racer og intervaller i terrenget tror jeg er en god løsning.

Det har i hvert fall vært min oppskrift og selv om jeg har langt igjen til elitenivå så har jeg hatt stor fremgang de siste årene uten å øke treningsmengdene.

Hva med bakkeintervaller? Racer eller MTB?

Jeg har de to siste årene kjørt mye av intervallene på sti i teknisk utfordrende bakker. Lett å få opp pulsen og gir god teknisk trening.

En kan trene aerobt med begge typer sykler, men hvis en sykler teknisk er treningen annerledes enn på landeveien. Selv om en kan få lik snittpuls, vil kroppen jobbe anaerobt som følge av temposkifter og at lunger og hjerte bruker tid på å innstille seg på ny intensitet. Jeg tror teknisk trening kan sammenliknes litt med å trene serier i styrkerommet. Ellers er det vel riktig som sykkeløyvind skriver. En taper ENORMT med tid i alle ritt som har noen tekniske passasjer om en mangler mye i forhold til de gode i terrenget.

Jeg våger å påstå at i et ritt som birkebeineren så er det fysisk form, ikke tekniske ferdigheter på mtb som er utslagsgivende.

Jeg kjenner personer som sykler kun sti, kapable sådanne, som blir dengt sønder og sammen av langrennsløpere som sykler landevei på sommeren som oppladning før vinteren....

mvh,
Beles

Dette er vel ikke snakk om Birken, men mer generelt. Og jeg vil påstå at skal du vinne Birken bør du ha et minimum av tekniske ferdigheter for å henge med.

Skal du sykle rundbane er tekniske ferdigheter i terrenget en STOR forutsetning, derfor trener jeg mye i terrenget! Hadde jeg kun syklet landevei ville jeg droppet det.

Og klart det er mange langrennsløpere som er i mye bedre form enn de fleste stisyklister og som derfor vinner på grunn av det.

Joda EgilS, jeg er enig med deg.

Men, jeg tror trådstarter mente hva du blir i best form av(?), ikke hvordan bli best til å sykle mtb.

Skal du bli verdensmester i mtb, kjør mest mtb.

Skal du bli verdensmester i LV, kjør LV.

Skal du blir VM i sjakk....

Beles

Langturer på racer fordi det er lettere å holde pulsen nede der?

Ja. Mye lettere å holde jevn puls.

Hvorfor skal du holde så jevn puls?

Pulsen/intensiteten trenger ikke være paddeflat, men bør kunne reguleres over lengre tid. For eksempel har jeg har tro på lange, kontrollerte terskeldrag og rolige restitusjonsturer, noe som er klart lettere å gjennomføre på landevei/grus.

Jeg har fått bedre kjørestyrke etter jeg begynte å trene på racer. Grunnen til dette er ikke først og fremst type sykkel, men at landeveisgruppa har tempotrening på fellestreningene. Det er da lettere for meg å få til bra økter enn om jeg skulle ha pumpet avgårde på egenhånd.

Som initiavtivtager av denne tråden vil jeg nyansere mitt utgangspunkt: Årsaken til at jeg stilte spørsmålet var at jeg merket en merkbar økning i MTB-form etter bare en mnd/700 km på LV. I det området jeg sykler LV i er det en kombinasjon av flater og bakker. På flatene presser jeg normalt, mens jeg makser litt i motbakkene (delta 100-200 m). Turene ligger på rundt 70 km.

Når jeg sykler MTB sykler jeg i prinsippet nokså likt. Treningen kan derimot bli noe roligere samt bli mer oppstykket pga utstyrsmekk, preik, slangeskift, småhøkking og venting.

For mitt tilfelle kjenner jeg at formen og kapasiteten har økt etter at jeg tok opp LV.

Jeg vil herved anbefale alle som føler at de trenger mer power og "stamina" på MTB til å legge inn noen km på landeveien.

Pulsen trenger selvfølgelig ikke være 100% jevn. Ville vært riktigere og si at det er fordi det er lettere å kontrollere pulsen. Er klar over at det ikke er slik at man aldri må over 70% i puls for at det kalles rolig langtur. Så lenge disse periodene er korte nok til at man ikke opparbeider noe syre eller bryter ned muskelen betydelig, gjør det ikke noe. Poenget med at langturer skal være rolig er jo at restitusjonstiden skal være kort, slik at man f.eks. kan kjøre intervaller dagen etter. Så har man ikke tid til å trene så mye, ser jeg ingen grunn til å ha rolige langturer. Da bør man heller veksle mellom korte økter med intervaller og lengre økter med innlagte drag/spurter for å få opp pulsen.

Når jeg er ute på stitur blir det alltid såkalt lapskaustrening, eller halvharde turer. Dette er turer med lang restitusjonstid i forhold til treningsutbytte. På landeveien derimot kan man ha rolige langtur uten å bli revet med, slik at pulsen ikke blir for høy, og ikke holder seg høy over lengre perioder. Det er selvfølgelig mulig og ha slike turer på grusveier og, men da får ihvertfall jeg ofte en følelse av at det går så innmari sakte at det blir kjedelig. Og da blir det alltid til at jeg øker tempoet litt.

Når det er sagt, så er min favorittreningsform halvharde turer i variert terreng på MTB´en. Ideelt sett burde jeg hatt langt flere langturer på raceren hvor jeg sykler uavbrutt i 3-4 timer. Men det er så innmari mye mer fristende og tilbringe de timene i skauen.

Det er vel ikke bare pga. av kortere rest.tid man skal sykle rolige langturer. Jeg kan nevne flere viktige grunner:

- Øke de kappilære blodbanene.
- Økt fettforbrenning
- Økt arbeidsøkonomi
- Grunnlag for bedre topping av form
mm.

Undersøkelser blant toppsyklister viser at de bruker 80 - 90 % av treningstiden innenfor de soner vi kan kalle rolig langtur (typisk 60 - 70 % av hfmax). Ok, vi er kanskje ikke toppsyklister. Men noe er det nok å lære allikevel.

Senere forskning viser at det ideelle er å utføre ca. 70 - 80 % av treningstiden innenfor roliglangtur-sonene. Altså 20 - 30 % hardere trening. Det vil si mer hard trening. Her snakker vi om effektiv trening innenfor sonene. Hvis man f.eks trener 15 timer per uke så bør 3 - 4,5 timer være innenfor de harde sonene (typisk 80 - 90% av Hfmax). Det er veldig mye hvis man tenker etter. Spesielt med tanke på at det ideele er å ha samlet dragtid i de harde sonene på ca. 30 - 45 min pga av rest.tiden. Det vil si ganske så mange harde økter per uke. Tendensen blant toppsyklister er å trene mer hardt enn før, men fremdeles foregår det meste som rolig trening.

Ellers er jeg helt enig at den viktigste grunnen til at de rolige turene må gå sakte nok er nettopp at det går utover senere trening hvis de blir for harde. Vi får en såkalt følgefeil i treningsopplegget.

Dette er sikkert riktig hvis du trener 15 timer eller mer pr uke. Trener du derimot 5 timer pr uke, tror jeg du må øke prosentandelen med hard trening. Du må ha en viss klokketid hard trening før du begynner å tenke på rolige langturer.

Øystein

Nei, hvorfor MÅ jeg det? Må jeg kjøre knallhardt fordi jeg ikke liker å trene så mye? Og når det gjelder rolig langtur, vel hva med å bare kalle det rolig tur Hvorfor må den være så lang?

Du må det dersom du skal ha mest mulig utbytte av treninga (ifølge innleggene over her).