Bilder av min Evingson

1: - lekre bilder og lekker sykkel! Jeg satt på gjerdet inntil jeg fikk tid til å sjekke spørsmålet om wirebremsene vs hydrauliske bremser, for slik navleplukking elsker jeg!

2: - Takk for infoen om rammebygging, jeg syntes at det var svært interessant, og jeg slukte hvert ord. Banaliteter som formatering, lang tekst uten noen luft er overkommelige, innholdet er viktigst.

3: - Jeg syntes at det suger å skrive inn mye tekst her, spesielt hvis en har mye tekst og behov for en viss orden i teksten. <img src="/forum/arena/images/graemlins/frown.gif" alt="" />

Jeg undersøkte litt på nettet ang. bremsevæsker og fant frem til:
http://www.stealth316.com/2-brakefluid.htm
http://www.neosyntheticoil.com/bkfluid.htm
http://frwebgate.access.gpo.gov/cgi-bin/...6&TYPE=TEXT

S5.1.3. Kinematic viscosities. [klipp,klipp]:
(a) DOT 3: 1,500 mm\2\/s at minus 40 [deg]C. (minus 40 [deg]F.).
(b) DOT 4: 1,800 mm\2\/s at minus 40 [deg]C. (minus 40 [deg]F.).
(c) DOT 5: 900 mm\2\/s at minus 40 [deg]C. (minus 40 [deg]F.).
DOT3 er litt mer lettflytende enn DOT4 ved -40 grader Celsius, men DOT3 er mer vannabsorberende enn DOT4. DOT5 absorberer ikke vann og trenger mer vedlikehold, men jeg vet ikke om den kan brukes for sykkelbremser.
Fra http://www.motorcycleproject.com/motorcycle/text/cows-brakefluid.html

Om fuktighet:
By that time, the fluid will have started to turn golden, then light brown, indicating that it has absorbed progressively more moisture. Eventually, if left unchanged beyond the recommended service interval, the fluid will become dark brown, and even a goopy black, which is not a good situation at all, obviously.

Fra: (The DOT brake fluid classifications (49CFR571.116 - S5.1.14)
S5.1.14 Fluid color. [klipp,klipp]:
DOT 3, DOT 4, and DOT 5.1 non-SBBF --colorless to amber.
DOT 5 SBBF --purple.
Hydraulic system mineral oil --green.

Så lenge en bruker åpen bremsesystem, har en mulighet til å sjekke om det er vann i DOT-bremsevæskene! Stilig, nå blir jeg mer positiv innstilt til DOT4...

Jeg lurer litt på anbefalingen av wirebremser, for
hvis en bruker DOT4, og kontrollerer fargen skal en være safe ved
sykling i -50 Celsius da DOT4 kan absorbere vann (bør være maks 3.5% da dette er blitt testet i (The DOT brake fluid classifications (49CFR571.116 - S6.9.1, desverre er detaljene uklare der.))

Selv om frostproblemer er minimale ved temperaturer under -8 grader, så er mesteparten av vinteråret her i Midt-Norge (også ved kysten) rundt frysepunktet. Sykkelen min fungerer dårligst ved cirka -5 grader til +5 grader, så jeg er ofte ekstra forsiktig ved bremsing.

Så jeg vil nesten si at:
Hvis du oppbevarer sykkelen din inne, og tar den ut på noen timers sykkeltur
i kulda, spesielt ved -4 grader Celsius, vil kanskje skivebremsene fungere dårlig fordi
det kanskje vil være fuktighet inne i bremsewiren slik at det blir is i den?
Okei, jeg spekulerer kanskje litt for mye her (noe som jeg er flink i), men...

Noen kommentar om hvorfor du gikk for wire for bremser, supernalle?
Hva var overtalelsesargumentene?
Jeg er ikke mot valget ditt, jeg bare lurer på det!

Jeg gleder meg også til vinter, da jeg virkelig får testet fixi'en min! <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />
Enda mindre girtrøbbel, men orker jeg bare et gir?! <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Desverre fant jeg ikke mye om mineralolje, men jeg skal sjekke.
PS til alle: Korriger meg gjerne hvis jeg har noen feiltolkninger/feil her, det setter jeg pris på.

stoooore dekk:O

Jeg leser det meste som er interessant flere ganger, så dette er ikke noe problem for meg. <img src="/forum/arena/images/graemlins/santa.gif" alt="" />

Til glede for Dan og Ole og dere andre som savner avsnitt: Her kommer supernalles historie korrekturlest og tilført avsnitt:

Vel, jeg tenkte kanskje jeg skulle fortelle noe om prosessen rundt byggingen av denne sykkelen. Først må jeg si at jeg alt er tatt fra «off the top of my head», og det er sikkert en del poenger jeg har glemt. Det blir sikkert ikke i en kronologisk rekkefølge heller. Jeg setter i gang og skriver og får se hva det blir til, men først et lite utsnitt fra Ørkenturtråden som sier noe om motivasjonen for at jeg ønsket en custom-sykkel og ikke en «vanlig» standard Surly Pugsley (som er den eneste standardproduserte ramma som tåler slike dekk.)

Hvis noen lurer på hvorfor jeg ikke velger Surly, så har jeg følgende grunner:

Jeg skal bruke Rohloff speehub og da uten kjedestrammer. Nå er det mulig å få det til med pugsleyen også, men da kan jeg ikke bruke OEM versjonen som jeg sparer en del vekt på. Samtidig får jeg en perfekt routing både på girkablene tilpasset Nokon kabler og på bremsekabelen og alle andre fester som ikke trengs er da borte, inklusive felgbremsefestene. Pga Rohloff og én klinge foran, kan jeg derfor bruke vanlig standard 73 mm BB uten å komme i konflikt med dekkstørrelsen og slipper derfor også offset bak og kan bruke felger uten offset-drilling som for tiden er utsolgt i USA. Jeg ønsket heller ikke offset på gaffelen forran. Det er egentlig bare tull å ha. Jeg kan derfor bruke standard 100 mm hub. Her blir det en flott CK. Jeg har også custom-skjermfester for muligheten til å sette på skjermer slik at de dekker de store hjulene, og jeg har også satt på fester for å kunne sette på bagasjebrett foran og bak. Jeg skal også ha muligheten til å bygge om sykkelen, men det sier jeg ikke noe om nå. Når jeg i tillegg får custom-sizing og får velge rørtype slik at jeg får den stivheten jeg ønsker, samt de styre- og setevinkler jeg ønsker, så var valget klart. I tillegg får jeg rammen behandlet slik at jeg får det fargemønstret jeg ønsker pluss en helt vannvittig overveldende flott kundeservice.

Etter hva jeg har lest meg til så er alle overrasket hvor bra Pugsley er. Leste om en kar som begynte å kjøre i langrennskiløypene, men det slutt han med fordi det var enda mer gøy å kjøre fritt i terrenget. Sykkelen ligger på ca 15,5 kg og der omkring regner jeg min kommer på også. Mange synes også det er overraskende hvor lett det er å holde følge med andre syklister på sommerføre. Man må bruke mer krefter på å styre forhjulet for at den skal gå dit du vil, men den klarer ujevnheter utrolig bra, vist nok. Det er også en fordel med et bra rundtråkk hvis du skal kjøre en fatbike. Med fire tommer dekk får man et feste som DH'ere har problemer med å matche. Pga dette vurderer jeg bare å ha bakbrems (selv om dette strengt tatt er ulovlig). Trenger ikke pigger fordi disse dekkene angivelig skal gi nok feste uten på is. Jeg vet det kan ta tid å få dette ferdig, men jeg er utrolig gira på dette prosjektet. Det skal bli utrolig rått å få den ferdig. Da kan jeg sykle problemløst den andre halvdelen av året også. Prosjektet blir minst på kr 25 000,–.

Men det startet selv ikke der. Jeg har på mang en vintertur (på Santa Cruz Blur’en med piggdekk) filosofert over at dette kan gjøres bedre. Dvs., jeg syntes det er mange dager jeg ikke kom frem med denne sykkelen. Underlaget var for mykt. Enten var det snø, eller is som smeltet og som ble til slush …, eller så var det grusen så mettet av vann at vanlig dekk(eller piggdekk) måtte pløye seg frem. Denne typen grus, som man finner i vårløsningen, er ikke spesielt bra for verken drivverk eller dempere. Her kunne det kanskje være lurt å ha dempingen i dekka i stedet!

Gleden var da stor når jeg så at denne Pugsley’en hadde kommet ut sammen med Endomorph-dekka. Disse dekka var imponerende. Fra da av var tanken om en sykkel med slike dekk satt i hodet og det spant rundt der et års tid, samtidig som jeg finkjemmet nettet om denne typen sykler og erfaringer med disse. Det jeg leste var svært oppmuntrende, blant annet at de også fungerte overraskede bra som vanlig terrengsykkel også, der den holdt følge med «vanlige» terrengsykler.

Fra mitt ståsted var dette en sykkel jeg alltid kunne bruke, uansett vær og føre, og da kunne spare godsykkelen for en del uønskede påvirkninger. Jeg vurderte lenge å satse på Pugsley’en, men til slutt fant jeg ut at den ikke tilfressilte kravene jeg hadde satt. Må dog innrømme at jeg hadde misforstått hvordan navene som Surly hadde og som kunne brukes til denne sykkelen, fungerte. De hadde jo et 135 mm baknav foran og jeg kunne ikke godta at jeg skulle kjøre med et boss der. Dette klarte Truls opp for meg og fortalte meg at bosset satt i selve drevet hvis man hadde en SS løsning der man kunne bytte om på forhjul og bakhjul. Takk for den leksjonen.

Når det gjelder Truls, så tok jeg kontakt med ham (jeg kjente ham ikke fra før) for å ta Pugsley testsykkelen han nettopp hadde fått sendt over i nærmere øyesyn. Faktisk så fikk jeg ta en aldri så (bitte) liten runde på denne rundt bilen hans da han skulle ut på en testtur. Selv med norske Goretex vintersko på klikkpedaler og en ramme som var alt for liten, skjønte jeg at dette virkelig hadde noe for seg. Jeg fikk også komme hjem til Truls for å ta noen bilder, og vi hadde en liten diskusjon om denne sykkelen også (selv om jeg dessverre kom midt i middagen). Truls ga meg også et hint om å legge kablene på oversiden av styrerøret pga bæring. Min opprinnelige ide var å legge dem på undersiden for å unngå slamming og for det estetiske, men det ble jo bra på oversiden også.

På dette tidspunktet hadde jeg vært i kontakt med Evingson allerede, og han hadde valg ut stålrør jeg skulle bruke. Jeg har ikke greie på stålrør og fikk vite av han at de var middels stive, noe jeg også hadde sett for meg at de burde være. Jeg sa til Truls hvilke type rør det var (husker faktisk ikke det lenger nå), og han godkjente dem. Det var godt nok for meg.
Før jeg testet denne sykkelen, så hadde jeg som sagt satt i gang prosessen med min sykkel (altså samarbeidet med John Evingson). Det skjedde vel allerede i oktober i fjor, og jeg testet vel Surly’en rundt februar tenker jeg.

Så hvorfor John Evingson? Vel, ikke noen voldsomt sterke grunner. I bunn og grunn satset jeg på mine egenskaper som menneskekjenner. Jeg hadde rotet rundt på nettet lenge og fant at det fantes faktisk rundt 5-6 rammebyggere som hadde spesialisert seg på slike sykler. John Evingson var nevnt på måter jeg likte. Han var klart en av pionerene i snowbiking og han var også aktiv i ritt. Men viktigst for meg var hans personlighetsomdømme. Jeg måtte ha en som det var lett å samarbeide med. Ikke bare en koselig kar, men også en som kunne si ifra hvis det var noe stred mot hva som ville være optimalt og var villig til å ta diskusjonen, slik at vi ikke fikk et snitt av det beste fra hver av oss, men unionen.

Jeg sendte ham en mail med en enkel forespørsel. Responsen var overveldende. Han var «norsk» og det at han fikk en henvendelse fra Norge syntes han var riktig stort. Jeg kunne merke entusiasmen på det første brevet. Han hadde norske forfedre, men kunne ikke et ord norsk. Jeg måtte få ham på telefonen straks og satte inn penger på skype. Første samtale varte sikkert over én time. Jo, vi snakket litt om sykler, men mest om gamlelandet og om vær og vind. For min del var dette et jobbintervju og det var derfor var en del utfordrende spørsmål. Han taklet dette med glans. Jeg visste da at vi ville få et godt samarbeid fremover. Eneste problemet som jeg ikke visste om da, var at han holdt på å dra inn en millionavtale med Camelbak om et nytt tørkesystem. Siden jeg tar en master i innovasjon selv, så vet jeg hvilken prosess han måtte igjennom og dette førte til store forsinkelser. Samtidig var jo sykkelen så spesiell at det krevdes ekstra innsats for å få dette i havn. En dårlig kombinasjon når det kom til tid. Initialt trodde jeg faktisk at jeg skulle være ferdig i desember, men dere vet jo hvordan det har gått (tidsestimering er en utrolig vanskelig vitenskap som få mestrer).

Allerede i første samtale viste det seg at Evingson ikke hadde et positivt syn på Rohloff Speedhub. Hans egne ord var at dette var som å kjøre med en Bob trailer. Dette var en strek i regninga for meg. Jeg var sikker på at han skulle bli henrykt. Prosjektet ble uansett satt i gang, der vi kom tilbake til drivverket senere. Jeg kunne sikkert presset igjennom å få satt på en speedhub (dropout), men hvis det ikke ville fungere, så ville det være poengløst. Det viste seg etter hvert at han ikke hadde testet dette på en Snow bike eller på snø i det hele tatt. Når det gjaldt å teste Rohloff på sommerføre, så kunne jeg uttale meg like mye som han.

Det viste seg også at han hadde brukt dette på en tandem som han hadde konkurrert med sammen med kona. Under load hopper giret inn i 14-gir når man girer mellom 7 og 8-gir og det gjorde det ofte. Dette blir jo et problem når personen bak sitter og tråkker som bare det når man girer selv. 7/8-girproblematikken er blitt betydelig mindre med nyere versjoner av speedhub. Problemet på min nyeste speedhub er svært lite merkbart, selv om det er mulig å fremprovosere det. Vi pratet mye om dette og jeg var veldig forsiktig med å presse på ham mine meninger om dette, men heller spørre ham ut om fakta og hvordan han egentlig oppfattet disse. Han kom tilsutt til erkjennelsen om at han hadde overdrevet kraftig og at han bare var lei av å ha det på tandemen (kanskje også var det mulig å tyde at han var skeptisk å bygge en sykkel for et slikt system).

Jeg vet ikke til dags dato hvordan Rohloff speedhub vil fungere på snø og myke underlag generelt. Den avgjørende faktoren for meg ble en lengre samtale med min far. Han er utdannet i fysikk og han var helt overbevist om at det ikke var en reell vektforskyvning (på en fulldemper blir problematikken helt annerledes) eller andre problemer. Etter ytterligere samtaler med Evingson hadde han ikke bare gjort innrømmelser, men begynte å bli kjempetent på å bruke Rohloff speedhub. Jeg følte meg rimelig trygg på at vi hadde diskutert alle aspekter rundt dette og at jeg hadde tynet internett for all informasjon rundt temaet. Jeg venter spendt på å teste dette på snø og det ville vært utrolig synd hvis det ikke fungerte. Alle tester jeg har gjort hittil på løst underlag har fungert meget bra så langt, men det må nok snø før jeg får det endelige svaret.

Ramma kom på 900 dollar og er et røverkjøp, spør du meg. Jeg skulle jo ha en OEM dropout og et ble ekstra. 80 dollar skulle det være, men det ble senere endret til 50 dollar (nå var ramma opp i 950 dollar). Jeg regnet med at det ble mye styr rundt dette med dropouten, men han skjønte med en gang hva jeg trengte og ikke nok med det, så skulle han til et sykkelshow i Las Vegas der Rohloff hadde egen stand. Han kjøpte rett fra dem der. Han ringte til og med fra Las Vegas for å fortelle om at disse var i hende. Senere ble setestag og kjedestag bestilt fordi de han vanligvis brukte ikke passet å bruke til denne dropouten. Det var jo genialt at han hadde en speedhub, for da kunne han tilpasse ramma slik at alt fungerte.

Det var for øvrig en ting jeg ikke forstod fra starten. Han ønsket å ikke bare bygge rammen, men hele sykkelen (med alle delene). Det hadde han sikkert tjent litt ekstra penger på, men poenget er at han trengte delene for å passe til ramma. Jeg hadde jo planer om å få dette til så billig som mulig og dette med å samle delene er en del av gleden med å bygge ny sykkel. Når han spurte meg hva slags deler jeg skulle ha, så visste jeg ikke at han kjøpte disse inn for å teste dem før på et sent tidspunkt. Da hadde jeg allerede kjøpt det meste og det eneste jeg kjøpte av ham utover ramma var kranklageret og en felgtape.

Når det gjaldt selve designet av ramma, så brukte vi for det meste standarddesignet han hadde utviklet gjennom erfaringen hans. Vi brukte samme standoverhøyde som bluren min og et 120 mm styrefremspring. Vi brukte også standard sete- og styrevinkler. Når det kommer til kablingen, så er alt dette mitt verk. Han hadde hørt om Nokon kabler, men dette var i bunn og grunn nytt for ham og det var en helt enorm mailveksling med bilder og forklaringer for å få alt på plass. Spesielt var jeg fornøyd med ideen om stopperne på gaffelen. Evingson hadde ikke lyst til å gjøre dette, men jeg fikk overbevist ham om at dette kunne bli bra. Når han hadde satt på stopperne, så var han enig, men zip-downen som er rett over var problematisk å feste, og det var den eneste gangen jeg nærmest fikk en hatmail. Festet lå i en bøy og det var ikke lett å få til, men igjen var han strålende fornøyd når han hadde fått det til.

Nokonkablene er meget tøyelig og målet er at det skal være minst mulig som slammer mot ramma. Hadde jeg ikke fått montert på festene på gaffelen, hadde jeg vært nødt til å bruke mange zipties. Det hadde ikke blitt pent. Det var veldig tilfredsstillende å se at kablene ble akkurat som jeg hadde forestilt meg dem i hodet. Faktisk, så ble hele ramma som jeg trodde den skulle være når jeg fikk den i hendene (foruten at jeg måtte gjøre en fargevalgendring). Hele ramma tok lang tid å lage. Det var veldig fikling med alle stopperne, som satt på utradisjonelle steder. Jeg visste at han hadde brukt veldig lang tid, men ble allikevel overrasket at han proklamerte at han skulle ta 100 dollar ekstra. Til vanlig er jeg ikke en mann man plutselig sier slike ting til uten at man får problemer, men jeg visste at han hadde hatt mye å gjøre med den ramma og lot det passere. Alle stopperne måtte klemmes sammen for å passe Nokons spesielle størrelser og borres opp for at linerne skulle gli igjennom, samt at stopperne måtte sveises sammen der det var flere ved siden av hverandre for å få en pen finish.

Når ramma endelig var her, så viste det seg at han bare hadde tatt 50 dollar ekstra. Den totale summen kom på 1000 dollar (foruten andre tillegg som blir nevnt under), som jeg synes var billig uansett.

Dette blir kanskje ikke helt kronologisk, men når det gjaldt sittestillingsprosessen, så ble jeg noe overrasket fordi jeg synes han hadde en avslappet holdning til dette. Jeg maste en del om dette, men han var ikke så lydhør. Her holdt hele prosjektet på å falle sammen. Jeg var villig til å trekke meg. Men ved et lykketreff så var han like høy som meg og hadde like lange armer og bein. Han ville sikkert ikke lage en sykkel som han satt dårlig på og derfor var det en god mulighet for at jeg satt godt på denne også, men jeg visste ikke sikkert før jeg fikk testet den, og det var en stor tilfredsstillelse å finne ut at jeg satt utrolig godt.

Det er en del fester på sykkelen. Det er fester til bagasjebrett og skjermer. Nokon-kablene gjorde litt ugang for standardfestene som han vanligvis hadde og igjen en hel skokk med mail med bilder og telefonsamtaler. Til vi til slutt fikk ting på plass, og det ble veldig bra.

Det er dobbelt sett av alt. Dobbelt sett av skjermfester foran og bak fordi det ikke finnes skjermer for denne sykkelen enda, og jeg ville derfor øke sjansen for at det skulle passe når det endelig kom. Dobbelt sett av bagasjefester fordi jeg bruker to typer bagasjebrett. Ett sett for å feste bagasje høyt og et for å feste lavt. Man fester bagasjen høyt for at den ikke skal subbe ned i snøen, og lavt for å kjøre langtur på sommeren for stabilitet. Evingson lagde også et custom-bagasjebrett foran. Dette fikk jeg meget billig. Det var et styr å få den sendt til Norge, men vi fant et billig selskap, selv om Nor-Cargo snøt meg for penger.

Når det gjelder resten av delene, så hadde jeg en tidlig bestilling til Cyclecomponents der jeg kjøpte Surlys dekk og slanger (samt pedaler). Begge deler var utrolig store og jeg ble veldig imponert. Slangene veier en del, men etter å ha smelt en del tynnere slanger, så sitter Surlyslangene i dekka nå. Pedalene er Shimano 959, som jeg synes det var en helt grei pris på. Jeg hadde også et par Shimano kombipedaler fra før som jeg også kommer til å bruke. Det å kjøpe deler var et logistisk mareritt, fordi det var en del jeg var usikker på ville passe. For eksempel krankarmer og bremser.

Jeg hadde tenkt meg helt andre krankarmer enn de som sitter på nå, og hydrauliske bremser. Han snakket varmt om å bruke Avid BB7, men jeg hadde tenkt meg hydrauliske bremser. Denne gangen var det han som overbeviste meg. Jeg lette også mye på nett og ble mer og mer overbevist om at han hadde rett. Hovedgreia var at hydrauliske bremser vil fryse i ekstrem kulde. Jeg ville forresten prøve noe nytt og mekaniske bremser var helt greit for meg. (For øvrig er han helt mot å bruke klikkpedaler på en slik sykkel, men jeg kommer nok mest til å bruke 959’ene, bare bruke plattform i ekstrem kulde og på lange sommerturer (da kan jeg skifte på å bruke sykkelsko og andre sko).

Jeg hadde tenkt til å bruke Race Face Deus krankarmer og jeg var en hårsbredd fra å bestille dem på et tidlig tidspunkt, men etter samtale med Evingson om at den bredere beinstillingen var uproblematisk og at jeg etter hvert fant ut at jeg ville få en perfekt kjedlinje med singlespeedkrankarmer, så klarte jeg å stoppe i tide. Krankarmer var noe av det siste jeg bestilte og jeg bestilte det fra CRC. Disse var ganske dyre og derfor måtte jeg være sikker på at de passet. Slasher hadde et par av disse armene i min lengde (180 mm) og fantastisk nok tilbød han meg å få prøve dem på sykkelen min.

Jeg kjente heller ikke ham fra før og etter en ufrivillig sightseeing i Drammen, fant jeg fram. Det tok meg svær kort tid å forstå at han der hadde greie på sykkel, og etter prøvingen, som var perfekt, kjørte jeg fornøyd hjem.

Så litt om kjedelinja. Jeg fant ut at med 128 mm bredt kranklager, så passet det sammen med bmx-drevet til Rohloff som står 4 mm lengre ut enn standard drev. Da vil jeg få en kjedlinje på 48 mm bak og 47,5 mm foran og vil ha 13 tenner bak og 32 tenner foran som viste seg å være perfekt (jeg hadde studert Rohloff sine tabeller, men det passet utrolig bra for det). Rohloff speedhub, et drev, kjede, en OEM bremseskive, nokonlinere og et par nokonsett ble bestilt fra Starbike.com i april/mai en gang. Resten skulle kjøpes i USA når jeg besøkte frøkna.

Jeg bestilte forhjulet (Chris King, DT Comp, messingnipler, Large Marge), styrelager (CK), holker og en ekstra Large Marge felg fra Speedgoat før jeg dro for at hjulet skulle være ferdig og levert før jeg kom. Jeg brukte det amerikanske Visaet (som var fra en amerikansk bank) til frøkna og opprettet også en mailkonto i hennes navn. Fra da av var jeg «ei jente» som bestilte Large Marge hjul. Det er utrolig hvor mye høfligere svar «jenter» får. Det ble en del mailing mellom oss, og det ble en utfordring for meg å prøve å være frekkest mulig, men jeg fikk bare hyggelige og forståelige svar tilbake. Utrolig … . Som sagt ble det litt mailing med Speedgoat fordi de plutselig ikke hadde CK-nav i pewter, som jeg egentlig skulle ha fordi jeg ikke hadde tenkt å ha en rød sykkel i det hele tatt (samt noe mailing om niplene).

Jeg skulle egentlig ha et custom-mønster på ramma. Jeg skal ikke avsløre hva det var fordi jeg kommer til å bruke det senere, men jeg vil si såpass at det var en kakigulaktig grunnfarge, med pewter nav og styrelager, sølv Rohloff og gull Nokon-kabler. Jeg måtte ta en avgjørelse der og da. Da forandret hele sykkelen seg til rød metallik og røde nav (de hadde rødt CK-nav) og jeg bestemte meg for å kjøre videre med pewter styrelager. Det hører også med til historien at da Evingson skulle lakkere rammen min, så hadde han med seg en ramme han skulle bruke selv og lakkere i en helt annen farge, og så bestemte han seg for å lakkere også sin egen ramme i samme farge som min da han fikk se prøver av lakken.

Vel fremme i USA lå det for øvrig en annen pakke jeg hadde bestilt tidligere, nemlig gravitydropperen, men det skulle drøye en stund før jeg skulle få pakka fra Speedgoat. Da den endelig kom, manglet den ekstra felgen, men jeg hadde fått med et felgbånd som ikke sto på kvitteringen. Jeg skrev mail til Speedgoat og like hyggelig fortalte de at de var meget lei seg og skulle ettersende den så fort som mulig. Etter en del tull fikk jeg den sendt, uten at de hadde tatt penger for den. Det var fordi de hadde rotet. Jeg hadde en oppgave jeg skulle skrive og orket ikke å si ifra.

Jeg fikk den i hende en time før jeg skulle dra fra USA, og jeg satte den igjen for at frøkna skulle ettersende den til meg. Det gjorde hun ikke før hun dro derfra selv, og den ble sendt fra Ohio som hun dro på ferie til. Jeg kunne ikke bli for sur på henne. Hun gjorde meg en kjempetjeneste, fordi hun også tok med en del deler i bagasjen som jeg bestilte da jeg var der borte (sete, spacere, styrefremspring, styre og stikkskruer blant annet). Det var kjipt å få felgen så sent fordi da skulle Ole på ferie og jeg fikk ikke bygd bakhjulet. Når han kom hjem hadde han heldigvis en åpenbaring med at han plutselig skulle bygge mange hjul og mitt ble derfor ferdig.

Det siste jeg uansett ventet på var dog krankarmene, samt en bitteliten del til Nokonkablene. Bremsene ble for øvrig bestilt i en egen sending fra Speedgoat direkte til Norge. Eneste gjenbruket var bremsehendlene. De er noen gamle XT-hendler fra en gammel Everest-sykkel som er plukket fra hverandre for lenge siden. Jeg har vært veldig frem og tilbake med hva jeg skulle bruke som bremsehendler, men valgte til slutt å prøve denne løsningen.

Jeg koste meg usedvanlig mye mens jeg bygde denne sykkelen. Alt passet uten noe tull og den ble bare penere og penere ettersom delene kom på plass. Jeg måtte som nevnt slipe til bremsefestet foran, men det fungerte fint. Med litt lakk der jeg slipte så ruster det sannsynligvis ikke. Jeg hadde for øvrig bedt Evingson om å preppe ramma med frame saving, facing og reaming og måtte betale ekstra for dette.

Første testtur var bare helt fantastisk, da alt fungerte som det skulle. Resten er som de sier …, «historie».

supernalle

Takk, Sveinung. Det hjalp faktisk betraktelig.

Martin

Sjekk ut denne:

http://forums.mtbr.com/showpost.php?p=2498677&postcount=25

En fulldempa Snøsykkel med Rohloff. Også herlig med den ombygde Gravitydroppern.

Merk at Surlydekket ikke går i Turner-ramma og han bruker derfor Nokian sitt utfordekk. (Skulle tro det ble endel tyngre å trå)

Utrolig kul ihvertfall.

Tøff ja, det er sikkert!

Jeg synes det er imponerende at 5 Spot tar 3.0 Dekk!!
Ikke mange andre 5" stirammer som gjør det.

Gazzaloddi er ganske lett og ruller middels bra til å være utfordekk.


E

tscheezy har puttet på 6 pack baktriangel, derav enda bedre dekklaring. Tøft <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Ok, det virket litt mye.

Likevel mye palss til å være 6" sykkel.


e

Jeg tror faktisk det er sykkelen til dama hans...... den hinsides sexy dama Barney!

Jepp, det er Barnys sykkel:

Her med HL bakramme

Den var fin <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" /> Ser veldig fett ut med de dekkene <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

jepp fin hun, men ikke så veldig fet da...? <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Supernalle: På vegne av meg selv (og sikkert noen andre) forlanger jeg å få se hva sykkelen din kan gjøre i snøen. Bilder takk!


mvh OveR

Vel, siden det ikke er så mange andre som har slik sykkel, så har jeg ikke fått tatt noen bilder av meg i aksjon, men jeg har fått testet den endel.

Det første jeg vil si er at den fungerer hundre prosent slik den var tiltenkt å gjøre. Som sagt før, så har det ikke vært meningen å bruke denne på sti først og fremst, men å kunne sykle på grusveiene uansett føreforhold. Det vil være seg om det er vått, glatt eller det nettopp har snødd. Når andre forbarmer seg over føreforholdet, så har jeg en sykkel jeg vet jeg kan sykle på i skogen uansett.

Men jeg har testet den på forskjellige underlag og i det siste har jeg testet den i skiløyper som har vært relativt løse og det har fungert veldig bra. Jeg hadde litt mye luft i forhjulet og litt lite i bakhjulet sist tur, men skal justere det til neste gang. Også her er det viktig med riktig lufttrykk. Det er lettere å treffe på disse dekkene i seg selv, selv om lufttrykkmålere ofte er unøyaktig på så lave trykk. Det ser ut til at mange tror at denne sykkelen på en magisk måte skal sveve over puddersnø, men den må trykke ned snøen som kommer forran dekket og det kan være tungt enkelte steder. Den har begrensinger når det gjelder hvor løs snø den kan kjøre i. På den annen side, så slutter jeg ikke å forundres over hvor denne sykkelen faktisk kommer frem. Den sporer ikke på samme måte som med "vanlige" dekk og man har full kontroll. Ja, faktisk ekstremt god kontroll... også på sti på sommerføre. Der denne sykkelen skinner mest er på føre der foreksempel en snøskuter har tråkket snøen noe ned eller på skogsveier. Når det har falt 10-15 cm med nysnø på skogsveier, så er ikke dette noe problem i det hele tatt. Før, når jeg syklet med piggdekk og fulldemper, så opplevdes ofte skogsveiene som veldig ruglete og irriterende. Med store dekk blir det alltid en utrolig smooth ride. Det har vært mange dager i år det er føre der det ikke virker særlig hensiktsmessig med smale dekk. Da har det vært veldig fint å ha denne sykkelen. Jeg har da en opplevelse av å ha skogen for meg selv..... og bare møtt noen skiløpere som har vært villig til å satse skia på et variabelt føre. Jeg liker best å kjøre på tørre stier om sommeren med fulldemperen min, men denne sykkelen har fylt et tomrom om vinteren slik at jeg også kan sykle da og det på en behagelig og morsom måte. Jeg mener så absolutt at en slik sykkel hører hjemme i enhver sykkelstall.

Det jeg dog har testet mest i det siste er Rohloff-navet. Jeg har et "gammelt" og et "nytt" nav(Det nye sitter på evingsonsykkelen miin). Det er nå helt klart at det har skjedd store forbedringer på det nye navet. På det nye navet så har jeg kun klart å dunke sykkelen min i 14 gir mellom 7 og 8 en gang. Det var i en helt ekstrem situasjon i en oppoverbakke med full load. På sist tur klarte jeg ikke å fremprovosere at giret hoppet inn i gir 14 mellom 7 og 8 etter å ha prøvd så best jeg kunne. Dette problemet virker altså minimalt. Det kan også sies at dette giret holder så og si helt kjeft, også når det gjelder gir 7 (som fortsatt bråker noe på den andre Rohloffen min). På gir 8 til 14 hører man absolutt ingenting. På de andre, må man sykle på "stille" vei for å i det hele tatt høre noe og man må konsentrere seg og høre etter. Så stille er det. Det er langt mer stille enn kjedegir. Jeg prøvde også å gire under stor load. På de fleste girene kunne jeg gire opp på MAKSIMAL load og det var smooth. På noen få gir var det litt bråk når jeg giret opp på maksimal load, men det gikk greit. Når jeg girer ned må jeg slippe opp litt, men kan fortsatt ha gasnke mye load på. Det kom frem at et blad hadde kritisert Rohloff for at man ikke kunne gire under load. Dette er så feil det kan bli. Det stemmer rett og slett ikke. Man kan ha langt mer load enn man normalt sett kan ha med kjedegir når man girer. Konklusjonen er altså at hvis man ikke skal vente på lightversjonen, så må man passe på å få tak i en helt ny Rohloff og ikke en brukt.

Hei!

Takk for oppfølgingen av det sikkert flere enn mag har lurt på.
Kommer du tailbake med hvordan det går med bremsene når du har kjørt 24 timer sammenhengende i masse minusgrader <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

LarsB