Hva tenker folk på?

I helgen gikk Nordsjørittet av stabelen, og ca 10 min etter start var det et stygt fall, som heldigvis gikk bra.
Jeg kom like etter fallet og stoppet selvsagt opp for å hjelpe. Da var det allerede et par andre fra HSK som hadde stoppet+ en til som dirigerte feltet.
Jeg fikk høre at det var mange som var foran dem som stoppet først som bare kjørte rett forbi den forulykkede- tydeligvis uten å ofre en tanke på at det kunne være noe alvorlig som hadde skjedd.

Hva skjer i hodene på folk når man bare sykler rett forbi en mann som ligger blodig og forslått midt i løypa?
Jeg må si at jeg er både skuffet og aldri så lite sint over medsyklisters holdninger her.
Et sykkelritt er ALDRI viktigere enn liv og helse!

Jeg mener det er arrangørenes ansvar å ta seg av de som er skadet. Jeg ville syklet forbi og så meldt fra til nærmeste løypevakt. Hadde det vært meg som lå der, ville jeg synes det var OK at mine konkurrenter gjorde det samme.

Jeg er nok ikke enig med deg der. Hva om du er bevistløs og ikke i stand til å kommunisere? Evt har svelget tunga eller av andre grunner ikke kan puste / har sirkulasjonsstopp.
Da kunne du vært død før løypevaktene kommer for å redde deg.
Personen vi hjalp lå forøvrig bevistløs / omtåket midt i løypa og var en fare for både seg selv og andre.

jeg ville synes det var fint at noen sjekket om jeg trengte umiddelbar hjelp i en sånn situasjon.

Selvsagt bør man sjekke om vedkommende er ved bevissthet, og selvsagt må man hjelpe til om noen ligger i løypa. Det er jo heller ikke vanskelig å spørre om vedkommende er ok.
Jeg syklet selv den turen, og startet vel noe senere enn Ivarh tror jeg. Det var i hvertfall mange der som ikke hadde syklet i ritt før, eller ev. lest litt om hvordan man bør oppføre seg i løypa med tanke på plassering ol.

Ellers var det en fin tur, men neste gang skal jeg bli flinkere til å spise underveis, så slipper jeg å stå på Obrestad med gråten i halsen og skjelvende ben.......................


Ellers tror jeg at Ivarh virkelig kan uttale seg om hva han synes om tilsyn og hjelp på turritt.

Må nok stort sett si meg enig med Geir. Så lenge det ser ut som om den som har forulykket ikke er alvorlig skadet (bevisstløs, alvorlige brudd, eller med store blødninger) så sykler jeg forbi og gir beskjed til løypevakter, hvilket det er flusst av på Birken. Og jeg forventer at andre gjør det på samme måte overfor meg.

Etter Birken hvert år så skrives det fra sinte (gamle?) menn i aviser etc. om at de fikk krampe og lå og vred seg i grøfta; og ingen brydde seg om å stoppe. Jeg skal være så ærlig (og kynisk!) å si at når jeg trener store deler av året og bruker flere tusen på et eneste ritt så skal jeg ha valuta for pengene. Alle som stiller vet at det er en viss risiko forbundet med å stille i ritt og man kan ikke forvente at alle og enhver som er med skal stille opp og trøste uansett skadeomfang. Hverken krampe i låra eller skrubbsår er å regne som særlig alvorlig. Dessuten; skulle alle stoppe for å spørre "Går det bra?" til alle som ligger i grøftekanten i Rosinbakkene, ville det fort bli kaos.

Har forøvrig ikke vært med i Birken på noen år og i andre ritt jeg er med på er ikke dette noen stor problemstilling.

Vi snakker vel kanskje om to forskjellige nivåer på skader her.
Jeg er helt enig i at mennesker som har kramper og skrubbsår osv. er av type hendelser man melder fra til løypevakter om. Det gjør jeg også.

Men, når folk er åpenlyst hardt skadet og ikke i stand til å gjøre rede for seg eller flytte seg ut av "farlig sone" så må man selvsagt stoppe og yte den hjelp man kan.

Selvsagt! Noe annet ville vel forøvrig også være ulovlig; "unnlate å hjelpe skadet person", eller noe slikt.

Når jeg sykler ritt er jeg så konsentrert om det jeg gjør at jeg overhode ikke er i stand til å gjøre slike vurderinger. Med mindre det lå adskilte kroppsdeler i løypa, ville jeg maksimalt registrere at "der er en som har falt av sykkelen"

Jeg håper virkelig ikke at disse holdningene er representative for de som deltar i ritt.

Jeg er også ofte så fokusert på syklinga at jeg ikke får med meg alt som skjer rundt meg (som ikke har med meg å gjøre). F.eks. for å få meg til å stille opp i ritt så er argumenter som "naturskjønne omgivelser" fullstendig bortkastet, naturen ser jeg kun som noe som passerer under sykkelen.

Dette har med det å gjøre at når jeg stiller opp i ritt så er jeg fokusert på min egen prestasjon. Jeg forstår at mange stiller opp for å få en fin tur og se naturen, men det gjelder ikke meg (eller Geir tydligvis <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" /> )

Du bør lære deg betydningen av ordet "holdninger".

Fortell om betydningen av holdninger, fortell. Jeg er lutter øre og villig til å lære. Slik jeg oppfatter deg, er det viktigere å holde hjulet til han eller hun foran deg, enn å hjelpe en som KAN være alvorlig skadet. Det synes jeg er feil, særlig i turritt der det ofte er langt til nærmeste hjelpepost. Men det er klart, jeg kan ha misforstått deg.

Dersom noen ligger i/ved løypa, har jeg ingen mulighet til å avgjøre om vedkommende er ulovlig skadet uten at jeg stopper og undersøker vedkommende. For meg er vitsen med å sykle ritt borte dersom jeg skal stoppe og undersøke alle som har ramlet.

Hvorfor er det slik? Vel, når jeg fokuserer 100% på det jeg holder på med, legger jeg veldig lite merke til det rundt meg. Jeg er ikke i stand til å ta inn mange impulser samtidig. Dette har ingen ting med holdninger å gjøre, det er hvordan hodet mitt er skrudd sammen.

Dersom folk snakker til meg når jeg konsentrerer meg om noe, for eksempel på PC'en, får jeg ikke med meg en dritt av det de sier. Det har akkurat like lite med holdninger å gjøre fordi det ikke handler om at "det jeg holder på med på PC'en er viktigere enn hva de rundt meg sier".

Jeg tillater meg å mene at hodet ditt er litt rart skrudd sammen.

Sykehus? Glem det, du skal rett i fengsel!


Ole.

Det var en artig glipp som jeg lar stå.

Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
Det heter "alvorlig"
...

Gratulerer, folkens!

Nok en gang har det som så ut til å være interessant og verdt å lese utartet seg til en fjolledebatt. Jeg må le, altså. <img src="/forum/arena/images/graemlins/clown.gif" alt="" />

Så til saken: Jeg ville stoppet og sjekket fort om det gikk greit med stakkaren. Jeg vet ikke hva "stygt fall" var i dette tilfellet, men det høres ut som det var smart å stoppe. Om ikke annet, kan man jo hjelpe til med å lete etter tenner og sånt.

Fjolledebatt? Hvor ser du fjolleri?

Viss eg ser at det er mange som stopper ser eg ikkje så mykje vits i å stoppe. Viss det ikkje er nokon som stopper, så er saken sjølvsagt ei anna.

- Ah. I'd like to have an argument, please.
- Certainly sir. Have you been here before?
http://www.mindspring.com/~mfpatton/sketch.htm

Jag hade stannat för att se hur illa det gick med honom,
precis som jag parkerar bilen ställer mig som åskådare när jag ser en ambulans och polis runt en trafikolycka...

Jeg har kastet bort noen plasser i ritt på å stoppe og spørre om det går bra. Heldigvis har det alltid gjort det når jeg har vært i nærheten. Om det ikke hadde vært noe svar eller jeg hadde fått vite at det ikke hadde gått bra ville jeg selvsagt stoppet og gjort det jeg kunne.

Jeg ville håpet at andre gjorde det samme for meg, men vet av erfaring at det ikke er sånn.

LarsB

Det er ikke så mange år siden bl.a faren min var med å redda livet til en fyr underveis i et skirenn. Fatter trodde han bare hadde ramla, men karen hadde hjertestans. Rask reaksjon er ekstremt viktig i slike tilfeller.

Du er jo selv snart i en alder da hjerteproblemer dukker opp fra ingensteder. Hvis du ligger der stille og aorta er tilstoppet av amerikansk BBQ sauce, skal jeg stoppe for å sette igang livredning eller skal jeg sykle videre?

Jeg ville ikke turt å la være å stoppe jeg. Hadde følt meg medskyldig i drap hvis noen hadde dødd og jeg ikke hadde gjort alt jeg kan for å hjelpe.

Mennesker er forskjellige da.


mvh OveR

Det hadde vært fint med en standard rutine for håndtering av velt. Hva med:

1. Ved ulykke og ingen andre tilstede:
-Stopp og sjekk om personen er ved bevissthet
--Hvis ja: Noter km-stand og meld fra til nærmeste mannskap.
--Hvis nei: Utfør førstehjelp, og evt ring mannskap + gi beskjed til nestemann/dame som passerer

2. Ved ulykke og èn har stoppa før deg:
-Stopp og få kjapp status, noter km-stand og meld fra til nærmeste mannskap.

3. Ved alle andre situasjoner ignorer.

O

Jeg synes det kommer helt an på hvor mange deltagere det er i rittet. F.eks. i birken er det aldri langt mellom mosjonistene, så jeg overlater det til dem å stoppe og hjelpe. Men hvis det er lenge siden jeg passerte noen (slik at jeg ikke vet hvor lenge det er til nestemann kommer), ville jeg forsikret meg om at alt gikk bra før jeg syklet forbi/videre.

Men må si meg enig med Geir, det er vanskelig å oppfatte hva som skjer rundt deg under ritt.

Jeg lærte på et kurs en gang at på et skadested er det greit å skille mellom de som roper og bærer seg og de som er helt stille. De førstnevnte puster iallefall og er bevisste - og trolig tåler de å vente på hjelpemannskap. Livløse personer derimot kan f.eks ha ufrie luftveier. Da er tiden knapp i forhold til å vente på at de forbipasserende skal få meldt fra til løypesaniteten. Enkle virkemidler som stabilt sideleie eller å løfte fram kjeven kan bety liv eller død for den som ligger der. Det er selvsagt opp til hver enkelt som passerer om man tar sjansen på å ikke sjekke, men jeg vil tro at det i etterkant må smake litt dårlig å ha perset og vite at noen har fått alvorlige mèn eller i verste fall har strøket med fordi du ikke stoppet. I noen ritt er det i tillegg ganske langt mellom sanitetspostene.

Med den nye startordningen kan det bli lenge å vente på en barmhjertig Samaritan med "god tid" i år...

Hmm ikke enkelt spm dette. Jeg må si at mitt hode er skrudd sammen litt som Geirs. Når det er ritt oppfatter jeg ikke mye av det rundt meg. Jeg hadde aldri funnet fram fra Rena til Lillehammer på egen hånd feks (hvis det ikke er godt skiltet der da). Har syklet Birken 2 ganger.
Mange som sier noe slikt som: "Over den pakketopper, der man tar av til venstre like etterpå". Slike detaljer i ei løype oppfatter jeg ikke.

Men jeg tror hvis det har ligget en person i grøfta eller i traseen med tydelige skader uten å få hjelp, ville jeg nok stoppet. Hvis jeg hadde oppfattet situasjonen slik.

Det at enkelte her i tråden påstår at man ikke registrerer at det ligger en skadd syklist i veien under et ritt tror jeg ikke på. En ting at er at man ikke trenger å stoppe for alle som tar seg en hvil, men dersom det åpenbart har vært en ulykke har man plikt til å stoppe- og det er helt korrekt slik OveR sier: enkelte ganger kan faktisk den lille innsatsen din for en skadd syklist ha svært stor betydning.( Gjelder basicly for ukontrollerte blødninger og bevisstløse) De med skrubbsår kan vente på Røde Kors'n.

Måtte stoppe to ganger på Birken i fjor for å hjelpe, om enn ikke så lenge, men iallefall til situasjonen var avklart. Perset med 30 minutter likevel. SÅ lang tid tar det ikke.