I dag skulle Raumerritt-traseen til pers. Værvarslinga var så som så, men det fikk ikke hjelpe.
Asfalten fra Hellerudsletta er det ikke mye å si om, ei heller grusveiene til første terrengparti. Litt sugende, men ellers OK.
Før første terrengparti er det ei lita bru hvor en av svillene mangler. Ikke noe problem så lenge en ikke forsøker å krysse på skrå.
Terrengpartiet var vått og sølete, men for det meste syklbart.
Neste terrengparti starter med fjordårets forsøk på å redusere sølehavet
men videre var det "vanlig" søle
Likevel var det meste syklbart, om enn ikke i alt for stort tempo
Ikke så lett å se, men drivverket ble etterhvert veldig sølete og "gruffent"
Og det ble stien også. Og akkurat her greide jeg å lage en skikkelig faceplant i søla. Vått og guffent var det, men gjørmebad skal jo være velgjørende, så man kan ikke klage.
Tungt opp til Gruvelia, og der var vel også den første snøen litt histen og pisten. Meget lumsk underlag, og i det grusede partiet i toppen av Gruvelia sank forhjulet nedi med dertilfølgende tryn. Heldigvis ingen skader, men satser man på tur der de neste dagene, hold tyngden godt bak.
Litt snø her og der etter selve Gruvelia, mens vegen til Bjertnessjøen/Råsjøen var mye sugende grus og faktisk en del meter med snø som dekket 2/3 av vegen. Ikke noe problem å sykle, men tungt.
Stemningsbilde fra Bjertnessjøen
Pollensesongen er neppe over der med det første. Mye sugende grus og en del hull og andre uhumskheter på vegen.
Fra Råsjøen til Hakkim var det også mye våt og sugende grus, men ikke snø i vegen. Bare litt i grøfta her og der.
Fra Hakkim til Ås var det fin grus, men en del vaskebrett.
Asfalten, grusveien og siste asfalt-stykke er det ikke noe spesielt å nevne om.
Beklager ingen bilder fra siste del, men sølete, våt og kald er det ikke så fristende å fotografere i regnet.
Takk til Terje for en fin tur, til tross for regn, sørpe og sugende veier. Slikt kan en kalle ordentlig trening.
Rolf
