Lurer på hva som er normen (om det finnes noen) for hvilken lengde man bør velge på krankarmer? 175 mm. ser ut til å være mest vanlig for tiden, men 172,5 og 170 brukes visst også. Finne det noen forslag eller retningslinjer for hvem som bør bruke hvilken lengde, altså høyde på rytter og eventuelle preferanser for type moment som foretrekkes. Skal kjøpe meg ny krank og er litt i tvil, jeg er 172 cm lang og er nok en bedre(tja) klatrer enn temporytter. Om noen vet noe om fordeler og ulemper med de forskjellige krankarmlengdene så blir jeg glad for å få vite det. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> mvh; Jostein
Mener at det å gå utover 170-180 er relativt bortkastet, det er ingen proffer(så vidt jeg vet) som bruker kortere enn 170 og lengre enn 180. Og det er i en krets der mange er villig til å gå mye lenger enn custom-krank for å spare sekunder.
Og det er i en krets der mange er villig til å gå mye lenger enn custom-krank for å spare sekunder.
Men som også er latterlig konservativt i en del sammenhenger. Til og med Lance sykla med gir på stanga i årevis etter at det kom giring på styret. Det er terrengsykling og triatlon som i stor grad har introdusert det som er av nyvinninger på en racersykkel siden 1940.
Armstrong benyttet stort sett bare ramegir, og da bare på frontgiret, i de ettappene med mest bakker. Vet ikke hvorfor, for sykkelen hans er vel ikke mye over 6,8 kg uansett.
Stian
Stian Benkø Produktansvarlig sykkeldeler og tilbehør Sport1 www.sport1.no, www.xeedbikes.no
Mener å ha lest på 29er forumet på MTBR.com at en del lengre SS syklister bruker krankarmlengder helt opp mot 185 mm. Jeg syklet på 180 mm på en av de første Miataene jeg hadde for snart 20 år siden, og likte dette veldig godt. Etter dette har jeg stort sett brukt 175 mm (for sløv til å bytte til lengre), men i år har jeg tenkt å begynne med 180 mm igjen. Er selv 191 cm høy, og har ikke verdenes raskeste tråkkfrekvens <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />
Så vidt jeg husker så syklet tidenes mest elegante landeveissyklist Miguel Indurain med 180 mm krankarmer, noe som så vidt jeg vet er ganske sjeldent på racersykler. Han var også rundt 190 cm høy.
My point exactly. Big Mig er en av de største og sterkeste syklistene noensinne. Karen pusha watt-tall som Lance ikke klarer. I forbindelse med de utstyrs- og dopglade 80 og 90-årene skjedde det mye med sykler som ikke i det hele tatt kan kalles konservativt. Se bare på tempo- og banesyklene fra perioden. her var det 30tommers hjul, karbonrammer som nærmest gikk av seg selv også videre. Timerekorden gikk fra midt på førtitallet til nærmere 60 mye grunnet helt rått utstyr.
Hvis det hadde hatt noe for seg med 200mm armer på kranken hadde dette blitt brukt på bane i disse glade dager. Selv nå når alle andre utstyrsfordeler er blitt forbudt er det ingen (fortsatt så vidt jeg vet) som sykler med lengre krankarmer enn 180mm.
Du kan garantere at både Miguel, Romminger, Moser, Obree, m.fl har testet dette. Lance har nok vært innom flere kranklengder enn Shimano selger han også. UCI er kanskje konservative, men landeveissporten har ikke vært det i jakten på nye rekorder.
Enig. I terrenget vil jo dessuten overdrevent lange krankarmer øke muligheten for å slå ned i alt mulig.
I boken Miguel Indurain : A Tempered Passion forteller forfatteren fra en wattmåling Big Mig utførte på et amerikansk universitet. Så vidt jeg husker så tok måleapparatet fyr før Miguel nådde maks av sin yteevne... Universitetet har vistnok spart på restene av apparatet for å skremme andre syklister.
Det er tragisk å tenke på dopingutviklingen og alt det som skjedde på slutten av 80 og hele -90 tallet. Jeg liker å tenke på Big Mig som en ren syklist, men det spørs om ikke det er en smule naivt. Uansett, han hadde klasse. Både som syklist, lagkamerat og konkurrent var han blant de største.
Det går mange historier om hjelperyttere som fikk vinne etapper, om slitne ryttere som Miguel ga et kraftfult puff i ryggen i de bratteste motbakkene og liknende. Den heroiske opphentingen av Jalabert & Co i Touren i -95 var kun mulig fordi ryttere fra mange lag gikk sammen om å bringe Miguel til fronten. Noe som veldig få andre tourvinnere har fått oppleve. Nevnte bok anbefales forøvrig alle som liker klassisk landeveissykling. Den forteller blant annet at Indurain kjørte med et 55 tenners krankdrev og kun brukte frikranstannhjuløene fra 11 til 15 tenner gjennom hele tempoetappen i Luxemburg i -92. Var nok litt styrke i tråkket der ja <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />
Hvis det hadde hatt noe for seg med 200mm armer på kranken hadde dette blitt brukt på bane i disse glade dager. Selv nå når alle andre utstyrsfordeler er blitt forbudt er det ingen (fortsatt så vidt jeg vet) som sykler med lengre krankarmer enn 180mm.
Mener å huske at Sosenka benyttet seg av 195mm! lange krankarmer da han satte timesrekorden. Under sitt forsøk på å slå timesrekorden med pace (eller hva det nå heter når man kjører bak en derny) brukte vel derimot Bäkstedt veldig korte krankarmer. Hvorvidt det var kranklenden som gjorde at Sosenka lyktes i sitt forsøk mens svensken ikke lyktes skal derimot være usagt.
Men var ikke Sosenka veldig lang også , mener å huske bilder av STOR sykkel.
En velodrom må jo være det rette stedet for lange krankarmer, det er jo ingen ujevnheter å slå pedalene ned i, og på grunn av doseringen legges syklene minimalt ned i svingen?
Allikevel var det nesten rart at Indurain gikk opp 1 cm i armlengde i forhold til racersykkelen har brukte ute, skulle tro at tråkket ble annerledes.
Det blir jo litt søkt å sammenligninge rendyrkede tempomaskiner (hvor ergonomi og komfort forsakes til fordel for aerodynamikk og kraftutvikling over kort tid) med en "normal" sykkel.
På tempo/bane drilles alt inn på jevn fart og en tråkkfrekvens, rykk og temposkifter er intet tema.
På disse syklene får rytterne en helt annen sittestilling (sitter lengre foran, mer rett over kranken). For å imøtekomme UCI's krav må kan de ikke ha setet så langt frem som ønskelig, gutta sitter derfor på setetuppen (før kunne de trikse til en "stupestilling" med spesialgeometri, stort hjul bak og lite foran, det er ikke lenger tillatt).
Jeg med mine korte bein kan ikke bruke 175mm på racern i "normaloppsett" (sliter med for høyt kneløft, spesielt når jeg ligger i bukken). Med 172,5 trives jeg godt. Dersom den samme racern rigges til temporitt (sete i front på setepinne uten offset, hevet sete og tempostyre), kan jeg fint bruke 175.
Det er nettopp derfor jeg kommer med disse eksemplene.
det har vært diskutert opp i menter her for og i mot lange krankarmer. Noen argumenterer positivt for krankarmer over 200mm.
Mitt poeng er at når ikke en gang verdens største-sterkeste syklist, Sosenka på 2 meter har noe igjen for mer enn 190mm krankarmer på bane. Er det veldig liten sjanse for at den gjengse mosjonist kan ha noe positivt utbytte av å sykle med ekstra lange krankarmer i terrenget.
Jeg har prøvd å vise at krankarmer lengre enn 180-190mm er galskap, eller tullball om du vil.
Har et lite eksemplar som Atle Kvålsvol og Kolbjørn Jensås har laget. Der står det at hvis benlengden din er: 74-79cm skal/bør pedalarmen være 170mm 80-84cm: 172,5mm 85-90cm:175mm >90cm: 177,5-180mm
Har et lite eksemplar som Atle Kvålsvol og Kolbjørn Jensås har laget. Der står det at hvis benlengden din er: 74-79cm skal/bør pedalarmen være 170mm 80-84cm: 172,5mm 85-90cm:175mm >90cm: 177,5-180mm
hva med 107 cm? er 190mm er "galskap eller tullball om du vil" da kanskje? hæ? HÆ? HÆ?!?
Har et lite eksemplar som Atle Kvålsvol og Kolbjørn Jensås har laget. Der står det at hvis benlengden din er: 74-79cm skal/bør pedalarmen være 170mm 80-84cm: 172,5mm 85-90cm:175mm >90cm: 177,5-180mm
Jones is going stronger!
Det finnes vel mange slike "standarder". I enkelte står det også at man skal ta stilling til en masse andre ting også. Derfor har jeg aldri brydd meg om å bruke annet enn 175 mm, selv om jeg i følge dette burde hatt 172,5 mm.
