Mens vi venter på noen som faktisk kan svare ut kompetansekravet, så har to lekser hjulpet meg til å skjønne litt mer:
For det første: Frankrike har en ekstrem vertikal distanse (Hofstedes "Power Distance"). Frihet, likhet, og brorskap er ikke helt slik det er. Avstanden mellom de som har makt og de som ikke har, er mye større enn vi tror. I Norge har vi en forventning om å kunne treffe statsministeren på trikken, selv om den nok ikke så reell i praksis lenger. Våre ledere er omtrent som oss. Frankrike er nær motsatt ende av den skalaen.
For det andre: Frankrike er et eksempel på den mindre vakre siden av meritokratiet. På skolen blir de beste elevene fulgt opp, de dårligste ikke. Forskjellen er igjen ganske ekstrem. Er du fra en velsatående eller vellykket familie, starter du lenger frem, og blir ganske sikkert fulgt opp. Vokser du opp i en ghetto/banlieu, har du ikke sjans.
(Så kommer ymse kolonihistorie og rasisme opp og rører rundt litt ekstra, i dagens gryte i hvert fall.)
Så vidt jeg har skjønt er dette lederløse opptøyer. De kan godt ha folk som mer enn gjerne dreper politi om de får sjansen. Lederløst betyr ikke fredeligere i det hele tatt. Ledere bidrar faktisk som oftest til å kontrollere vold, i hvert fall de mer vellykkede.
Redigert av oyvin; 04/07/2023 13:17.