Nerde litt med trening til bikejoring?

Spør her siden dette er en slags terrengsykkelgren.


Bikejoring = sykle som f etter en rask hund i cirka 5 kilometer. Tingen er her at hunden trekker, men jo mer du klarer å bidra inn jo lettere er det for hunden og jo fortere går det totalt. Foregår ikke sjeldent på skistadion-løyper med kneiker, altså er det å kunne gi jernet alt man kan i oppoverbakker og holde momentet oppe på flatene viktig. Nedover så må man kanskje bremse litt for å ikke sykle fortere enn hunden, strikken mellom sykkel og hund skal alltid være stram.

Ritttid er ca 8-10 minutter.

Sesongen for dette er på høsten, så tanken min er å bygge videre på en maratonrittform, og spisse den mer inn i mot å maxe vo2max og anaerob kapasitet. Det er mye ute av setet-jobbing, kneikene her er kanskje bare 20-40 sekunder, så full spurt, så en flate hvor man bør holde terskel eller mer, før man kanskje kan hvile bittelitt i en liten nedoverbakke (svært få sekunder) Det store målet er NM i midten av oktober.

Hva tenker folket her om spesifikk trening til dette? Spissing mot dette? Jeg har tenkt korte intervaller som utfordrer akkurat dette med å veksle mellom anaerobe sone og det å "hvile" litt på terskel, altså 4-5 minutters drag men med mye variasjonen innenfor de minuttene. Merker jeg har mye å gå på akkurat det å gå inn og ut av "spurt" men samtidig holde trykket oppe. Det minner kanskje litt om shorttrack mtp arbeidskrav?

Gjerne konkrete ideer til økter hvis noen har og hvordan jeg skal tenke belastning sånn ellers. Er ganske intensive økter så lurt å være forsiktig med totalt belastning for å holde på freshet i beina.

De årene (rundt 2010) jeg satset mest på snøresykling trente jeg mye intervaller på overfart med ekstra trøkk opp kneiker. Og langturer griserolig. Kun sone 2 i lange motbakker. Overordnet sett var det mye sone 1 og sone 4/5.
Slik jeg husker det gav korte intervaller på flytsti meg mye. Som du skriver, veldig likt kortbane.
Jeg kjenner ikke veldig godt til hvordan Viktor trente da eller trener nå, men han satset bra på rundbane (datidens rundbane minner vel mer om et langt kortbaneritt i dag) rundt 2010 parallelt som han trappet opp hundekjøringa.
Dette var noen år før jeg fylte 30, og nå blir jeg 39 i år. Jeg hadde ikke hatt sjans til å klare et slikt regime nå. Men hvis jeg skulle prøvd måtte det blitt mye trening i sone 1 og sone 4 fra nå og frem til oktober. Og helst litt eksplosiv styrke.
Usikker på hvordan NM løypa blir i detalj, men du kan forvente høy fart og noen kneiker. Mye løs sand. Gjerne verre mot slutten.
Det er viktigere at bikkja tåler mye trening enn deg. Går farta ned 1km/h har du tapt med en gang.
Prøv å få trent mye i krappe svinger i løs sand. Blir det tørt, så blir sanda på Elverum veldig løs.

Jepp, jeg driver med mye langt og rolig, dvs går litt over til en mer byggespesifikk fase nå fordi jeg skal sykle noen få maratonritt for gøy i juli/aug.
Etter det er det spissing mot hundekjøring. Jeg tenker at det blir litt tidlig for meg å kjøre for hardt med sone 4 nå allerede siden jeg skal sykle disse maratonrittene.

Jeg tror Viktor trener mye harde, korte intervaller og har noen ganske bra 5-6 minutters wattverdier sett opp i mot kilo kroppsvekt. Det har aldri vært min styrke, er mer seig, så må nok jobbe en del med vo2 max i div former. Enig med eksplosiv styrke og da også i form av sprintintervaller på terrengsykkelen, rask aksjelerasjon. Sikkert lurt med styrketrening og.

Har syklet på Jømna før, lavterskelritt så kjenner terrenget/underlaget, gleder meg skikkelig for det er morsomt terreng, som sikkert er en fordel med for de med mer sykkelteknisk bakgrunn Trysil skal også ha et lavterskelløp der i september så da blir det en god test av hva som kreves!

Blir spennende med hunden, endelig gammel nok på et NM, og veldig langbeint/rask, men ikke den tyngste, så viktig at jeg ikke er for mye anker på flatene.

Lett hund er absolutt ingen ulempe. Snarere tvert imot. Jeg klarer ikke å komme på noen som har kjørt skikkelig fort i snøresykling i herreklassen med en tung hund. At vi har vært en og annen som har tatt NM medalje bak Viktor med stor/tung hund skyldes for lavt nivå, noe vi har fått merke internasjonalt. Dersom jeg ikke husker feil har alle hundene Viktor og Igor har kjørt skikkelig fort med de siste 10 årene vært tisper på ca 30kg. Lite forbehold om at jeg har fulgt lite med de siste årene.
Sagan har nok vært et unntak i dameklassen når Linn har brukt ham.
Små tisper er en drøm å sykle med. De bare flyter av gårde uten at det røsker i styret ut av svingene. De blir aldri slitne eller stive. Man må bare ha gjort litt jobb selv.
Med din bakgrunn innen enduro og rundbane er det bare å holde strikken litt stram slik at hunden har litt å jobbe mot og legger seg skikkelig på. Det skaper selvtillit og fart hos hunden

Det som jeg syntes er litt fascinerende med denne sporten er kombinasjonen dyr- menneske og egenskapene man spiller på

Jeg er lang og normalt bygget, så derfor ikke den letteste dama i feltet. Jeg tror vekt-ratio mellom rytter og hund for noen er 50/50 eller til og med i noen tilfeller at hunden veier godt over halvparten av rytter (uten sykkel da) Det er klart en sterk og kraftfull hund sikkert hjelper mer til i en oppoverkneik enn det min greier siden han er lett (nær 30 kilo nå) og jeg veier mer enn dobbelt så mye. Så derfor er jeg opptatt av at jeg må være sykt spurt-sterk opp kneikene, jeg må på en måte ta hver kneik som om det er sluttspurten men samtidig ha kapasitet til å gi på mye på flata etter....

Så fortsatt hvis noen, som ikke nødvendigvis har innspill til selve sporten, så tar jeg gjerne imot tips til hvordan tune inn kapasitet til å spurte i korte kneiker og fortsatt greie å holde trykket oppe hvis det feks er en flate etter. Det vil jo selvsagt ikke være full spurt for det er vel en slags fysisk umulighet å gi alt i en oppover kneik og fortsatt kunne fortsette (anaerobisk max har vel en slags fysisk begrensing, hvor det tar noen minutter å hente seg inn? ) men jeg føler hele dette området hvor man jobber mye anerobisk og aerobisk er litt mystisk for meg

Jeg vil jo automatisk tenke at her skal det være mye terskeltrening, når jeg hører konkurransetid og det jeg oppfatter som arbeidskrav. Litt lett å tenke retning Ingebriktsen egentlig, selv om de løper, men jeg tror det er noen prinsipper og viktigheten av en aerob kapasitet som er essensiell her for å i det hele tatt kunne guffe på i kneikene og samtidig ligger tett oppunder terskel kort tid etterpå.

Terskeltrening er ikke det jeg tenker på etter å ha lest Siljes beskrivelser.
Jeg tenker kraft og evne til å tåle laktat. Det er fint med terskel, men det er det over hun trenger.

Overganger er en av mine svakheter om dagen. Jeg tåler bakker, men sliter med fart på flatene. Om enn i lengre tidsrom enn Silje. Derfor har jeg flyttet en del intervaller til flate drag. Det har virket før, og jeg håper at det vil hjelpe igjen.

Var jeg deg Silje ville jeg funnet akkurat en sånn kneik med flate etterpå og kjørt intervallene mine der.
Ikke veldig smart, og ikke veldig nerdete, men simulerer det du trenger i konkurranse.


LaraB

Er ikke nettopp det essensen av terkseltrening, tåle laktat ved å trene rett oppunder terskel, samt det å bygge en stor aearob base som gjør at det på toppen kan bygges?

Mulig vi ser på terskeltrening litt forskjellig?

Når jeg var i treningspanelet i terrengsykkel ble vi utsatt for evangeliet om at laktat skulle man unngå for en hver pris. Litt som løpere på den tida. Trene rett under terskel for å heve terskel passer bra så lenge konkurransene går i nokså jevnt tempo. Jeg for min del ble god til å kjøre fort på grus til Kikut for eksempel. Men tilnærmet håpløs til xc-ritt der veldig mye handler om å kunne bruke masse krefter en kort tid, for å ta seg inn igjen. Jeg sier ikke at ikke at en stor base ikke er lurt.

Laktattoleranse er trenbart og unngår man det som ved trening under terskel utvikler man ikke den delen. Men jeg skal ikk vikle meg inn i mer treningslære, som jeg ikke er altfor god i.


LarsB

Jeg tror jeg er genetisk skrudd sammen for å kunne jobbe ganske jevnt hardt over lang tid, men dauer hvis det må et rykk til. Denne terskelen kan og bør selvsagt heves en god del og det jobber jeg med nå inn mot mini-rittsesongen min i juli/aug (maraton) men det er som du LarsB sier, evnen til tåle noen overdrag.... den må utvikles. Håper jeg! Håper på å kunne vedlikeholde terskelen og bygge anaerobisk kapasitet oppå dette igjen på et vis siden bikejoringsesongen starter slutten av september
Flate drag er noe av det vondeste jeg gjør, så derfor bør jeg nok gjøre mer av det. Veldig god ide å finne bakker hvor man må stå på og aksellere over toppen og fortsette hardt

Hvis du klarer å trå mange watt på terskel, så skal det ikke så mange ekstra watt til for å komme langt opp i bakken. Det meste handler om å bevare farta inn i bakken og øke over bakketoppen.
Fra august til slutten av september går tiden fort, så i den perioden er det viktig å dyrke det du allerede er god på